Job 41:32
Han legger etter seg en lysende sti; man skulle tro dypet var dekket av hvitt hår.
Han legger etter seg en lysende sti; man skulle tro dypet var dekket av hvitt hår.
Han lar en sti skinne etter seg; en skulle tro dypet var gråhvitt.
Han lager en sti som lyser bak seg; man ville tro at dypet var grått.
Den lager en lysende sti etter seg; en skulle tro dypet var hvithåret.
Den lager en lysende sti etter seg; en skulle tro dypet var hvithåret.
He maketh a path to shine after him; one would think the deep to be hoary.
Han lager en sti som skinner etter seg; man kunne tro dypet var dekket av snø.
He makes a path shine after him; one would think the deep to have white hair.
Han etterlater en lysende sti. Man skulle tro dypet hadde hvitt hår.
Etter ham blir stien lysende, man tror dypet er dekket av hvite hår.
Hans vei stråler bak ham; man skulle tro at dypet var grått.
He maketh a path{H5410} to shine{H215} after{H310} him; One would think{H2803} the deep{H8415} to be hoary.{H7872}
He maketh a path{H5410} to shine{H215}{(H8686)} after{H310} him; one would think{H2803}{(H8799)} the deep{H8415} to be hoary{H7872}.
The waye is light after him, the depe is his walkynge place.
(41:23) He maketh a path to shine after him: one would thinke the depth as an hoare head.
He maketh the path to be seene after him, and he maketh the deepe to seeme all hoarie.
He maketh a path to shine after him; [one] would think the deep [to be] hoary.
He makes a path to shine after him. One would think the deep had white hair.
After him he causeth a path to shine, One thinketh the deep to be hoary.
He maketh a path to shine after him; One would think the deep to be hoary.
He maketh a path to shine after him; One would think the deep to be hoary.
He makes a path shine after him. One would think the deep had white hair.
It leaves a glistening wake behind it; one would think the deep had a head of white hair.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Under ham finnes skarpe steiner; han sprer spisse pigger over gjørmen.
31 Han får dypet til å koke som en gryte; han gjør havet lik en gryte med salve.
30 Se, han sprer sitt lys over dem og dekker havets bunn.
33 På jorden finnes ingen som ham, en skapning uten frykt.
22 Han avdekker dype ting fra mørket og fører dødens skygge ut i lyset.
32 Med skyer dekker han lyset og forbyr det å skinne når en sky kommer mellom.
12 Med sin makt deler han havet, og med sin innsikt slår han de hovmodige.
11 Med vanning svekker han den tette sky, og sprer ut sin klare, lysende sky.
10 Han former elver midt i fjellene, og hans øye ser alt som er kostbart.
11 Han holder flommene tilbake, og han bringer fram alt som er skjult til lyset.
8 Han alene strekker ut himmelen og trår over havets bølger.
3 Han fører den ut under hele himmelen, og hans lyn når ut til jordens ytterkanter.
4 Deretter brøler en røst; han tordner med sin storslåtte stemme, og han lar ingenting stå i ro når hans røst høres.
5 Gud tordner på en forunderlig måte med sin røst; han gjør store ting som vi ikke kan fatte.
6 For han sier til snøen: «Bli på jorden», og tilsvarende til den lette regnen og den kraftige regnen, et uttrykk for hans styrke.
14 Tykke skyer dekker ham, så han ikke ser, og han farer langs himmelens kretsløp.
3 Han setter en grense for mørket og søker ut all fullkommenhet; de mørke steiner og dødens skygge.
12 Han omga seg med mørke telt, med mørke vann og tette skyer fra himmelen.
13 Gjennom den strålende glans foran ham ble glødende kull tent.
16 Har du vandret til sjøens kilder, eller trådt i dypets rike?
16 Slik sier Herren, den som baner en vei i havet og skaper stier i de mektige farvannene:
24 Med hvilket virkemiddel deles lyset, som skyver østvinden over jorden?
25 Hvem har delt en vannvei for de flomende vann, eller en sti for tordenværet;
30 Vannene er innesperret som bak en stein, og dypets overflate er fastfrosset.
19 Din vei er i havet, og din sti i de store vann; dine spor kan ingen holde rede på.
21 Og nå ser folk ikke det klare lyset i skyene; vinden blåser forbi og renser dem.
22 Godt vær kommer fra nord, og hos Gud hersker en fryktinngytende majestet.
7 Han gjør dampene til å stige opp fra jordens ender; han lager lyn for regnet; han bringer vinden frem fra sine skatter.
3 Han forfulgte dem og kom seg trygt forbi, selv på stier han ikke selv hadde trådt.
16 Når han taler, samles vannene i himmelen, og han lar damp stige opp fra jordens ender; han frembringer lyn med regn og bringer ut vinden fra sine skatter.
26 Da han fastsatte regnet og satte en kurs for tordenvuets lyn:
27 Da observerte han det og forkynte det; han forberedte det og studerte det nøye.
27 For han gjør selv de minste vanndråper små, og de faller som regn etter deres fuktighet.
11 eller mørke, så du ikke kan se, og en overflod av vann omslutter deg.
18 Har du sammen med ham spredt ut himmelen, som er mektig og ligner et smeltet speil?
3 Da hans lys skinte over mitt hode, og jeg ved dets lys vandret gjennom mørket;
7 Han samler havets vann til en haug, og oppbevarer dypet i lagre.
10 Han setter grenser for vannene, helt til dag og natt tar slutt.
3 Er det et antall på hans hærer? Over hvem stiger ikke hans lys opp?
13 Når han lar sin røst høres, samles vann i himmelen, og han får damp opp fra jordens ender; han utløser lyn sammen med regn og bringer vinden frem fra sine skatter.
24 de ser Herrens gjerninger og hans underverker i dypet.
25 For han befaler og vekker den stormfulle vinden, som får bølgene til å løfte seg.
19 Hvor er veien der lyset bor? Og hvor er stedet for mørket,
11 Han gjorde mørket til sitt skjulested, og rundt ham lå mørkt vann og tette skyer fra himmelen.
12 Foran ham skilte hans tette skyer seg, sammen med hagl og kull av ild.
10 Han utfører gjerninger så store at de er umulige å fatte, ja, underverker uten like.
28 Da han etablerte skyene i det høye og styrket kildene i dypet:
19 Ut av hans munn strømmer flammende lys, og ildgnister spruter ut.
15 Vet du når Gud fastsatte dem, og lot lyset fra sin sky skinne?
10 Er det ikke du som har tørket havet, de dype vann, og gjort dypet til en vei for de forløsede å passere?