2 Korinterne 2:1
Men jeg bestemte med meg selv at jeg ikke skulle komme tilbake til dere med sorg.
Men jeg bestemte med meg selv at jeg ikke skulle komme tilbake til dere med sorg.
Men jeg bestemte meg for dette: at jeg ikke på ny skulle komme til dere i sorg.
Jeg bestemte meg for dette: at jeg ikke igjen ville komme til dere med sorg.
Jeg bestemte meg for dette: ikke å komme til dere igjen i sorg.
Men jeg bestemte med meg selv at jeg ikke ville komme til dere igjen i sorg.
Jeg har derfor bestemt meg for ikke å komme tilbake til dere med sorg i hjertet.
Men jeg har bestemt meg for ikke å komme til dere igjen med tungt hjerte.
Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil komme til dere igjen i sorg.
Men jeg besluttet dette hos meg selv, at jeg ikke ville komme igjen til dere med sorg.
Jeg har bestemt meg for at jeg ikke igjen vil komme til dere med sorg.
Men jeg bestemte meg for dette med meg selv: At jeg ikke skulle komme igjen til dere med sorg.
Men jeg bestemte meg for dette i mitt eget sinn, at jeg ikke igjen skulle komme til dere med sorg.
Men jeg bestemte meg for dette i mitt eget sinn, at jeg ikke igjen skulle komme til dere med sorg.
Jeg bestemte meg for dette, at jeg ikke igjen skulle komme til dere med sorg.
I decided this for myself: that I would not come to you again in sorrow.
Jeg bestemte meg for dette: at jeg ikke igjen skulle komme til dere med sorg.
Men jeg besluttede dette hos mig selv, at jeg ikke vilde atter komme til eder i Bedrøvelse.
But I determined this with myself, that I would not come again to you in heaviness.
Men jeg bestemte meg for dette med meg selv, at jeg ikke ville komme tilbake til dere i sorg.
But I decided this for myself, that I would not come to you again in sorrow.
Men jeg bestemte meg for dette for min egen del, at jeg ikke ville komme til dere igjen med sorg.
Og jeg bestemte meg for ikke å komme til dere igjen med sorg,
Men jeg bestemte meg for dette, at jeg ikke ville komme til dere igjen med sorg.
Men det var min beslutning å ikke komme til dere igjen med sorg.
But{G1161} I determined{G2919} this{G5124} for myself,{G1683} that I would{G2064} not{G3361} come{G2064} again{G3825} to{G4314} you{G5209} with{G1722} sorrow.{G3077}
But{G1161} I determined{G2919}{(G5656)} this{G5124} with myself{G1683}, that I would{G2064} not{G3361} come{G2064}{(G5629)} again{G3825} to{G4314} you{G5209} in{G1722} heaviness{G3077}.
But I determened this in my silfe yt I wolde not come agayne to you in hevines.
But I determyned this wt my selfe, that I wolde not come agayne to you in heuynes.
Bvt I determined thus in my selfe, that I would not come againe to you in heauinesse.
But I determined this in my selfe, yt I would not come againe to you in heauynesse.
¶ But I determined this with myself, that I would not come again to you in heaviness.
But I determined this for myself, that I would not come to you again in sorrow.
And I decided this to myself, not again to come in sorrow unto you,
But I determined this for myself, that I would not come again to you with sorrow.
But I determined this for myself, that I would not come again to you with sorrow.
But it was my decision for myself, not to come again to you with sorrow.
But I determined this for myself, that I would not come to you again in sorrow.
So I made up my own mind not to pay you another painful visit.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 For om jeg gjør dere lei, hvem er det da som gjør meg glad, om ikke den som blir lei på grunn av meg?
3 Og jeg skrev dette samme budskapet til dere, for at da jeg kom, skulle jeg ikke få sorg på grunn av dem jeg burde glede meg over; for jeg har full tillit til dere alle, siden min glede er deres glede.
4 For i stor smerte og hjerteskjær skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle bli lei dere, men for at dere skulle få vite om den overveldende kjærligheten jeg har til dere.
5 Men hvis noen har forårsaket sorg, var det ikke for å såre meg, bare delvis, slik at jeg ikke skal legge for mye ansvar på dere alle.
7 Og ikke bare gjennom hans komme, men også ved den trøsten han tok imot gjennom dere, da han fortalte oss om deres sterke iver, deres sorg og deres lidenskapelige omtanke for meg; derfor gledet jeg meg enda mer.
8 For selv om jeg gjorde dere lei med et brev, angrer jeg ikke – selv om det kunne ha virket slik; for jeg ser at brevet, om enn bare for en kort stund, gjorde dere lei.
9 Nå gleder jeg meg, ikke over at dere ble lei, men over at deres sorg førte til omvendelse; for dere sørget på en gudfryktig måte, slik at vi ikke skal ha fått noe skade med oss.
15 Med denne overbevisning hadde jeg tidligere til hensikt å komme til dere, slik at dere skulle få en dobbel velsignelse.
16 Og så kunne jeg reise forbi dere inn i Makedonia, og deretter igjen fra Makedonia til dere, slik at dere kunne følge meg på min vei mot Judea.
17 Da jeg hadde slike tanker, handlet jeg da overfladisk? Er mine planer styrt av kjødelige impulser, slik at alt hos meg skulle bli enten ja, ja, eller nei, nei?
27 Faktisk var han så syk at han nærmet seg døden; men Gud viste ham barmhjertighet, og ikke bare for hans skyld, men også for meg, for at jeg ikke skulle få sorg etter sorg.
28 Derfor sendte jeg ham med ekstra omhu, slik at når dere møter ham igjen, kan dere glede dere, og jeg lettere kan bære sorgen.
23 Jeg påkalte også Gud som et vitnesbyrd på min sjel, for å vise at jeg, for å skåne dere, ennå ikke hadde kommet til Korint.
2 At jeg bærer på en dyp sorg og vedvarende bedrøvelse i mitt hjerte.
1 Og jeg, mine brødre, da jeg kom til dere, brukte ikke en imponerende tale eller visdom, men forkynte for dere Guds vitnesbyrd.
2 For jeg bestemte meg for å ikke sette fokus på noe annet blant dere enn Jesus Kristus og ham som ble korsfestet.
2 Jeg har tidligere fortalt dere og profetert for dere, som om jeg var til stede, for andre gang; nå, selv om jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at om jeg kommer tilbake, vil jeg ikke vise nåde.
22 Av den grunn har jeg også blitt sterkt hindret fra å komme til dere.
23 Men nå, når jeg ikke har mer rom her, nærer jeg en stor trang til å se dere igjen i mange år.
24 Hver gang jeg reiser til Spania, vil jeg komme til dere, for jeg håper å møte dere på min reise, og at dere vil bistå meg på min vei, om jeg først får smake på deres selskap.
25 Med denne visshet vet jeg at jeg kan bli og fortsette blant dere alle, til gagn for deres fremgang og glede i troen.
26 Slik at deres glede i Jesus Kristus kan bli enda større når jeg igjen kommer til dere.
12 Jeg har mange ting å skrive til dere, men jeg vil ikke skrive med papir og blekk; for jeg håper å komme til dere og tale ansikt til ansikt, slik at vår glede kan bli fullkommen.
21 Og jeg frykter at når jeg kommer igjen, vil min Gud ydmyke meg blant dere, og at jeg skal sørge over mange som allerede har syndet og ikke har angret sine urenheter, utukt og ulidenskap de har begått.
32 Slik at jeg med Guds vilje kan komme til dere med glede og bli styrket i deres fellesskap.
9 Da jeg var hos dere, var jeg i nød, men ble ikke en byrde for noen, for det jeg manglet, fylte brødrene fra Makedonia det opp; i alt har jeg tatt vare på at jeg ikke skal bli til bry, og slik vil jeg fortsette.
10 Ettersom Kristi sannhet bor i meg, vil ingen stoppe meg fra å skryte i Achaia.
13 For hva var det som gjorde at dere skilte dere fra de andre kirkene, om ikke at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
14 Se, nå er jeg for tredje gang rede til å komme til dere, og jeg vil ikke være til bry, for jeg søker ikke deres eiendeler, men dere selv – for barna skal ikke samle skatter for foreldrene, men foreldrene for barna.
13 Jeg ville ha beholdt ham hos meg, for at han skulle kunne tjene meg i evangeliets tjenester i ditt sted;
14 men uten ditt medhold ville jeg ikke gjøre noe, for at din velsignelse ikke skal være noe påtvunget, men noe du gir frivillig.
13 Jeg ønsker at dere skal vite, brødre, at jeg ofte hadde tenkt å komme til dere, men det ble forhindret inntil nå, for at jeg skulle kunne høste frukt blant dere, slik som blant andre hedninger.
13 fantes det ikke fred for min sjel fordi jeg ikke fant min bror Titus; men etter å ha tatt farvel med dem, dro jeg videre til Makedonia.
13 Jeg hadde mange ting å skrive, men jeg vil ikke skrive dem ned med blekk og penn til deg.
17 Men vi, brødre, selv om vi bare var adskilt fra dere en kort stund i legemlig nærvær, ikke i hjertet, lengtet vi sterkt etter å få møte dere igjen.
5 Jeg vil komme til dere når jeg reiser gjennom Makedonia, for jeg skal faktisk gå gjennom Makedonia.
6 Det kan hende at jeg blir hos dere, ja, til og med tilbringer vinteren med dere, slik at dere kan hjelpe meg med reisen uansett hvor jeg drar.
7 For jeg kommer ikke forbi dere på veien, men jeg regner med å bli hos dere en stund, hvis Herren tillater det.
1 Det er uten tvil ikke hensiktsmessig for meg å skryte, men jeg vil fortelle om visjoner og åpenbaringer fra Herren.
18 Noen har blitt hovmodige, som om jeg ikke ønsket å komme til dere.
9 det vil si at det ikke skal se ut som om jeg ønsker å skremme dere med brev.
18 For den samme grunnen skal også dere glede dere og ha glede med meg.
3 Jeg sier ikke dette for å fordømme dere; for jeg har allerede uttalt at dere er oss så nær at vi er villige til å dø med dere og leve med dere.
1 Brødre, kjenn til at vår ankomst til dere ikke var forgjeves:
4 og jeg lengter inderlig etter å se deg, med tanke på dine tårer, slik at jeg kan fylles med glede;
10 Derfor skriver jeg dette mens jeg er fraværende, for at jeg, når jeg er tilstede, ikke skal måtte være streng, iht. den kraft Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke til å ødelegge.
10 Jeg ber om at jeg, om mulig, snart, etter Guds vilje, kan få en vellykket reise for å møte dere.
4 For dersom de fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedte, skal vi – og ikke dere – måtte skamme oss over vår selvsikre lovprisning.
1 Derfor, da vi ikke lenger kunne holde tilbake, fant vi det best at dere skulle forbli alene i Athen;
15 Men jeg har ikke gjort bruk av noen av disse tingene, og jeg har heller ikke skrevet dette for at det skal dreie seg om meg; for det hadde vært bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min berømmelse meningsløs.