Jesaja 49:15

o3-mini KJV Norsk

Kan en kvinne glemme sitt ammede barn, og ikke vise medlidenhet med sin foster? Ja, de skulle kanskje glemme, men jeg vil aldri glemme deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 44:21 : 21 Husk dette, Jakob og Israel: du er min tjener. Jeg har formet deg, og du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt hos meg.
  • Hos 11:1 : 1 Da Israel var et barn, elsket jeg ham og kalte min sønn ut av Egypt.
  • Mal 3:17 : 17 De skal være mine, sier HERRENS hærskarer, den dag jeg samler mine utvalgte. Jeg vil skåne dem, slik en mann skåner sin egen sønn som tjener ham.
  • Matt 7:11 : 11 Om dere, som er ondsinnede, vet å gi gode gaver til deres barn, hvor mye mer skal da deres himmelske Far gi gode ting til dem som ber ham om det!
  • Jer 31:20 : 20 Er Efraim min kjære sønn? Er han et kjærkomment barn? For selv om jeg talte imot ham, har jeg likevel dypt i mitt hjerte eid ham. Derfor er mitt indre uroet for ham, og jeg vil utvilsomt vise ham nåde, sier HERREN.
  • Klag 4:3 : 3 Selv sjøuhyrene drar ut brystet for å amme sine unger; datteren til mitt folk har blitt grusom, lik strutser i ødemarken.
  • Klag 4:10 : 10 De ynkelige kvinnenes hender har druknet sine egne barn; de ble deres næring under ødeleggelsen av datteren til mitt folk.
  • 1 Kong 3:26-27 : 26 Da talte kvinnen hvis barn var levende til kongen, for hennes inderste sår lengtet etter barnet, og hun sa: «Herre, gi henne det levende barnet, så det ikke blir drept.» Den andre kvinnen svarte: «La det verken bli mitt eller ditt, men del det.» 27 Kongen svarte: «Gi henne det levende barnet, og drep det på ingen måte; for hun er den sanne mor.»
  • 2 Kong 11:1-2 : 1 Og da Athalia, mor til Ahaziah, så at sønnen hennes var død, reiste hun seg og utslettet hele den kongelige ætt. 2 Men Jehosheba, datter av kong Joram og søster til Ahaziah, tok Joash, Ahaziahs sønn, og stjal ham fra blant de kongelige sønnene som var blitt drept; og de gjemte ham, sammen med hans ammehjelp, i kammeret for å hindre at han ble drept.
  • Sal 103:13 : 13 Som en far har medfølelse med sine barn, slik har Herren medfølelse med dem som frykter ham.
  • Rom 11:28-29 : 28 Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men angående utvelgelsen er de elskede for forfedrenes skyld. 29 For Guds gaver og kall kan ikke omvendes.
  • 3 Mos 26:29 : 29 Dere skal spise kjøttet av deres sønner, og kjøttet av deres døtre skal dere spise.
  • Rom 1:31 : 31 uten forstand, bruddere av enhver pakt, uten naturlig hengivenhet, ubarmhjertige og nådeløse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 14Men Sion sa: «Herren har forlatt meg, og min Herre har glemt meg.»

  • 85%

    16Se, jeg har inngravert deg på mine håndflater; dine murer er stadig for mitt øye.

    17Dine barn skal skynde seg, og dine ødeleggere – de som gjorde deg øde – skal forlate deg.

  • 32Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt festdrakt? Likevel har mitt folk glemt meg i utallige dager.

  • 76%

    6For Herren har kalt deg en forlatt kvinne, nedbrutt i ånd, en ung hustru, da du ble avvist, sier din Gud.

    7I et kort øyeblikk har jeg forlatt deg, men med store barmhjertigheter vil jeg samle deg.

    8Et øyeblikk skjulte jeg ansiktet mitt for deg i vrede, men med varig godhet skal jeg vise deg nåde, sier Herren din Forløser.

    9For dette er for meg som Noahs flomvann: slik jeg har sverget at Noahs vann aldri mer skal oversvømme jorden, har jeg sverget at jeg ikke skal bli vred på deg eller irettesette deg.

    10Fjellene kan rykke, og åsene forsvinne; men min godhet skal aldri forlate deg, og pakten om min fred skal bestå, sier Herren som har barmhjertighet med deg.

  • 75%

    5Om jeg glemmer deg, o Jerusalem, la min høyre hånd glemme sin dyktighet.

    6Om jeg ikke husker deg, la min tunge feste seg til ganen, og om jeg ikke foretrekker Jerusalem fremfor min høyeste glede.

  • 4Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; la deg ikke ydmykes, for du skal ikke bli satt til skamme. Du skal glemme ungdommens skam og aldri mer huske vanæren fra din enkemors tid.

  • 11Forlat dine foreldreløse barn, jeg vil bevare dem i live; og la dine enkene sette sin lit til meg.

  • 73%

    39Se, jeg vil fullstendig glemme dere, forlate dere og den byen jeg ga dere og deres fedre, og kaste dere ut av min nærhet.

    40Jeg vil påføre dere en evig skamme og en varig vanære som aldri skal glemmes.

  • 3Hør på meg, du Jakobs hus, og alle de gjenværende i Israels slekt, som jeg bar fra morslivet, som ble båret fra livmoren.

  • 72%

    21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, siden jeg har mistet mine barn, blitt forlatt, tatt til fange og drevet hit og dit? Og hvem har oppdratt dem? Se, jeg var alene – men hvor var de da?

    22Slik sier Herren, Gud: Se, jeg vil løfte min hånd mot folkeslagene og heve mitt banner for dem; de skal bære dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bæres på skuldrene deres.

  • 21Husk dette, Jakob og Israel: du er min tjener. Jeg har formet deg, og du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt hos meg.

  • 12Selv om de bringer opp sine barn, vil jeg frata dem alt, slik at det ikke blir igjen en eneste mann; ja, akk dem også når jeg vender meg bort fra dem!

  • 72%

    15Og hun glemmer at en fot kan knuse dem, eller at et vilt dyr kan ødelegge dem.

    16Hun er likegyldig mot sine unger, som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.

  • 72%

    11For at dere skal få suge og bli mette av trøstens bryst hos henne, at dere skal melke og frydes over overfloden av hennes herlighet.

    12For slik sier HERREN: Se, jeg vil gi henne fred som en elv og hedningenes herlighet som et rennende strøm; da skal dere suge, dere skal bæres på hennes sider og bli lekt med som et barn på hennes knær.

    13Som en mor trøster sitt barn, så vil jeg trøste dere; og dere skal få trøst i Jerusalem.

  • 72%

    18Det finnes ingen som kan lede henne blant alle sønnene hun har fått, heller ingen som griper henne i hånden blant alle barna hun har oppdratt.

    19Disse ting har rammet deg: ødeleggelse, undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?

  • 72%

    15For selv om du var forlatt og hatet, slik at ingen ville gå gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede for mange generasjoner.

    16Du skal også suge melk fra fremmede folkeslag og fra kongenes bryst; og du skal vite at jeg, Herren, er din frelser og din Forløser, Jakobs Mektige.

  • 9Skal jeg bringe til fødselen og ikke la den føde? Slik sier HERREN: Skal jeg la den føde og så lukke livmoren? Slik sier din Gud.

  • 31(For HERREN, din Gud, er en nådig Gud) vil han verken forlate deg, ødelegge deg eller glemme den pakt dine fedre han sverget til dem.

  • 71%

    56Den skjøre kvinnen blant dere, som ikke tør å sette sin fot på jorden på grunn av sin følsomhet, skal se ondt på mannen til sitt hjerte, mot sin sønn og sin datter,

    57og mot den minste av hennes barn som kommer ut mellom hennes ben, og mot hennes øvrige barn, for i nød og trengsel under beleiringen, når dine fiender vil plage deg ved dine porter, skal hun måtte innta dem.

  • 20Hvorfor glemmer du oss for evig og forlater oss så lenge?

  • 3Selv sjøuhyrene drar ut brystet for å amme sine unger; datteren til mitt folk har blitt grusom, lik strutser i ødemarken.

  • 35Derfor sier Herren, Gud: Fordi du har glemt meg og forvist meg, så må du også bære dine urenheter og ditt horeri.

  • 1Hør, øyer, til meg, og lytt, folk fra fjerne land! Herren kalte meg allerede i livmoren; fra min mors dyp gjorde han omtale om mitt navn.

  • 10Når min far og min mor forlater meg, skal Herren da løfte meg opp.

  • 9Men du er den som tok meg ut av livmoren; da jeg hvilte ved min mors bryst, fylte du meg med håp.

  • 17som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.

  • 20Er Efraim min kjære sønn? Er han et kjærkomment barn? For selv om jeg talte imot ham, har jeg likevel dypt i mitt hjerte eid ham. Derfor er mitt indre uroet for ham, og jeg vil utvilsomt vise ham nåde, sier HERREN.

  • 7Herren har sverget ved Jakobs fortreffelighet: Sannelig, jeg vil aldri glemme noen av deres gjerninger.

  • 10Hør, o datter, lytt og grunne, og lent øret; glem også ditt eget folk og din fars hus.

  • 1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre, for evig? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?

  • 9Hun som har født syv, forfaller; hun har gitt opp ånden. Hennes dag tar slutt mens det ennå er dag, og hun er fylt med skam og forvirring. Det som gjenstår, skal jeg utlevere til sverdet foran dens fiender, sier Herren.

  • 18(For fra min ungdom ble hun oppdratt hos meg, som av en far, og jeg tok henne under veiledning helt fra min mors livmor;)

  • 31For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, og en smerte som den til en som føder sitt førstefødte barn; datteren av Sion sørger, sprer ut hendene sine og sier: «Ve meg nå, for min sjel er tynget av morderes hender.»

  • 19For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke lenger gråte. Han vil være overmåte nådig mot deg når han hører din bønn, og han vil svare deg.

  • 17Alt dette har rammet oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.

  • 9Hvorfor roper du så høylytt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått tapt? For smerter har besatt deg, som en kvinne i fødestadiet.