Verse 12
Når de rettferdige triumferer, er det stor herlighet, men når de onde reiser seg, må folk søke skjul.
Quality Checks
- Oversettelseskvalitet - Utmerket
Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.
- Språkflyt - Utmerket
Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.
Other Translations
GT, oversatt fra Hebraisk
Når de rettferdige triumferer, er det stor herlighet, men når de onde får makt, vil folk søke skjul.
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Når rettferdige mennesker fryder seg, er det stor herlighet; men når de onde reiser seg, skjuler en mann seg.
Norsk King James
Når de rettferdige gleder seg, er det stor ære; men når de onde reiser seg, skjuler folk seg.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Når de rettferdige gleder seg, er det stor ære, men når de ugudelige reiser seg, må folk skjule seg.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Når de rettferdige trives, er det stor prakt, men når de onde reiser seg, gjelder det å skjule seg.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Når de rettferdige jubler, er det stor herlighet, men når de onde reiser seg, skjuler folk seg.
o3-mini KJV Norsk
Når de rettferdige gleder seg, åpenbares stor herlighet; men når de onde råder, blir mennesker holdt skjult.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Når de rettferdige jubler, er det stor herlighet, men når de onde reiser seg, skjuler folk seg.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Når de rettferdige gleder seg, er det herlighet i overflod, men når de onde får makt, må folk gjemme seg.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
When the righteous triumph, there is great glory, but when the wicked rise, people hide themselves.
biblecontext
{ "verseID": "Proverbs.28.12", "source": "בַּעֲלֹ֣ץ צַ֭דִּיקִים רַבָּ֣ה תִפְאָ֑רֶת וּבְק֥וּם רְ֝שָׁעִ֗ים יְחֻפַּ֥שׂ אָדָֽם׃", "text": "*ba'ălōṣ* *ṣaddîqîm* *rabbāh* *ṯip̄'āreṯ* *ûḇəqûm* *rəšā'îm* *yəḥuppāś* *'āḏām*", "grammar": { "*ba'ălōṣ*": "preposition + Qal infinitive construct - when rejoice", "*ṣaddîqîm*": "adjective, masculine plural - righteous ones", "*rabbāh*": "adjective, feminine singular - great/much", "*ṯip̄'āreṯ*": "noun, feminine singular - glory/beauty/splendor", "*ûḇəqûm*": "conjunction + preposition + Qal infinitive construct - and when rise", "*rəšā'îm*": "adjective, masculine plural - wicked ones", "*yəḥuppāś*": "Pual imperfect, 3rd person masculine singular - is searched for/is hidden", "*'āḏām*": "noun, masculine singular - man/mankind" }, "variants": { "*ba'ălōṣ*": "when rejoice/when exult/when triumph", "*ṣaddîqîm*": "righteous ones/just ones", "*rabbāh*": "great/much/abundant", "*ṯip̄'āreṯ*": "glory/beauty/splendor", "*ûḇəqûm*": "and when rise/and when stand", "*rəšā'îm*": "wicked ones/evil ones", "*yəḥuppāś*": "is searched for/is hidden/must hide himself", "*'āḏām*": "man/person/people" } }
Original Norsk Bibel 1866
Naar Retfærdige fryde sig, (da er der) stor Ære, men naar Ugudelige opstaae, skal man lede efter Folk.
King James Version 1769 (Standard Version)
When righteous men do rejoice, there is great glory: but when the wicked rise, a man is hidden.
KJV 1769 norsk
Når rettferdige mennesker gleder seg, er det stor ære; men når de onde reiser seg, gjemmer folk seg.
KJV1611 - Moderne engelsk
When righteous men rejoice, there is great glory, but when the wicked rise, a man hides himself.
King James Version 1611 (Original)
When righteous men do rejoice, there is great glory: but when the wicked rise, a man is hidden.
Norsk oversettelse av Webster
Når de rettferdige seirer, er det stor heder, men når de onde stiger, gjemmer folk seg.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Når de rettferdige fryder seg, er æren stor, men når de onde står frem, er folk redde.
Norsk oversettelse av ASV1901
Når de rettferdige seirer, er det stor ære; men når de onde stiger opp, skjuler folk seg.
Norsk oversettelse av BBE
Når de rettferdige lykkes, er det stor ære; men når de onde blir opphøyet, skjuler folk seg.
Coverdale Bible (1535)
When rightuous men are in prosperite, the doth honoure florish: but when the vngodly come vp, ye state of men chaungeth.
Geneva Bible (1560)
When righteous men reioyce, there is great glory: but when the wicked come vp, the man is tried.
Bishops' Bible (1568)
When righteous men do reioyce, there is great glory: but when the wicked come vp, the man is tryed.
Authorized King James Version (1611)
¶ When righteous [men] do rejoice, [there is] great glory: but when the wicked rise, a man is hidden.
Webster's Bible (1833)
When the righteous triumph, there is great glory; But when the wicked rise, men hide themselves.
Young's Literal Translation (1862/1898)
In the exulting of the righteous the glory `is' abundant, And in the rising of the wicked man is apprehensive.
American Standard Version (1901)
When the righteous triumph, there is great glory; But when the wicked rise, men hide themselves.
Bible in Basic English (1941)
When the upright do well, there is great glory; but when evil-doers are lifted up, men do not let themselves be seen.
World English Bible (2000)
When the righteous triumph, there is great glory; but when the wicked rise, men hide themselves.
NET Bible® (New English Translation)
When the righteous rejoice, great is the glory, but when the wicked rise to power, people are sought out.
Referenced Verses
- Ordsp 29:2 : 2 Når de rettferdige blir mange, gleder folket seg, men når en ugudelig hersker, sukker folket.
- Ordsp 11:10 : 10 Når det går godt for de rettferdige, gleder byen seg; når de ugudelige går til grunne, er det jubelrop.
- Ordsp 28:28 : 28 Når de onde reiser seg, skjuler folk seg, men når de går til grunne, øker de rettferdige.
- Fork 10:5-6 : 5 Det er en urett jeg har sett under solen, som en feiltakelse utgått fra herskeren. 6 Dårskap er satt på høye plasser, mens rike sitter i ydmykhet.
- Fork 10:16 : 16 Ve deg, land, når din konge er et barn og dine fyrster spiser om morgenen.
- Jer 5:1 : 1 Gå rundt i Jerusalems gater, se dere om og merk dere godt. Søk på torgene om dere finner en mann som gjør rettferdighet og søker trofasthet, så vil jeg tilgi byen.
- Jer 36:26 : 26 Kongen beordret Jerahmeel, kongens sønn, Seraia, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å gripe Baruk, sekretæren, og profeten Jeremia, men Herren hadde gjemt dem.
- 1 Sam 24:11 : 11 Denne dagen har dine øyne sett at Herren i dag har gitt deg i mine hender i hulen. Noen ba meg om å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
- 1 Kong 17:3-9 : 3 Gå herfra og dra østover. Gjem deg ved bekken Kerit, som ligger øst for Jordan. 4 Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge deg der. 5 Så gikk han av sted og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk og bodde ved bekken Kerit, som ligger øst for Jordan. 6 Ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen og om kvelden, og han drakk av bekken. 7 Men etter en tid tørket bekken ut, for det hadde ikke falt regn i landet. 8 Herrens ord kom til ham, 9 og sa: 'Reis deg, gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har befalt en enke der å forsørge deg.' 10 Så reiste han seg og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved. Han ropte til henne og sa: 'Hent litt vann til meg i en skål, så jeg kan drikke.' 11 Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med et stykke brød til meg.' 12 Hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke en kake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Se, jeg har samlet noen få vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.' 13 Elia sa til henne: 'Frykt ikke. Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg og kom ut med den til meg. Deretter kan du lage noe til deg og din sønn.' 14 For så sier Herren, Israels Gud: 'Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke minke, før den dag Herren sender regn over jorden.' 15 Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Så hadde hun, han og hele hennes hus mat i en lang tid. 16 Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken minket ikke, som Herrens ord gjennom Elia hadde sagt. 17 Etter disse hendelsene, ble sønnen til kvinnen, husfruen, svært syk. Han ble så syk at det ikke fantes pust igjen i ham. 18 Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet hit for å minne meg om min synd og drepe min sønn?' 19 Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Og han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet der han bodde, og la ham på sin seng. 20 Han ropte til Herren og sa: 'Herre, min Gud, har du også gjort denne enken, som jeg bor hos, ondt ved å la hennes sønn dø?' 21 Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: 'Herre, min Gud, la barnets sjel vende tilbake til ham.' 22 Og Herren hørte Elias rop. Barnets sjel vendte tilbake, og han levde. 23 Elia tok barnet, bar det ned fra rommet i øverste etasje og ga ham tilbake til sin mor. Elia sa: 'Se, din sønn lever.' 24 Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'
- 1 Kong 18:13 : 13 Har det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg gjemte hundre av Herrens profeter, femti mann i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
- 1 Kong 19:3 : 3 Elia ble redd, stod opp og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.
- 1 Krøn 15:25-28 : 25 Så dro David og Israels eldste og lederne av tusen mann av sted for å føre Herrens paktens ark opp fra Obed-Edoms hus med glede. 26 Da Gud hjalp levittene som bar Herrens paktens ark, ofret de sju okser og sju værer. 27 David var kledd i en kappe av fint lin, og det var også alle levittene som bar arken, sangerne og Kenanja, leder for sangen. David hadde også en efod av lin på seg. 28 Så førte hele Israel Herrens paktens ark opp med rop og lyden av horn, trompeter, cymbaler, harper og lyres.
- 1 Krøn 16:7-9 : 7 Den dagen la David for første gang ansvaret på Asaf og hans brødre for å takke Herren. 8 Takk Herren, påkall hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkeslagene. 9 Syng for ham, lovsyng ham, tal om alle hans underfulle gjerninger. 10 Lovpris hans hellige navn. La hjertet glede seg hos dem som søker Herren. 11 Søk Herren og hans kraft, søk alltid hans ansikt. 12 Kom i hu de underfulle gjerninger han har gjort, hans under og hans dommer. 13 Dere, Israels ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte. 14 Han er Herren vår Gud, hans dommer gjelder over hele jorden. 15 Kom evig i hu hans pakt, ordet han stadfestet for tusen slektsledd. 16 Pakten han sluttet med Abraham, og hans ed til Isak. 17 Han reiste den som en forskrift for Jakob, som en evig pakt for Israel. 18 Han sa: 'Jeg vil gi deg Kanaans land som arvedel.' 19 Da dere var få i antall, ja, svært få, og fremmede der. 20 De vandret fra folk til folk, fra ett rike til et annet. 21 Han tillot ikke noen å undertrykke dem, og han refset konger for deres skyld: 22 Rør ikke mine salvede, gjør ikke mine profeter noe ondt. 23 Syng for Herren, hele jorden, forkynn hans frelse fra dag til dag. 24 Fortell om hans herlighet blant nasjonene, om hans under blant alle folk. 25 For stor er Herren og høyest lovsang verdig, fryktinngytende er han over alle guder. 26 For alle folkeslagenes guder er avguder, men Herren har skapt himmelen. 27 Høyhet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted. 28 Gi Herren, alle slekter og folk, gi Herren ære og kraft. 29 Gi Herren den ære hans navn skal ha, bring offergaver og kom fremfor ham, tilbe Herren i hellig prakt. 30 Skjelv for hans åsyn, hele jorden. Ja, verden står fast og rokkes ikke. 31 La himlene glede seg og jorden juble, og la dem si blant nasjonene: 'Herren er Konge!' 32 Havet bruse og det som fyller det, marken juble og alt som er derpå. 33 Da skal skogens trær fryde seg for Herrens åsyn, for han kommer for å dømme jorden. 34 Takke Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evig. 35 Si: 'Frels oss, vår frelses Gud, og samle oss og fri oss fra folkeslagene, at vi kan takke ditt hellige navn, og prise deg med lovsang.' 36 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og alt folket sa: 'Amen!' og priste Herren.
- 1 Krøn 29:20-22 : 20 David sa til hele forsamlingen: «Pris nå Herren deres Gud.» Og hele forsamlingen priste Herren, sine fedres Gud, og de bøyde seg ned og tilba Herren og kongen. 21 Neste dag ofret de slaktoffer til Herren og ofret brennoffer til Herren: tusen okser, tusen værer, tusen lam og deres drikkoffer samt slaktoffer i stor mengde for hele Israel. 22 De spiste og drakk med stor glede for Herrens ansikt på den dagen. Og de gjorde Salomo, Davids sønn, til konge for andre gang, og salvet ham for Herren som høvding og Salomo som prest.
- 2 Krøn 7:10 : 10 Den tjuetredje dagen i den sjuende måneden sendte han folket av sted til sine hjem, glade og med hjerte fylt av godhet for alt det Herren hadde gjort mot David og Salomo og sitt folk Israel.
- 2 Krøn 30:22-27 : 22 Hizkija talte vennlig til alle levittene som viste stor forståelse i Herrens tjeneste. Så feiret de høytiden i syv dager og ofret fredsoffer og priste Herren, sine fedres Gud. 23 Hele forsamlingen besluttet å holde høytiden i ytterligere syv dager, og de holdt den syv dager til med glede. 24 Hizkija, Judas konge, ga forsamlingen tusen okser og syv tusen sauer, og høvdingene ga også til forsamlingen tusen okser og ti tusen sauer. Et stort antall prester innviet seg da. 25 Hele Judas forsamling gledet seg, sammen med prestene og levittene og alle som var kommet fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land og de som bodde i Juda. 26 Det var stor glede i Jerusalem, for siden dagene til Salomo, Davids sønn, Israels konge, hadde det ikke vært slik i Jerusalem. 27 Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og deres bønn ble hørt, og deres bønner nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.
- Est 8:15-17 : 15 Mordekai gikk ut fra kongens nærvær kledd i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur. Borgen Susan jublet og var glad. 16 For jødene var det lys, glede, fryd og ære. 17 Og i hver provins og i hver by, overalt hvor kongens ord og hans lov kom, var det glede og fryd blant jødene, fest og en god dag. Og mange blant folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde falt på dem.
- Job 29:11-20 : 11 For når øret hørte meg, priste det meg, og når øyet så meg, vitnet det om meg. 12 Fordi jeg reddet den fattige som ropte om hjelp, og den foreldreløse som ingen hjelper hadde. 13 Den døendes velsignelse kom over meg, og jeg gjorde enkers hjerter jublende. 14 Jeg kledte meg i rettferdighet, og det dekket meg; min rettferdighet var som en kappe og et hodeplagg. 15 Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme. 16 Jeg var en far for de fattige, og den ukjente sak gransket jeg. 17 Jeg knuste tenner på den urettferdige og tok byttet fra hans kjever. 18 Da sa jeg: 'Jeg skal dø i mitt rede, og jeg skal ha dager mange som sanden.' 19 Mine røtter vil strekke seg til vannet, og doggen vil ligge hele natten på mine grener. 20 Min ære vil alltid fornye seg, og min bue vil forsterke seg i min hånd.