Jobs bok 36:32
Med skyer dekker han lyset og forbyr det å skinne når en sky kommer mellom.
Med skyer dekker han lyset og forbyr det å skinne når en sky kommer mellom.
Med skyer dekker han lyset, og han befaler det å ikke skinne når en sky kommer imellom.
I sine hender skjuler han lynet, og han befaler det å treffe målet.
Han dekker hendene med lynet og befaler det å treffe målet.
Han duser lys med sine hender og befaler det til å falle.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det å ikke skinne ved skyen som kommer mellom.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det å ikke skinne gjennom skyene som kommer imellom.
Han dekker lyset med sine flate hender og sender skyene av sted.
Han dekker lyset med sine hender og befaler det å slå til.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det ikke å skinne ved skyen som kommer imellom.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det ikke å skinne ved skyen som kommer imellom.
Han dekker lyset med sine hender, og befaler at den skal slå.
He covers His hands with the lightning and commands it to strike its target.
Han dekker sine hender med lyn, og befaler det å treffe målet.
Han skjuler Lyset (som) med flade Hænder, og byder derover derved, at en (Sky) kommer derimod.
With clouds he covereth the light; and commandeth it not to shine by the cloud that cometh betwixt.
Med skyer dekker han lyset; han befaler det ikke å skinne på grunn av skyen imellom.
With clouds he covers the light; and commands it not to shine by the cloud that comes between.
Han dekker sine hender med lyn, og befaler det å treffe målet.
Med begge hender dekker Han lyset, og gir befaling over det i møte.
Han dekker sine hender med lynet og gir det en ladning for å treffe målet.
Han tar lyset i sine hender og sender det mot målet.
He covereth his hands with the lightning, And giveth it a charge that it strike the mark.
With clouds he covereth the light; and commandeth it not to shine by the cloud that cometh betwixt.
In ye turnynge of a hande he hydeth the light, & at his commaundement it commeth agayne.
He couereth the light with the clouds, and commandeth them to go against it.
With the cloudes he hydeth the light, and at his commaundement it breaketh out:
With clouds he covereth the light; and commandeth it [not to shine] by [the cloud] that cometh betwixt.
He covers his hands with the lightning, And commands it to strike the mark.
By two palms He hath covered the light, And layeth a charge over it in meeting,
He covereth his hands with the lightning, And giveth it a charge that it strike the mark.
He covereth his hands with the lightning, And giveth it a charge that it strike the mark.
He takes the light in his hands, sending it against the mark.
He covers his hands with the lightning, and commands it to strike the mark.
With his hands he covers the lightning, and directs it against its target.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og du sier: 'Hvordan kan Gud vite? Kan han dømme gjennom den mørke skyen?'
14Tykke skyer dekker ham, så han ikke ser, og han farer langs himmelens kretsløp.
8Han binder vannene med sine tette skyer, og skyene sprenges ikke under dem.
9Han holder sitt trons ansikt tilbake, og sprer sine skyer over det.
11Med vanning svekker han den tette sky, og sprer ut sin klare, lysende sky.
12Den blir formet etter hans råd, slik at alt han beordrer, blir gjort på jordens overflate.
27For han gjør selv de minste vanndråper små, og de faller som regn etter deres fuktighet.
28Disse slipper skyene i flom og destillerer ned over mennesket i overflod.
29Kan noen forstå skyenes uendelige utstrekning eller lyden fra hans bolig?
30Se, han sprer sitt lys over dem og dekker havets bunn.
31For med disse dømmer han folket og gir dem næring i overflod.
15Vet du når Gud fastsatte dem, og lot lyset fra sin sky skinne?
16Kjenner du til skyenes balanser, de underfulle verkene til ham som er fullkomment i kunnskap?
3Han fører den ut under hele himmelen, og hans lyn når ut til jordens ytterkanter.
4Deretter brøler en røst; han tordner med sin storslåtte stemme, og han lar ingenting stå i ro når hans røst høres.
5Gud tordner på en forunderlig måte med sin røst; han gjør store ting som vi ikke kan fatte.
6For han sier til snøen: «Bli på jorden», og tilsvarende til den lette regnen og den kraftige regnen, et uttrykk for hans styrke.
12Han omga seg med mørke telt, med mørke vann og tette skyer fra himmelen.
33Lyden redegjør for det, og selv dyrene merker dampens nærvær.
21Og nå ser folk ikke det klare lyset i skyene; vinden blåser forbi og renser dem.
22Godt vær kommer fra nord, og hos Gud hersker en fryktinngytende majestet.
26Da han fastsatte regnet og satte en kurs for tordenvuets lyn:
34Kan du løfte stemmen din mot skyene, slik at et hav av vann skal dekke deg?
35Kan du sende lyn som reiser fram og sier: 'Her er vi'?
11Han gjorde mørket til sitt skjulested, og rundt ham lå mørkt vann og tette skyer fra himmelen.
12Foran ham skilte hans tette skyer seg, sammen med hagl og kull av ild.
7Han gir befaling til solen, og den stiger ikke opp; han forsegler også stjernene.
24Med hvilket virkemiddel deles lyset, som skyver østvinden over jorden?
25Hvem har delt en vannvei for de flomende vann, eller en sti for tordenværet;
26for å la det regne over en øde jord, der ingen bor, over en villmark uten mennesker;
16Når han taler, samles vannene i himmelen, og han lar damp stige opp fra jordens ender; han frembringer lyn med regn og bringer ut vinden fra sine skatter.
7Han gjør dampene til å stige opp fra jordens ender; han lager lyn for regnet; han bringer vinden frem fra sine skatter.
11eller mørke, så du ikke kan se, og en overflod av vann omslutter deg.
9Da jeg gjorde skyene til dens kappe, og tykk mørke til dens svøpe.
11Han holder flommene tilbake, og han bringer fram alt som er skjult til lyset.
13Når han lar sin røst høres, samles vann i himmelen, og han får damp opp fra jordens ender; han utløser lyn sammen med regn og bringer vinden frem fra sine skatter.
32Han legger etter seg en lysende sti; man skulle tro dypet var dekket av hvitt hår.
2Skyer og mørke omgir ham; rettferdighet og dom er tilholdsstedet ved hans trone.
2Du kler deg i lys som med et klede, og du strekker ut himmelen som et telt.
3Er det et antall på hans hærer? Over hvem stiger ikke hans lys opp?
4La den dagen være i mørke; la ikke Gud se ned på den fra oven, og la ikke lyset skinne over den.
5La mørket og dødens skygge dekke den; la en sky hvile over den, og la dagens sorthet skremme den.
37Hvem kan telle skyene med visdom, eller holde tilbake himmelens beholdere,
29Når han gir fred, hvem kan da skape opprør? Og når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Enten det rammer en nasjon eller bare et individ:
7«Og når jeg skal slå deg ut, vil jeg tilsløre himmelen og gjøre stjernenes lys mørkt; jeg vil dekke solen med en sky, og månen skal ikke skinne.»
2Mens solen, lyset, månen eller stjernene ikke blir mørklagte, og skyene ikke vender tilbake etter regnet:
44Du har omsluttet deg med en sky, så våre bønner ikke når fram.
18Har du sammen med ham spredt ut himmelen, som er mektig og ligner et smeltet speil?
19Hvor er veien der lyset bor? Og hvor er stedet for mørket,
6Lyset skal bli mørkt i hans telt, og hans lampe skal slukkes sammen med ham.