Verse 21

Jeg talte til deg i din fremgangstid, men du sa 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din måte fra din ungdom, at du ikke har lystret min røst.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Jeg talte til deg da du var trygg, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke lyttet til min røst.

• Norsk King James

  Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vane fra ung alder, at du ikke adlød min stemme.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Jeg talte til deg i din trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke har hørt min røst.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jeg talte til deg i din fred, men du sa: Jeg vil ikke høre! Slik har du oppført deg fra din ungdom, for du har ikke hørt på min røst.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.

• o3-mini KJV Norsk

  Jeg talte til deg i dine velstandstider, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din måte siden ungdommen, at du ikke har lyttet til min røst.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  I spoke to you in your prosperity, but you said, 'I will not listen.' This has been your way since your youth; you have not obeyed me.

• biblecontext

  { "verseID": "Jeremiah.22.21", "source": "׃22 21 דִּבַּ֤רְתִּי אֵלַ֙יִךְ֙ בְּשַׁלְוֺתַ֔יִךְ אָמַ֖רְתְּ לֹ֣א אֶשְׁמָ֑ע זֶ֤ה דַרְכֵּךְ֙ מִנְּעוּרַ֔יִךְ כִּ֥י לֹֽא־שָׁמַ֖עַתְּ בְּקוֹלִֽי׃", "text": "*Dibbartî* to you in *šalwōtayik*, *ʾāmart* not *ʾešmāʿ*. This *darkēk* from *nᵉʿûrayik* that not *šāmaʿat* in *qôlî*.", "grammar": { "*dibbartî*": "perfect, 1st singular, piel - I spoke", "*ʾēlayik*": "preposition with 2nd feminine singular suffix - to you", "*bᵉ-šalwōtayik*": "preposition + noun, feminine plural with 2nd feminine singular suffix - in your prosperity", "*ʾāmart*": "perfect, 2nd feminine singular, qal - you said", "*lōʾ*": "negative particle - not", "*ʾešmāʿ*": "imperfect, 1st singular, qal - I will hear/listen", "*zeh*": "demonstrative, masculine singular - this", "*darkēk*": "noun, masculine singular with 2nd feminine singular suffix - your way", "*mi-nnᵉʿûrayik*": "preposition + noun, masculine plural with 2nd feminine singular suffix - from your youth", "*kî*": "conjunction - that/for", "*lōʾ-šāmaʿat*": "negative particle + perfect, 2nd feminine singular, qal - you did not listen", "*bᵉ-qôlî*": "preposition + noun, masculine singular with 1st singular suffix - to my voice" }, "variants": { "*dibbartî*": "I spoke/declared/talked", "*šalwōtayik*": "your prosperity/ease/security", "*ʾešmāʿ*": "I will hear/listen/obey", "*darkēk*": "your way/path/manner", "*nᵉʿûrayik*": "your youth/young age", "*šāmaʿat*": "you heard/listened/obeyed", "*qôlî*": "my voice/sound/utterance" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.

• Original Norsk Bibel 1866

  Jeg talede til dig i din (store) Rolighed, (men) du sagde: Jeg vil ikke høre (det); denne haver været din Vei fra din Ungdom af, at du ikke haver hørt min Røst.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you obeyed not my voice.

• King James Version 1611 (Original)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Norsk oversettelse av Webster

  Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke adlød min røst.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din vei fra din ungdom, å ikke lytte til min røst.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.

• Norsk oversettelse av BBE

  Mitt ord kom til deg i din velstandstid; men du sa, Jeg vil ikke høre. Dette har vært din måte fra dine tidligste år, du har ikke lyttet til min stemme.

• Coverdale Bible (1535)

  I gaue the warninge, whyle thou wast yet i prosperite, But thou saydest: I wil not heare. And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou woldest neuer heare my voyce.

• Geneva Bible (1560)

  I spake vnto thee when thou wast in prosperitie: but thou saidest, I will not heare: this hath bene thy maner from thy youth, that thou wouldest not obey my voyce.

• Bishops' Bible (1568)

  I gaue thee warning whyle thou wast yet in prosperitie: but thou saidest, I wyll not heare: And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou wouldest neuer heare my voyce.

• Authorized King James Version (1611)

  I spake unto thee in thy prosperity; [but] thou saidst, I will not hear. This [hath been] thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Webster's Bible (1833)

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you didn't obey my voice.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  I have spoken unto thee in thine ease, Thou hast said, `I do not hearken,' This `is' thy way from thy youth, For thou hast not hearkened to My voice.

• American Standard Version (1901)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Bible in Basic English (1941)

  My word came to you in the time of your well-being; but you said, I will not give ear. This has been your way from your earliest years, you did not give attention to my voice.

• World English Bible (2000)

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your way from your youth, that you didn't obey my voice.

• NET Bible® (New English Translation)

  While you were feeling secure I gave you warning. But you said,“I refuse to listen to you.” That is the way you have acted from your earliest history onward. Indeed, you have never paid attention to me.

Referenced Verses

• Jer 3:25 : 25 Vi ligger ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og like til denne dag, og har ikke adlydt Herrens vår Guds røst.
• Jer 32:30 : 30 For Israels barn og Judas barn har kun gjort det som er ondt foran meg fra sin ungdom av. For Israels barn har kun opprørt meg med sine henders gjerninger, sier Herren.
• Ordsp 30:9 : 9 For at jeg ikke skal bli mett og fornekte deg og si: Hvem er Herren? Eller at jeg blir fattig og stjeler, og krenker min Guds navn.
• Jes 48:8 : 8 Ja, du hørte ikke; ja, du visste ikke; ja, fra den tid dine ører ikke var åpnet: for jeg visste at du ville handle veldig svikefullt, og du ble kalt en overtreder fra mors liv.
• Jer 7:22-28 : 22 For jeg talte ikke til deres fedre, og ga dem ikke bud den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, om brennoffer eller slaktoffer: 23 Men dette befalte jeg dem, og sa: Lyd min røst, så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk: og vandre på alle de veiene jeg har befalt dere, så det kan gå dere vel. 24 Men de hørte ikke, ei heller vendte de øret til, men fulgte sine egne onde hjerters råd, og gikk baklengs, ikke forover. 25 Siden den dagen deres fedre gikk ut fra landet Egypt til denne dag, har jeg sendt alle mine tjenere profetene til dere, daglig, tidlig og sendende dem: 26 Likevel hørte de ikke på meg, ei heller bøyde de øret, men stivnet nakken: de gjorde verre enn deres fedre. 27 Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også rope til dem; men de vil ikke svare deg. 28 Men du skal si til dem: Dette er det folk som ikke adlyder Herrens, deres Guds, røst, ei heller tar imot rettledning: sannheten er gått bort og er skåret bort fra deres munn.
• Esek 23:3-9 : 3 Og de drev prostitusjon i Egypt; de gjorde det i sin ungdom: Der ble deres bryster berørt, og der mistet de sin jomfrudom. 4 Og navnene deres var Aholah, den eldste, og Aholibah, hennes søster: de var mine, og de fikk sønner og døtre. Slik var deres navn; Samaria er Aholah, og Jerusalem er Aholibah. 5 Og Aholah ble en prostituert mens hun var min; og hun elsket sine elskere, assyrerne, som bodde nær henne, 6 som var kledd i blått, høvdinger og ledere, alle sammen ønskelige unge menn, ryttere på hester. 7 Så drev hun sin utukt med dem, med alle de utvalgte mennene fra Assyria, og med alle som hun elsket: hun skitnet seg til med alle deres avguder. 8 Hun forlot heller ikke sin prostitusjon fra Egypt: for i hennes ungdom lå de med henne, og de mistet hennes jomfrudom, og øste ut sin prostitusjon over henne. 9 Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne, som hun elsket. 10 Disse avslørte hennes nakenhet: de tok hennes sønner og døtre, og drepte henne med sverdet: og hun ble kjent blant kvinner; for de hadde utført dom over henne. 11 Og da hennes søster Aholibah så dette, ble hun enda mer fordervet i sin grenseløse kjærlighet enn henne, og i sin prostitusjon mer enn sin søster. 12 Hun elsket assyrerne, sine naboer, høvdinger og ledere kledd i praktfulle klær, ryttere på hester, alle ønskelige unge menn. 13 Da så jeg at hun var skitten, at de begge tok samme vei, 14 og hun økte sin prostitusjon: for da hun så menn avbildet på veggen, bilder av kaldeere avbildet med rødt, 15 med bånd om hoftene, i overdådige klær på hodene deres, alle sammen prinser å se til, etter babylonernes skikk fra Kaldea, deres fødeland: 16 Så snart hun så dem med øynene sine, elsket hun dem, og sendte bud til dem i Kaldea. 17 Og babylonerne kom til henne i kjærlighetens seng, og skitnet henne til med sin utukt, og hun ble forurenset med dem, og hennes sinn vendte seg fra dem. 18 Så avslørte hun sin prostitusjon og sin nakenhet: deretter vendte mitt sinn seg fra henne, slik som mitt sinn hadde vendt seg fra hennes søster. 19 Men hun økte sin prostitusjon, ved å huske dagene fra sin ungdom, da hun drev prostitusjon i Egypt. 20 For hun elsket deres elskere, hvis kjøtt er som eslers, og hvis utgytelser er som hestens. 21 Slik mintes du din ungdoms skamløshet, da egypterne behandlet deg skammelt for din ungdoms bryst. 22 Derfor, Aholibah, så sier Herren Gud: Se, jeg vil reise opp dine elskere imot deg, som du har vendt sinnet ditt fra, og jeg vil bringe dem mot deg fra alle sider; 23 Babylonerne og alle kaldeerne, Pekod, Shoa og Koa, og alle assyrerne med dem: alle ønskelige unge menn, høvdinger og ledere, store herrer og kjente, alle sammen ridende på hester. 24 Og de skal komme mot deg med vogner, vogner og hjul, og med en forsamling av folk, som skal sette mot deg skjold, skjold og hjelm rundt omkring: og jeg vil overgi min dom til dem, og de skal dømme deg etter sine dommer. 25 Og jeg vil sette min sjalusi mot deg, og de skal behandle deg rasende: de skal ta nesen og ørene dine bort; og din rest skal falle for sverdet: de skal ta dine sønner og døtre; og det som er igjen av deg skal fortæres av ild. 26 De skal også kle av deg dine klær og ta dine vakre smykker. 27 Slik vil jeg få slutt på din skamløshet og din prostitusjon fra Egypt, slik at du ikke løfter dine øyne mot dem, eller minnes Egypt lenger. 28 For slik sier Herren Gud: Se, jeg vil overgi deg i hendene på dem du hater, i hendene på dem du har vendt ditt sinn fra: 29 Og de skal behandle deg hatefullt, og ta bort alt ditt arvede gods, og la deg være naken og bar: og nakenheten av din prostitusjon skal bli avslørt, både din skamløshet og din prostitusjon. 30 Jeg vil gjøre dette mot deg, fordi du har drevet prostitusjon med folkene, og fordi du har blitt forurenset av deres avguder. 31 Du har fulgt din søsters veier; derfor vil jeg gi hennes beger i din hånd. 32 Så sier Herren Gud: Du skal drikke av din søsters beger, dypt og stort: du skal bli til latter og hån, for det rommer mye. 33 Du skal bli fylt med beruselse og sorg, med forferdelsens og ødeleggelsens beger, din søster Samarias beger. 34 Du skal drikke det og slippe dråpene, og du skal knuse skårene, og rive av dine egne bryster: for jeg har talt det, sier Herren Gud. 35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg, og kastet meg bak ryggen din, bær derfor også din skamløshet og din prostitusjon. 36 Herren sa videre til meg: Menneskesønn, vil du dømme Aholah og Aholibah? Ja, forkynn for dem deres vederstyggeligheter; 37 at de har begått ekteskapsbrudd, og blod er på deres hender, og med sine avguder har de begått ekteskapsbrudd, og har også latt sine sønner, som de fødte meg, gå gjennom ilden for dem, for å fortære dem. 38 Dessuten har de gjort dette mot meg: De har gjort min helligdom uren på samme dag, og har vanæret mine sabbater. 39 For da de hadde drept sine barn for sine avguder, kom de samme dag inn i min helligdom for å vanære den; og se, slik har de gjort midt i mitt hus.
• Jer 2:31 : 31 Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
• Jer 6:16 : 16 Så sier Herren: Stå ved veiene, og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er, og vandre på den, og dere skal finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
• Jer 35:15 : 15 Jeg har også sendt til dere alle mine tjenere, profetene, tidlig og ofte, og sagt: Vend tilbake, hver og en fra sin onde vei og forbedre deres gjerninger, og følg ikke andre guder for å tjene dem; da skal dere bo i landet som jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt øret, heller ikke lyttet til meg.
• Jer 36:21-26 : 21 Så sendte kongen Jehudi til å hente bokrullen, og han tok den fra Elisjamas skriverens kammer. Jehudi leste den så for kongen og for alle fyrstene som sto ved siden av kongen. 22 Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og det var en ild på peisen foran ham. 23 Da Jehudi hadde lest tre eller fire blad, skar kongen dem av med en kniv og kastet dem i ilden på peisen, til hele bokrullen var oppbrent i ilden på peisen. 24 Men de følte ingen frykt og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene. 25 Likevel hadde Elnatan, Delaja og Gemarja bedt kongen om ikke å brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem. 26 Kongen befalte Jerahmeel, sønn av Hammelek, og Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemia, sønn av Abdeel, å arrestere Baruk skrivaren og profeten Jeremias; men Herren hadde skjult dem.
• Esek 20:8 : 8 Men de var gjenstridige mot meg, og ville ikke høre på meg: ingen av dem kastet bort den avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land.
• Esek 20:13 : 13 Men Israels hus var gjenstridige mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine bud, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de stort: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
• Esek 20:21 : 21 Likevel var barna gjenstridige mot meg: de fulgte ikke mine lover, de holdt ikke mine bud for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved om han holder dem; de vanhelliget mine sabbater: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i ørkenen.
• Esek 20:28 : 28 For da jeg hadde ført dem inn i det landet jeg hadde løftet min hånd til å gi dem, så de hver høy høyde og hvert tett tre, og der bar de fram sine offer, og der frambrakte de sitt provokasjonsoffer: der laget de også sin søte duft, og der utøste de sine drikkoffer.
• 5 Mos 9:7 : 7 Husk, og glem ikke, hvordan du vekket Herrens vrede i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
• 5 Mos 9:24 : 24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.
• 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner deres opprør og deres stahet. Se, selv mens jeg har levd blant dere, har dere vært opprørske mot Herren, og hvor mye mer etter min død?
• 5 Mos 32:15-20 : 15 Men Jesjurun ble fet og sparka; du ble fet, du ble tykk, du ble overmettet; og han forlot Gud som skapte ham, og foraktet sin frelses Klippe. 16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder, med avskyeligheter vakte de ham til vrede. 17 De ofret til demoner, ikke til Gud; til guder de ikke kjente, nye guder som nylig dukket opp, som dine fedre ikke fryktet. 18 Klippen som fødte deg har du glemt, og Gud som formet deg har du glemt. 19 Da Herren så det, avskydde han dem, fordi hans sønner og døtre utfordret ham. 20 Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir; for dette er en vrang generasjon, barn i hvem det ikke er troskap.
• Dom 2:11-19 : 11 Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tjente Baalim: 12 Og de forlot Herren, fedrenes Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, og fulgte andre guder, gudene til de folkene som var omkring dem, og bøyde seg for dem, og vakte Herrens vrede. 13 Og de forlot Herren og tjente Baal og Astartes. 14 Og Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overgav dem i hendene på plundrere som plyndret dem, og han solgte dem til deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender. 15 Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget dem: og de ble meget nedbrutt. 16 Likevel oppreiste Herren dommere, som frelste dem fra hånden til dem som plyndret dem. 17 Men de ville ikke lytte til sine dommere, men drev hor etter andre guder, og bøyde seg for dem: de vek raskt bort fra den veien deres fedre hadde fulgt, da de adlød Herrens bud; men de gjorde ikke slik. 18 Og når Herren oppreiste dem dommere, var Herren med dommeren, og frelste dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager: for Herren angret seg på grunn av deres sukk på grunn av dem som undertrykte dem og plaget dem. 19 Og det skjedde, når dommeren døde, at de vendte tilbake, og fordervet seg mer enn sine fedre, ved å følge andre guder for å tjene dem og bøye seg for dem; de opphørte ikke fra sine egne gjerninger eller fra sin sta måte.
• 2 Krøn 33:10 : 10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke lytte.
• 2 Krøn 36:16-17 : 16 Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk steg, og det ikke fantes noen kur. 17 Derfor lot han kaldeerkongen komme over dem, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og han viste ingen nåde, verken mot unge menn eller unge kvinner, gamle eller skrøpelige. Alle ga han i hans hånd.
• Neh 9:16-37 : 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, og gjorde sine nakker stive og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å lyde, og glemte dine underverker som du hadde gjort blant dem; de gjorde sine nakker stive, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å vende tilbake til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke. 18 Ja, da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store ugjerninger, 19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store miskunn. Skyssøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, ei heller ildsøylen om natten for å gi dem lys og vise dem veien de skulle gå. 20 Du ga også din gode ånd for å undervise dem, og holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn, og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem også kongeriker og folk og delte dem inn i distrikter, så de tok i eie landet til Sihon, Hesbons konge, og landet til Og, Basans konge. 23 Du gjorde også deres barn mange som himmelens stjerner, og førte dem inn i landet, det som du hadde lovet deres fedre at de skulle komme inn og ta i eie. 24 Så gikk barna inn og tok landet i eie, og du underla dem dem som bodde i landet, kanaaneerne, og ga dem i deres hender, både deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville. 25 De inntok befestede byer og et fruktbart land, tok hus fulle av alle gode ting, uthuggede brønner, vingårder, olivenlunder og mengdevis av frukttrær. Så de åt og ble mette, og vokste i velstand ved din store godhet. 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de begikk store ugjerninger. 27 Derfor overgav du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store miskunn ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd. 28 Men så snart de hadde hvile, vendte de tilbake til å gjøre ondt foran deg. Da overlot du dem i fienders hender, så de hersket over dem; men når de vendte tilbake og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger fridde du dem i din miskunn. 29 Du vitnet mot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine rettferdige dommer, som et menneske, hvis han følger dem, vil leve ved; de trakk skuldrene til seg, gjorde sine nakker stive og ville ikke høre. 30 Men du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre. Derfor ga du dem i folkenes hånd. 31 Likevel, i din store miskunn, gjorde du ikke ende på dem eller forlot dem, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå derfor, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunnhet, se ikke på all den nød som har kommet over oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – som noe lite, fra assyrerkongenes dager til denne dag. 33 Likevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet rett, men vi har gjort ondt. 34 Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov, og har ikke hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 For de tjente deg ikke i sine kongedømmer eller i din store godhet som du ga dem, eller i det store og fruktbare landet som du satte foran dem, og de vendte seg ikke fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er slaver i dag, og i det landet som du ga våre fedre til å spise dets frukt og dets gode ting, se, vi er slaver i det. 37 Det gir rikelig avkastning til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De hersker også over våre kropper og over våre buskap, etter deres vilje, og vi er i stor nød.
• Sal 106:6-9 : 6 Vi har syndet som våre forfedre, vi har gjort urett og handlet ondt. 7 Våre forfedre skjønte ikke dine under i Egypt, de husket ikke din overveldende nåde, men gjorde opprør ved havet, Det Røde Hav. 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å vise sin mektige kraft. 9 Han truet Det Røde Hav, og det tørket opp; så han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken. 10 Og han reddet dem fra hånden til den som hatet dem, og befridde dem fra fiendens makt. 11 Vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble tilbake. 12 Da trodde de på hans ord og sang hans lovsang. 13 Men snart glemte de hans verk; de ventet ikke på hans råd. 14 I stedet begjærte de sterkt i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Han ga dem det de ba om, men sendte også magerhet i deres sjel. 16 De misunte også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams gjeng. 18 En ild flammet opp i flokken deres; flammen brente de onde. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 Så byttet de sin herlighet mot likheten av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt; 22 underfulle verk i Ham-landet, og fryktelige ting ved Det Røde Hav. 23 Derfor sa han at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått fram i gapet for å vende hans vrede bort, så han ikke ødela dem. 24 Ja, de foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord, 25 men murret i teltene sine og ville ikke lytte til Herrens røst. 26 Da løftet han hånden mot dem for å kaste dem ned i ørkenen; 27 for å spre deres etterkommere blant nasjonene og spre dem i landene. 28 De knyttet seg også til Ba'al-Peor og åt ofrene til de døde. 29 Så provoserte de ham med sine handlinger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Da sto Pinehas fram og grep inn med dom, og plagen stilnet. 31 Og det ble tilregnet ham som rettferdighet, fra slekt til slekt, for alltid. 32 De gjorde Gud sint ved Meribas vann, og det gikk ille med Moses på grunn av dem; 33 fordi de gjorde hans ånd opprørt, så han talte uforsiktig med sine lepper. 34 De utryddet ikke folkene, slik Herren hadde befalt dem, 35 men blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. 36 De dyrket deres avguder, som ble en snare for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og døtre til onde ånder, 38 og utgydde uskyldig blod - blodet av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder. Og landet ble forurenset med blod. 39 Så ble de urene ved sine gjerninger og horete ved sine oppfinnelser. 40 Da flammet Herrens vrede opp mot sitt folk, han forkastet sin arv. 41 Han ga dem i hendene på hedningene, og de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble bøyd under deres hånd. 43 Mange ganger reddet han dem, men de gjorde ham harm med sine planer, og ble ydmyket for sin skyld. 44 Likevel viste han omsorg for deres trengsel, da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt med dem og angret etter sin store nåde. 46 Han lot dem bli møtt med medfølelse av alle som bortførte dem. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan takke ditt hellige navn og glede oss i din lovprisning. 48 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. La alt folket si: Amen. Lov Herren!