1 Mosebok 29:8
De svarte: «Vi kan ikke, før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnens munning; da vanner vi sauene.»
De svarte: «Vi kan ikke, før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnens munning; da vanner vi sauene.»
De sa: Det kan vi ikke før alle flokkene er samlet og de har rullet steinen bort fra brønnhullet. Da vanner vi sauene.
De svarte: «Vi kan ikke før alle flokkene er samlet, og de har rullet steinen bort fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet.»
De sa: Vi kan ikke før alle flokkene er samlet og de ruller steinen bort fra brønnens åpning; da vanner vi flokken.
De svarte: Vi kan ikke gjøre det, før alle flokkene er samlet, og vi ruller stenen bort fra brønnen. Da kan vi vanne sauene.
Men de sa: "Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet, og steinen er rullet vekk fra brønnens åpning, da kan vi vanne sauene."
Og de sa: Vi kan ikke, før alle flokkene er samlet, og før vi ruller steinen vekk fra brønnens åpning; så kan vi vanne sauene.
De svarte: Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnen. Først da kan vi vanne sauene.
Men de svarte: 'Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og de ruller steinen bort fra brønnens åpning. Da gir vi sauene vann.'
Men de svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnåpningen. Da gir vi sauene vann.»
Men de svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnåpningen. Da gir vi sauene vann.»
De svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet vekk fra brønnen. Da kan vi gi sauene vann.»
But they said, 'We cannot until all the flocks have been gathered and the stone is rolled away from the well’s mouth. Then we will water the sheep.'
De svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet vekk fra brønnens åpning, og da skal vi vanne sauene.»
Og de sagde: Vi kunne ikke, førend alle Hjordene samles, og man vælter Stenen af Hullet paa Brønden; og da vande vi Faarene.
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered tother, and till they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
De sa: Vi kan ikke før alle flokkene er samlet, og steinen er trillet bort fra brønnens åpning. Da kan vi vanne sauene.
And they said, We cannot until all the flocks are gathered together, and they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
De sa: "Vi kan ikke, før alle flokkene er samlet, og de ruller steinen fra brønnens åpning. Da vanner vi sauene."
De svarte: 'Vi kan ikke før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnens åpning. Da kan vi vanne flokken.'
Men de sa: Vi kan ikke før alle flokkene er samlet, og de ruller steinen bort fra brønnens åpning. Da kan vi vanne sauene.
De svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra åpningen til vannkilden; da vil vi vanne sauene.»
And they sayde: we maye not vntill all ye flockes be brought together and the stone be roulled fro the wells mouth and so we water oure shepe.
They answered: We can not, tyll all the flockes be brought together, and tyll we roule the stone from the welles mouth, & so geue the shepe drynke.
But they sayde, We may not vntill all the flocks be brought together, and till men rolle the stone from the welles mouth, that we may water the sheepe.
And they sayde: we may not vntyll all the flockes be brought together, and tyl they roule the stone from the welles mouth, and so we water our sheepe.
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and [till] they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
They said, "We can't, until all the flocks are gathered together, and they roll the stone from the well's mouth. Then we water the sheep."
And they say, `We are not able, till that all the droves be gathered together, and they have rolled away the stone from the mouth of the well, and we have watered the flock.'
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and they roll the stone from the well's mouth. Then we water the sheep.
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
And they said, We are not able to do so till all the flocks have come together and the stone has been rolled away from the mouth of the water-hole; then we will get water for the sheep.
They said, "We can't, until all the flocks are gathered together, and they roll the stone from the well's mouth. Then we water the sheep."
“We can’t,” they said,“until all the flocks are gathered and the stone is rolled off the mouth of the well. Then we water the sheep.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og han spurte: «Har han det bra?» De svarte: «Han har det bra; se, hans datter Rachel kommer med sauene.»
7Han sa: «Se, dagen er ennå ung, og det er ikke tid for at dyrene skal samles. Vann sauene, og gå ut og få dem til å beite.»
2Og han så, og se, der var en brønn på marken, og se, tre sauflokker lå ved den; for fra den brønnen vann de sauene, og en stor stein lå over brønnens munning.
3Alle flokkene var samlet der; de rullet steinen bort fra brønnens munning, vannet sauene og satte steinen tilbake på sin plass.
4Da sa Jakob til dem: «Mine brødre, hvor kommer dere fra?» Og de svarte: «Vi er fra Haran.»
9Og mens han fortsatt snakket med dem, kom Rachel med sin fars sauer, for hun passet dem.
10Det skjedde at da Jakob så Rachel, datteren til Laban, sin mors bror, og så sauene til Laban, sin mors bror, nærmet han seg, rullet steinen bort fra brønnens munning og vannte flokken til Laban, sin mors bror.
11Jakob kysset Rachel, ropte høyt og gråt.
16Præsten i Midian hadde syv døtre. De kom og hentet vann, og fylte vannkarene for å vanne sin fars flokk.
17Da gjeterne kom, drev de bort jentene, men Moses reiste seg og hjalp dem ved å vanne flokken deres.
18Da de kom til Reuel, deres far, spurte han: «Hvorfor har dere kommet så tidlig i dag?»
19De svarte: «En egypter reddet oss fra gjeternes hender, og han hentet nok vann til oss og vannet flokken.»
16«De var som en mur for oss både natt og dag, mens vi passet sauene sammen med dem.»
38Han la kvistene han hadde stripefestet ut foran flokkene i rennene ved vanndamene, slik at når dyrene kom for å drikke, skulle de bli fruktbare ved kvistene.
39Dyrene ble fruktbare ved kvistene og avlet dyr som var stripete, flekkete og prikkete.
18Og hun svarte: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken fra skulderen og ga ham å drikke.
19Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: «Jeg skal hente vann til dine kameler også, inntil de har drukket.»
20Hun skyndte seg, tømte sin krukke i vannskålen, løp tilbake til kilden og fylte vann til alle kamelene hans.
13Han sa til ham: «Min herre vet at barna er sarte, og at flokkene og besetningene med unge er hos meg. Om de skulle bli kjørt hardt på ett døgn, vil hele flokken omkomme.»
31Og han spurte: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal gi meg ingenting; men om du gjør slik for meg, vil jeg igjen føde og passe din flokk.»
32Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd, og sa: «Vi har funnet vann.»
45Før jeg hadde fått sagt dette i mitt hjerte, så jeg at Rebekka kom ut med sin krukke over skulderen; hun gikk ned til kilden og hentet vann, og jeg sa til henne: «La meg få drikke, jeg ber deg.»
46Hun skyndte seg og senket sin krukke fra skulderen, og sa: «Drikk, og jeg skal gi også dine kameler å drikke.» Så drakk jeg, og hun fikk også kamelene til å drikke.
32«De er hyrder, for deres yrke har siden ung alder vært å føre kveg; de har med seg sine flokker, sine husdyr og alt de eier.»
43Se, jeg står ved vannkilden; og det skal skje at når jomfruen kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘Gi meg, jeg ber deg, litt vann fra din krukke å drikke,’
11Han fikk kamelene til å stå ned utenfor byen ved en vannkilde i skumringstimen, den tid da kvinnene går ut for å hente vann.
57De sa: «Vi skal kalle på jomfruen og spørre henne.»
42Men når dyrene var svake, lot han dem ikke være der; så ble de svake Labans, og de sterke tilhørte Jakob.
30Og han svarte: 'Disse syv jentelammene skal du ta fra min hånd, som et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne brønnen.'
12Er du større enn vår far Jakob, som ga oss denne brønnen og selv drakk av den, sammen med sine barn og sitt storfe?
26Vi sa: 'Vi kan ikke gå ned, for om gutten er med oss, da kan vi gå, for vi vil ikke møte mannens ansikt uten at han er med oss.'
15For alle de brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams tid, hadde filisterne stoppet og fylt igjen med jord.
16De nærmet seg da Moses og sa: 'Vi vil bygge saueinnhegninger her for vårt storfe og byer for våre små.'
14kan vi ikke la vår søster gå til en som ikke er omskåret, for det ville være en skamplett for oss.»
4Og Jacob sendte bud og kalte Rachel og Lea til marken hvor hans flok beitet.
13«Se, jeg står her ved vannkilden; og byens kvinner kommer ut for å hente vann.»
14«La det skje at den jomfru jeg skal si til: ‘Senke din vannkrukke, jeg ber deg, så jeg kan drikke’, svarer: ‘Drikk, så vil jeg også lade dine kameler’,. La henne være den kvinne du har bestemt for din tjener Isak; slik skal jeg vite at du har vist min herre godhet.»
19Isaks tjenere gravde i dalen og fant en kilde med rennende vann.
20Hyrdene i Gerar kranglet med Isaks hyrder og sa: «Vannet tilhører oss.» Han kalte brønnen Esek, fordi de kjempet med ham.
12Så dro brødrene for å passe sin fars flokk i Sikhem.
9Hvis de sier til oss: «Vent til vi kommer til dere», da vil vi bli stående der og ikke gå opp til dem.
14Da svarte Rachel og Lea: «Finnes det fortsatt en andel eller arv for oss i vår fars hus?»
38«I tjue år har jeg vært hos deg; dine søyer og gedder har ikke født ung, og rammene i din flokk har jeg ikke spist.»
19Da svarte Israels barn: Vi vil gå på den hovedveien, og om mine dyr og jeg drikker av ditt vann, vil jeg betale for det. Jeg vil bare passere til fots, uten annet oppstyr.
26Laban svarte: «I vårt land er det ikke slik å gi den yngste før førstefødte.»
16Jomfruen var meget vakker å se på, en ung pike som ingen mann hadde kjent, og hun gikk ned til kilden, fylte sin krukke og kom opp igjen.
29Og han sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan dine dyr har vært sammen med meg.»