Verse 2
Så sier Herren: I ørkenen fant folket nåde, de som overlevde sverdet. Israel leter etter fred.
Quality Checks
- Oversettelseskvalitet - God
Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.
- Språkflyt - God
Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.
- Forståelsesgrad - Utmerket
Veldig lett å forstå, uten uklare deler.
- Moderne språkbruk - Moderne
Språkbruken er moderne og oppdatert.
- Bibelske konsepter - God
De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.
- Flyt med omliggende vers - God
Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.
Other Translations
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen, Israel, da jeg førte ham til hvile.
Norsk King James
Så sier Herren: Folket som ble etterlatt etter sverdet, fant nåde i ørkenen; selv Israel, da jeg dro for å la ham hvile.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Så sier Herren: Et folk som har overlevd sverdet, har funnet nåde i ørkenen, nemlig Israel, da jeg gikk for å gi dem hvile.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, har funnet nåde i ørkenen; Israel går for å få ro.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.
o3-mini KJV Norsk
Slik sier HERREN: De folkeslag som overlevde sverdet, fant nåde i ødemarken; selv Israel, da jeg lot ham hvile.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Så sier Herren: Nåden ble funnet i ørkenen av et folk som var reddet fra sverdet. Han førte Israel til ro.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
This is what the LORD says: The people who survived the sword found grace in the wilderness as Israel journeyed to find rest.
biblecontext
{ "verseID": "Jeremiah.31.2", "source": "כֹּ֚ה אָמַ֣ר יְהוָ֔ה מָצָ֥א חֵן֙ בַּמִּדְבָּ֔ר עַ֖ם שְׂרִ֣ידֵי חָ֑רֶב הָל֥וֹךְ לְהַרְגִּיע֖וֹ יִשְׂרָאֵֽל׃", "text": "Thus *ʾāmar* *YHWH*, *māṣāʾ* *ḥēn* in the *midbār* *ʿam* *śərîdê* *ḥāreb*, *hālôk* to cause *hargîʿô* *Yiśrāʾēl*.", "grammar": { "*ʾāmar*": "verb, qal perfect, 3rd person masculine singular - he said", "*YHWH*": "proper noun - the LORD/Yahweh", "*māṣāʾ*": "verb, qal perfect, 3rd person masculine singular - he found", "*ḥēn*": "noun, masculine singular - grace/favor", "*midbār*": "noun, masculine singular - wilderness/desert", "*ʿam*": "noun, masculine singular construct - people", "*śərîdê*": "noun, masculine plural construct - survivors/remnant", "*ḥāreb*": "noun, feminine singular - sword", "*hālôk*": "verb, qal infinitive absolute - going/walking", "*hargîʿô*": "verb, hiphil infinitive construct with 3rd person masculine singular suffix - to give rest to him", "*Yiśrāʾēl*": "proper noun - Israel" }, "variants": { "*ḥēn*": "grace/favor/kindness", "*midbār*": "wilderness/desert/wasteland", "*śərîdê*": "survivors/remnant/those who escaped", "*ḥāreb*": "sword/warfare/destruction", "*hālôk*": "going/walking/proceeding", "*hargîʿô*": "to give rest to/to cause to rest/to find repose" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ødemarken. Israel skal finne hvile.
Original Norsk Bibel 1866
Saa sagde Herren: Et Folk, som er de Overblevne fra Sværd, har fundet Naade i Ørken, (nemlig) Israel, (da jeg) gik at skaffe ham Hvile.
King James Version 1769 (Standard Version)
Thus saith the LORD, The people which were left of the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
KJV 1769 norsk
Så sier Herren: Folket som overlevde sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, når jeg førte ham til hvile.
KJV1611 - Moderne engelsk
Thus says the LORD, The people who survived the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to give him rest.
King James Version 1611 (Original)
Thus saith the LORD, The people which were left of the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Norsk oversettelse av Webster
Så sier Herren, Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ørkenen; selv Israel, da jeg kom for å gi ham hvile.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Så sier Herren: I ødemarken har folket som unnslapp sverdet funnet nåde; Israel skal få hvile.
Norsk oversettelse av ASV1901
Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ørkenen; Israel, da jeg lot ham hvile.
Norsk oversettelse av BBE
Herren har sagt: Nåde kom til et folk i ødemarken som ble holdt trygt fra sverdet, til og med Israel på vei til sitt hvilested.
Coverdale Bible (1535)
Thus saieth the LORDE: The people of Israel which escaped in ye wildernes from the swearde, founde grace to come in to their rest.
Geneva Bible (1560)
Thus saith the Lord, The people which escaped the sworde, founde grace in the wildernes: he walked before Israel to cause him to rest.
Bishops' Bible (1568)
Thus saith the Lord: The people of Israel which escaped in the wildernesse from the sworde, founde grace to come into their rest.
Authorized King James Version (1611)
Thus saith the LORD, The people [which were] left of the sword found grace in the wilderness; [even] Israel, when I went to cause him to rest.
Webster's Bible (1833)
Thus says Yahweh, The people who were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Young's Literal Translation (1862/1898)
Thus said Jehovah: Found grace in the wilderness Hath a people remaining from the sword Going to cause it to rest -- Israel.
American Standard Version (1901)
Thus saith Jehovah, The people that were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Bible in Basic English (1941)
The Lord has said, Grace came in the waste land to a people kept safe from the sword, even to Israel on the way to his resting-place.
World English Bible (2000)
Thus says Yahweh, The people who were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
NET Bible® (New English Translation)
Israel Will Be Restored and Join Judah in Worship The LORD says,“The people of Israel who survived death at the hands of the enemy will find favor in the wilderness as they journey to find rest for themselves.
Referenced Verses
- Sal 95:11 : 11 Så jeg sverget i min harme: De skal ikke komme inn i min hvile!
- 4 Mos 10:33 : 33 Så de dro fra Herrens fjell, en tre dagers reise, og Herrens paktsark dro foran dem for å finne et sted for hvile.
- 5 Mos 1:33 : 33 som gikk foran dere på veien for å utforske et sted å sette opp leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
- 5 Mos 2:7 : 7 For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt håndverk; han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.
- 5 Mos 8:2-3 : 2 Husk veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen. Dette har vært for å ydmyke deg og teste deg, og for å se hva som bor i ditt hjerte, om du virkelig vil følge hans bud. 3 Han ydmyket deg, lot deg sulte og ga deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente. Dette skulle lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
- 5 Mos 8:16 : 16 Han ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente. Dette skulle ydmyke og prøve deg, så han senere kunne vise deg sin godhet.
- 5 Mos 12:9 : 9 For dere har ikke kommet til hvile og til den arven som Herren deres Gud gir dere.
- Neh 9:12-15 : 12 Med en skystøtte ledet du dem om dagen og med en ildstøtte om natten for å opplyse veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet, talte med dem fra himmelen og ga dem rettferdige forskrifter og sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du kunngjorde dem din hellige sabbat og ga dem bud, forskrifter og en lov gjennom din tjener Moses. 15 Brød fra himmelen ga du dem til å stille deres hunger, og vann fra klippen lot du renne til deres tørst. Du bød dem å dra inn og ta det landet i eie som du med løftet hånd hadde sverget å gi dem.
- Sal 78:14-16 : 14 Om dagen ledet han dem med skyer, og hele natten med ildens lys. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra dype avgrunner. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann flyte ned som elver.
- Sal 78:23-29 : 23 Men han befalte skyene der oppe; og himmelens dører åpnet han. 24 Han lot manna regne over dem til å spise, og han ga dem korn fra himmelen. 25 Englebrød spiste mennesker; han sendte dem reisemat til det fulle. 26 Han lot østenvinden fare hen over himmelen og førte sørvinden an med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt omkring deres boliger. 29 De åt og ble rikelig forsynt; han skaffet dem det de lengtet etter.
- Sal 78:52 : 52 Han førte sitt folk ut som en saueflokk, han ledet dem som en saueflokk gjennom ørkenen.
- 2 Mos 1:16 : 16 Og han sa: «Når dere hjelper de hebraiske kvinnene under fødsler, hvis det er en gutt, skal dere drepe ham, men hvis det er en jente, skal hun få leve.»
- 2 Mos 1:22 : 22 Da befalte farao til hele sitt folk: «Kast alle guttebarn som blir født i Nilen, men la alle jentebarn leve!»
- 2 Mos 2:23 : 23 Lang tid senere døde kongen i Egypt. Sønner av Israel sukket under trelldommen og ropte. Deres klagerop steg opp til Gud på grunn av trelldommen.
- 2 Mos 5:21 : 21 De sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme dere, for dere har gjort oss til mål for Faraos og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
- 2 Mos 12:37 : 37 Så brøt Israels barn opp fra Ramses til Sukkot, omtrent seks hundre tusen menn til fots, foruten kvinner og barn.
- 2 Mos 14:8-9 : 8 Herren forherdet hjertet til farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene, som dro ut med løftet hånd. 9 Egypterne, alle faraos hester og vogner, ryttere og hær forfulgte dem og nådde dem da de slo leir ved havet, ved Pi-Hahirot, foran Baal Sefon. 10 Da farao nærmet seg, så israelittene egypterne som kom etter dem, og de ble svært redde, og de ropte til Herren. 11 De sa til Moses: 'Var det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du førte oss ut for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?' 12 Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å være slaver for egypterne enn å dø i ørkenen.'
- 2 Mos 15:9-9 : 9 Fienden sa: 'Jeg skal forfølge, jeg skal innhente, jeg skal dele byttet. Min sjel skal mettes på dem. Jeg vil trekke sverdet; min hånd skal drive dem bort.' 10 Du blåste med din pust, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.
- 2 Mos 17:8-9 : 8 Da kom Amalek og angrep Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: 'Velg ut noen menn for oss og gå ut og kjemp mot Amalek. I morgen vil jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden.' 10 Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham og kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp til toppen av høyden. 11 Så lenge Moses hevet hånden, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket. 12 Da Moses' hender ble tunge, tok de en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hender hans, en på hver side. Slik holdt de hans hender oppe til solen gikk ned. 13 Josva beseiret Amalek og hans folk med sverdet.
- 2 Mos 33:14 : 14 Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet."
- 4 Mos 14:20 : 20 Da sa Herren: «Jeg har tilgitt, som du ba om.
- 5 Mos 1:30 : 30 Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt foran deres øyne.
- Sal 105:37-43 : 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen svake blant hans stammer. 38 Egypt gledet seg da de dro ut, for frykten for dem hadde falt over dem. 39 Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å lyse opp natten. 40 Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelens brød. 41 Han åpnet klippen, og det flommet vann, og det rant som en elv i ørkenen. 42 For han husket sitt hellige løfte, Abraham sin tjener. 43 Han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel.
- Sal 136:16-24 : 16 Den som førte sitt folk gjennom ørkenen, for hans trofasthet varer evig. 17 Den som overvant store konger, for hans trofasthet varer evig. 18 Og drepte mektige konger, for hans trofasthet varer evig. 19 Den som nedla Sihon, amorittenes konge, for hans nåde varer evig. 20 Og til Og, kongen av Basan, for hans trofasthet varer evig. 21 Den som ga deres land som arv, for hans trofasthet varer evig. 22 Som arv til Israel, hans tjener, for hans trofasthet varer evig. 23 Den som husket oss i vår nedverdigelse, for hans trofasthet varer evig. 24 Og reddet oss fra våre fiender, for hans nåde varer evig.
- Jes 63:7-9 : 7 Jeg vil minnes Herrens miskunnhet og prise Herren for alt det gode han har gjort for oss, for hans overveldende kjærlighet mot Israels hus, som han har vist i sin barmhjertighet og alle sine nådegaver. 8 Han sa: 'Uten tvil er dette mitt folk, barn som alltid vil være trofast mot meg.' Så ble han deres frelser. 9 I all deres nød var han i nød, og hans engel frelste dem. I sin kjærlighet og med sin medfølelse løste han dem, han bar dem opp og støttet dem gjennom alle tider. 10 Men de gjorde opprør og fornærmet hans Hellige Ånd. Derfor ble han en fiende for dem og kjempet imot dem. 11 Da mintes han sine folks dager, fra gammelt av: 'Hvor er han som førte dem opp av havet, som en hyrde for sin hjord? Hvor er han som satte sin Hellige Ånd blant dem?' 12 Han som ledet dem ved Moses’ hånd og med sin sterke arm, da han delte vannet for dem for å gi dem et varig minne? 13 Han som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, og sørget for at de ikke falt. 14 Som en hest i dalen, hvilte Herrens Ånd over dem. Slik ledet du ditt folk for å ære ditt navn.
- Jer 2:2 : 2 Gå og forkynn i Jerusalems ører og si: "Slik sier Herren: Jeg husker din ungdoms kjærlighet, din brudetids hengivenhet, da du fulgte meg gjennom ørkenen, i et fruktbart land."
- Esek 20:14-17 : 14 Men jeg handlet for mitt eget navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges blant folkene jeg hadde ført dem ut for. 15 Jeg hevet også min hånd til dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem til landet som jeg hadde lovet dem, et land som flyter med melk og honning, det beste av alle land. 16 For de forkastet mine lover og fulgte ikke mine forskrifter, og de vanhelliget mine sabbater, fordi deres hjerter fulgte etter avgudene. 17 Men jeg hadde medlidenhet med dem og ødela dem ikke; jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.