Jesaia 49:15
Kan en kvinne glemme sitt ammede barn, og ikke vise medlidenhet med sin foster? Ja, de skulle kanskje glemme, men jeg vil aldri glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt ammede barn, og ikke vise medlidenhet med sin foster? Ja, de skulle kanskje glemme, men jeg vil aldri glemme deg.
Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sønnen hun bar? Ja, selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha barmhjertighet med sønnen hun bar? Selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sin livsfrukt? Selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke viser omsorg for sin sønn? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
«Kan en kvinne glemme sitt diebarn, så hun ikke har medlidenhet med sitt mors livs barn? Ja, de kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt spedbarn, slik at hun ikke har medlidenhet med sitt barn fra sin liv? Ja, de kan glemme, men jeg vil aldri glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn så hun ikke har medfølelse med sin livs sønn? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med sønn av sitt skjød? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med livsfrukten sin? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med livsfrukten sin? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over barn av sitt morsliv? Selv om disse skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
Can a woman forget her nursing child or lack compassion for the child of her womb? Even if these forget, I will not forget you.
Kan en kvinne glemme sitt spedbarn og ikke ha medfølelse med sitt livs sønn? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
Kan og en Qvinde glemme sit diende (Barn), at hun ikke forbarmer sig over sit Livs Søn? ja, om (Nogen af) dem kan glemme dem, da vil jeg, jeg (dog) ikke glemme dig.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, they may forget, yet will I not forget thee.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke skal ha medlidenhet med sitt livs sønn? Ja, de kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.
Can a woman forget her nursing child, that she should not have compassion on the son of her womb? yes, they may forget, yet I will not forget you.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med sin mors livs sønn? Ja, disse kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.
Glemmer en kvinne sitt diende barn, at hun ikke har medfølelse med sitt livs sønn? Selv om disse glemmer, vil jeg ikke glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt dietbarn, så hun ikke har medlidenhet med sitt livs sønn? Selv om de kan glemme, vil jeg ikke glemme deg.
Kan en kvinne glemme barnet hun ammer, uten å ha medfølelse med sønnen hun fødte? Ja, selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
Can a woman{H802} forget{H7911} her sucking child,{H5764} that she should not have compassion{H7355} on the son{H1121} of her womb?{H990} yea, these may forget,{H7911} yet will not I forget{H7911} thee.
Can a woman{H802} forget{H7911}{(H8799)} her sucking child{H5764}, that she should not have compassion{H7355}{(H8763)} on the son{H1121} of her womb{H990}? yea, they may forget{H7911}{(H8799)}, yet will I not forget{H7911}{(H8799)} thee.
Doth a wife forget the childe of hir wombe, ad the sonne who she hath borne? And though she do forget, yet wil not I forget the.
Can a woman forget her childe, & not haue compassion on the sonne of her wombe? Though they should forget, yet wil I not forget thee.
Will a woman forget her owne infant, and not pitie the sonne of her owne wombe? And though they do forget, yet wyll I not forget thee.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, they may forget, yet will I not forget thee.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yes, these may forget, yet I will not forget you.
Forget doth a woman her suckling, The loved one -- the son of her womb? Yea, these forget -- but I -- I forget not thee.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, these may forget, yet will not I forget thee.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, these may forget, yet will not I forget thee.
Will a woman give up the child at her breast, will she be without pity for the fruit of her body? yes, these may, but I will not let you go out of my memory.
"Can a woman forget her nursing child, that she should not have compassion on the son of her womb? Yes, these may forget, yet I will not forget you!
Can a woman forget her baby who nurses at her breast? Can she withhold compassion from the child she has borne? Even if mothers were to forget, I could never forget you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Men Sion sa: «Herren har forlatt meg, og min Herre har glemt meg.»
16 Se, jeg har inngravert deg på mine håndflater; dine murer er stadig for mitt øye.
17 Dine barn skal skynde seg, og dine ødeleggere – de som gjorde deg øde – skal forlate deg.
32 Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt festdrakt? Likevel har mitt folk glemt meg i utallige dager.
6 For Herren har kalt deg en forlatt kvinne, nedbrutt i ånd, en ung hustru, da du ble avvist, sier din Gud.
7 I et kort øyeblikk har jeg forlatt deg, men med store barmhjertigheter vil jeg samle deg.
8 Et øyeblikk skjulte jeg ansiktet mitt for deg i vrede, men med varig godhet skal jeg vise deg nåde, sier Herren din Forløser.
9 For dette er for meg som Noahs flomvann: slik jeg har sverget at Noahs vann aldri mer skal oversvømme jorden, har jeg sverget at jeg ikke skal bli vred på deg eller irettesette deg.
10 Fjellene kan rykke, og åsene forsvinne; men min godhet skal aldri forlate deg, og pakten om min fred skal bestå, sier Herren som har barmhjertighet med deg.
5 Om jeg glemmer deg, o Jerusalem, la min høyre hånd glemme sin dyktighet.
6 Om jeg ikke husker deg, la min tunge feste seg til ganen, og om jeg ikke foretrekker Jerusalem fremfor min høyeste glede.
4 Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; la deg ikke ydmykes, for du skal ikke bli satt til skamme. Du skal glemme ungdommens skam og aldri mer huske vanæren fra din enkemors tid.
11 Forlat dine foreldreløse barn, jeg vil bevare dem i live; og la dine enkene sette sin lit til meg.
39 Se, jeg vil fullstendig glemme dere, forlate dere og den byen jeg ga dere og deres fedre, og kaste dere ut av min nærhet.
40 Jeg vil påføre dere en evig skamme og en varig vanære som aldri skal glemmes.
3 Hør på meg, du Jakobs hus, og alle de gjenværende i Israels slekt, som jeg bar fra morslivet, som ble båret fra livmoren.
21 Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, siden jeg har mistet mine barn, blitt forlatt, tatt til fange og drevet hit og dit? Og hvem har oppdratt dem? Se, jeg var alene – men hvor var de da?
22 Slik sier Herren, Gud: Se, jeg vil løfte min hånd mot folkeslagene og heve mitt banner for dem; de skal bære dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bæres på skuldrene deres.
21 Husk dette, Jakob og Israel: du er min tjener. Jeg har formet deg, og du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt hos meg.
12 Selv om de bringer opp sine barn, vil jeg frata dem alt, slik at det ikke blir igjen en eneste mann; ja, akk dem også når jeg vender meg bort fra dem!
15 Og hun glemmer at en fot kan knuse dem, eller at et vilt dyr kan ødelegge dem.
16 Hun er likegyldig mot sine unger, som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.
11 For at dere skal få suge og bli mette av trøstens bryst hos henne, at dere skal melke og frydes over overfloden av hennes herlighet.
12 For slik sier HERREN: Se, jeg vil gi henne fred som en elv og hedningenes herlighet som et rennende strøm; da skal dere suge, dere skal bæres på hennes sider og bli lekt med som et barn på hennes knær.
13 Som en mor trøster sitt barn, så vil jeg trøste dere; og dere skal få trøst i Jerusalem.
18 Det finnes ingen som kan lede henne blant alle sønnene hun har fått, heller ingen som griper henne i hånden blant alle barna hun har oppdratt.
19 Disse ting har rammet deg: ødeleggelse, undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
15 For selv om du var forlatt og hatet, slik at ingen ville gå gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede for mange generasjoner.
16 Du skal også suge melk fra fremmede folkeslag og fra kongenes bryst; og du skal vite at jeg, Herren, er din frelser og din Forløser, Jakobs Mektige.
9 Skal jeg bringe til fødselen og ikke la den føde? Slik sier HERREN: Skal jeg la den føde og så lukke livmoren? Slik sier din Gud.
31 (For HERREN, din Gud, er en nådig Gud) vil han verken forlate deg, ødelegge deg eller glemme den pakt dine fedre han sverget til dem.
56 Den skjøre kvinnen blant dere, som ikke tør å sette sin fot på jorden på grunn av sin følsomhet, skal se ondt på mannen til sitt hjerte, mot sin sønn og sin datter,
57 og mot den minste av hennes barn som kommer ut mellom hennes ben, og mot hennes øvrige barn, for i nød og trengsel under beleiringen, når dine fiender vil plage deg ved dine porter, skal hun måtte innta dem.
20 Hvorfor glemmer du oss for evig og forlater oss så lenge?
3 Selv sjøuhyrene drar ut brystet for å amme sine unger; datteren til mitt folk har blitt grusom, lik strutser i ødemarken.
35 Derfor sier Herren, Gud: Fordi du har glemt meg og forvist meg, så må du også bære dine urenheter og ditt horeri.
1 Hør, øyer, til meg, og lytt, folk fra fjerne land! Herren kalte meg allerede i livmoren; fra min mors dyp gjorde han omtale om mitt navn.
10 Når min far og min mor forlater meg, skal Herren da løfte meg opp.
9 Men du er den som tok meg ut av livmoren; da jeg hvilte ved min mors bryst, fylte du meg med håp.
17 som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
20 Er Efraim min kjære sønn? Er han et kjærkomment barn? For selv om jeg talte imot ham, har jeg likevel dypt i mitt hjerte eid ham. Derfor er mitt indre uroet for ham, og jeg vil utvilsomt vise ham nåde, sier HERREN.
7 Herren har sverget ved Jakobs fortreffelighet: Sannelig, jeg vil aldri glemme noen av deres gjerninger.
10 Hør, o datter, lytt og grunne, og lent øret; glem også ditt eget folk og din fars hus.
1 Hvor lenge vil du glemme meg, Herre, for evig? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
9 Hun som har født syv, forfaller; hun har gitt opp ånden. Hennes dag tar slutt mens det ennå er dag, og hun er fylt med skam og forvirring. Det som gjenstår, skal jeg utlevere til sverdet foran dens fiender, sier Herren.
18 (For fra min ungdom ble hun oppdratt hos meg, som av en far, og jeg tok henne under veiledning helt fra min mors livmor;)
31 For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, og en smerte som den til en som føder sitt førstefødte barn; datteren av Sion sørger, sprer ut hendene sine og sier: «Ve meg nå, for min sjel er tynget av morderes hender.»
19 For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke lenger gråte. Han vil være overmåte nådig mot deg når han hører din bønn, og han vil svare deg.
17 Alt dette har rammet oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
9 Hvorfor roper du så høylytt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått tapt? For smerter har besatt deg, som en kvinne i fødestadiet.