Verse 59

Du så, Herre, hvor urettferdigheten overveldet meg, døm min sak.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 26:1 : 1 Døm meg, Herre, for jeg har vandret i min uskyld, jeg har stolt på Herren uten å vakle.
  • Sal 35:23 : 23 Våkn opp, stå opp til min rettsak, min Gud og Herre, til min forsvar.
  • Sal 43:1 : 1 Døm meg, Gud, før min sak mot et ugudelig folk, frels meg fra bedragersk og ond mann.
  • Jer 11:19-21 : 19 Men jeg var som et tamt lam som ble ført til slakting, og jeg visste ikke at de tenkte onde tanker mot meg: «La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss avskjære det fra de levendes land så navnet ikke lenger blir husket.» 20 Men Herren, hærskarenes Gud, dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte. Jeg vil se hevn over dem, for til deg har jeg kunngjort min sak. 21 Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker å ta ditt liv og sier: «Du skal ikke profetere i Herrens navn, for at du ikke skal dø for vår hånd.»
  • Jer 15:10 : 10 Ved meg, min mor, for at du fødte meg som en mann for strid og kamp for hele landet. Jeg har ikke gitt lån, de har ikke lånt meg noe, og likevel forbanner alle meg.
  • Jer 18:18-23 : 18 De sa: Kom, la oss legge en plan mot Jeremia. For det vil ikke mangle lov fra presten, råd fra den vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke høre på hvert ord han sier. 19 Gi akt, Herre, på meg, og lytt til mine fienders røst. 20 Blir det gjengjeldt ondt for godt? For de har gravd en grav for meg. Husk at jeg sto for ditt ansikt for å tale godt for dem, for å vende din vrede bort fra dem. 21 Derfor, overgi deres barn til sulten og la dem falle for sverdet. Må deres koner bli enker og barnløse, og deres menn føle sverdet i døden. Må deres unge menn bli slått ned med sverdet i krigen. 22 La et rop bli hørt fra deres hus, når du plutselig fører en hær mot dem. For de har gravd en grav for å fange meg og lagt feller under mine føtter. 23 Men du, Herre, vet alt om deres planer mot meg for å ta mitt liv. Tilgi ikke deres ondskap og slett ikke ut deres synd fra ditt ansikt. La dem snuble foran deg. I din vrede, håndter dem.
  • Jer 20:7-9 : 7 Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn jeg, og du vant. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle spotter meg. 8 For hver gang jeg taler, må jeg rope, må jeg rope ut vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg hele dagen. 9 Men hvis jeg sier: «Jeg vil ikke nevne ham eller tale mer i hans navn,» blir ordet hans som en brennende ild i mitt hjerte, innestengt i min kropp. Jeg blir trett av å holde det tilbake, og jeg kan ikke. 10 For jeg har hørt mange snakke ondt om meg, om frykt fra alle kanter: «Anklag ham! Vi skal anklage ham!» Alle som er i fred med meg, venter på at jeg skal falle. «Kanskje han vil la seg forføre, så vi kan overvinne ham og ta vår hevn over ham.»
  • Jer 37:1-9 : 1 Da ble Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda i stedet for Konja, sønn av Jojakim, som ble innsatt av Nebukadnesar, kongen av Babylon. 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte på Herrens ord som Jeremias profeten talte. 3 Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til Jeremias profeten og sa: «Be for oss til Herren vår Gud.» 4 Jeremias gikk fortsatt fritt blant folket og var ikke satt i fengsel. 5 Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt, og da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, fikk høre om dem, trakk de seg tilbake fra Jerusalem. 6 Da kom Herrens ord til Jeremias, profeten: 7 «Så sier Herren, Israels Gud: Dette skal dere si til kongen av Juda, som sendte dere til meg for å spørre meg: Faraos hær, som dro ut for å hjelpe dere, vender tilbake til sitt eget land, Egypt. 8 Kaldeerne skal komme tilbake, kjempe mot denne byen, innta den og brenne den ned. 9 Så sier Herren: Bedra ikke dere selv ved å si: 'Kaldeerne vil dra bort fra oss,' for de vil ikke dra bort. 10 Selv om dere slo hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, slik at bare sårede menn blir igjen, vil disse reise seg i sine telt og brenne byen ned. 11 Da kaldeerhæren trakk seg tilbake fra Jerusalem på grunn av faraos hær, 12 forlot Jeremias Jerusalem for å dra til Benjamins land for å ta sitt folk der. 13 Men da han kom til Benjamins port, var der en vaktkommandant ved navn Jeria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep Jeremias profeten og sa: «Du vil rømme til kaldeerne!» 14 Jeremias svarte: «Det er løgn! Jeg vil ikke rømme til kaldeerne.» Men Jeria hørte ikke på ham, og Jeria grep Jeremias og førte ham til høvdingene. 15 Høvdingene ble sinte på Jeremias, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, et sted som var gjort om til fengsel. 16 Så da Jeremias kom inn i brønnhuset og i cellene, satt han der i mange dager. 17 Kong Sidkia sendte bud etter ham og spurte ham hemmelig i slottet: «Er det noe ord fra Herren?» Jeremias svarte: «Ja, du skal bli overgitt i kongen av Babylons hånd.» 18 Jeremias sa også til kong Sidkia: «Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere, eller dette folket, siden dere har kastet meg i fengsel? 19 Hvor er profetene deres nå, de som profeterte for dere og sa: 'Kongen av Babylon vil ikke komme mot dere eller mot dette landet.'? 20 Så hør nå, min herre kongen: La min bønn få nåde for ditt ansikt, og send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, for jeg kommer til å dø der. 21 Kong Sidkia gav da ordre om at Jeremias skulle settes på vaktgården og få en brødmatom daglig fra bakernes gate inntil alt brødet i byen var oppbrukt. Og slik ble Jeremias værende på vaktgården.
  • Sal 35:1 : 1 Herre, strid mot dem som strider mot meg, kjemp mot dem som kjemper mot meg.
  • 1 Mos 31:42 : 42 Hvis ikke min far Abrahams Gud og Isaks frykt hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg avsted tomhendt. Gud har sett min nød og mine henders arbeid og irettesatt deg i natt."
  • Sal 9:4 : 4 Når mine fiender trekker seg tilbake, snubler de og går til grunne for ditt åsyn.