Dommerne 5:21
Kishon-elven feide dem bort – den eldgamle elven Kishon. Å, min sjel, du har knust deres styrke!
Kishon-elven feide dem bort – den eldgamle elven Kishon. Å, min sjel, du har knust deres styrke!
Kisjon-elven rev dem bort, den eldgamle elven, Kisjon-elven. Min sjel, du har tråkket styrken ned.
Kisjons bekk rev dem bort, den eldgamle bekken, Kisjons bekk. Trå til, min sjel, i kraft!
Kisjons bekk feide dem bort, den eldgamle bekken, Kisjons bekk. Trå til, min sjel, med kraft!
Fra himmelen kjempet stjernene, og fra sine baner kjempet de mot Sisera.
Kisons elv skylte dem bort, den urgamle elven, elven Kison. Gå på, min sjel, med styrke.
Kishon-elven feide dem bort, denne gamle elven, Kishon-elven. O min sjel, du har trådt ned mot fienden.
Kisjons bekk feide dem vekk, den urgamle bekk, Kisjons bekk; tramp, min sjel, med styrke.
Kisjons elv feide dem bort, den eldgamle elven, Kisjons elv. Min sjel, tramp med styrke.
Kishon-elven feide dem bort, den eldgamle elven, Kishon-elven. Min sjel, du har trampet ned styrke.
Kishon-elven feide dem bort, den eldgamle elven, Kishon-elven. Min sjel, du har trampet ned styrke.
Kisonbekken sveipte dem bort, den urgamle bekk, Kisonbekken. Makt du, min sjel, fram med styrke!
The river Kishon swept them away, the ancient river, the river Kishon. March on, my soul, in strength!
Kison bekken skylte dem bort, den urgamle bekk, Kison bekken. Tramp, min sjel, med styrke!
Den Bæk Kison bortfeiede dem, de Gamles Bæk, den Bæk Kison; træd, min Sjæl, paa Styrke.
The river of Kishon swept them away, that ancient river, the river Kishon. O my soul, thou hast trodden down strength.
Kison-elven skylte dem bort, den gamle elven, Kison-elven. Min sjel, du har trampet styrken ned.
The river Kishon swept them away, that ancient river, the river Kishon. O my soul, you have trodden down strength.
Elven Kishon skylte dem bort, den eldgamle elven, elven Kishon. Min sjel, marsjer med kraft.
Kishon-elven sveipte dem bort, den eldgamle elven - Kishon-elven. Tramp på, min sjel, tramp i styrke!
Elven Kisjon skyllte dem bort, den gamle elven, elven Kisjon. Å, min sjel, fortsett med styrke.
Kison-elven tok dem vilt med seg, stanset deres flukt, Kison-elven. Gi ære, min sjel, til Herrens styrke!
The river{H5158} Kishon{H7028} swept them away,{H1640} That ancient{H6917} river,{H5158} the river{H5158} Kishon.{H7028} O my soul,{H5315} march on{H1869} with strength.{H5797}
The river{H5158} of Kishon{H7028} swept them away{H1640}{(H8804)}, that ancient{H6917} river{H5158}, the river{H5158} Kishon{H7028}. O my soul{H5315}, thou hast trodden down{H1869}{(H8799)} strength{H5797}.
The broke Cyson ouerwhelmed them, the broke Kedumim, yee the broke Cyson. My soule treade thou vpon the mightie.
The Riuer Kishon swepe them away, that ancient riuer the riuer Kishon. O my soule, thou hast marched valiantly.
The ryuer of Kison swept them away, that auncient ryuer the ryuer Kison: O my soule, thou hast marched valiauntly.
The river of Kishon swept them away, that ancient river, the river Kishon. O my soul, thou hast trodden down strength.
The river Kishon swept them away, That ancient river, the river Kishon. My soul, march on with strength.
The brook Kishon swept them away, The brook most ancient -- the brook Kishon. Thou dost tread down strength, O my soul!
The river Kishon swept them away, That ancient river, the river Kishon. O my soul, march on with strength.
The river Kishon swept them away, That ancient river, the river Kishon. O my soul, march on with strength.
The river Kishon took them violently away, stopping their flight, the river Kishon. Give praise, O my soul, to the strength of the Lord!
The river Kishon swept them away, that ancient river, the river Kishon. My soul, march on with strength.
The Kishon River carried them off; the river confronted them– the Kishon River. Step on the necks of the strong!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Da ble hestehovene knust av de dundrende trampene fra de mektige.
19 Kongene kom og kjempet, og så stred Kanaans konger i Taanach ved vannene ved Megiddo – men de vant ingen rikdom.
20 De stridde fra oven; stjernene i deres baner tok opp kampen mot Sisera.
7 «Jeg skal lede Sisera, Jabin sin hærfører, med sine jerker og sin hær, til elven Kishon, og overgi ham i dine hender.»
13 Da samlet Sisera sine ni hundre jerker av jern og hele sin hær, alle de som var med ham, fra Harosheth hos hedningene til elven Kishon.
14 Deborah sa til Barak: 'Stå opp, for i dag har Herren gitt deg seieren over Sisera. Ser du ikke at Herren har gått foran deg?' Barak gikk da ned fra Taborfjellet med ti tusen menn etter seg.
15 Herren oppgjorde med Sisera, hans jerker og all hans hær med sverdets kutt foran Barak, så at Sisera hoppet av sin vogn og flyktet til fots.
16 Barak forfulgte jerkene og hæren helt til Harosheth hos hedningene, og hele Siseras hær falt for sverdets kutt, slik at ikke en mann ble til.
15 Du red med dine hester over havet, gjennom de mektige vannmasser.
9 Gjør mot dem slik du gjorde mot midianittene, mot Sisera og mot Jabin ved Kison-elven;
4 Da ville vannene ha oversvømmet oss, og bekken ha gått over vår sjel:
5 Da hadde de hovmodige vannene lagt seg over vår sjel.
4 Faraos stridsvogner og hær har Han kastet i havet; hans utvalgte ledere druknet Han også i Rødehavet.
5 Dypene har dekket dem; de sank til bunns som en stein.
6 Din høyre hånd, o Herre, har vist sin herlighet i kraft; den har knust fienden i stykker.
7 I din storhet har du styrtet dem som gjorde opprør mot deg; du sendte ut din vrede, som oppslukte dem som strå.
9 Fienden sa: «Jeg skal forfølge, jeg skal ta dem igjen, og dele byttet; min begjær skal få sin lyst på dem; jeg vil trekke mitt sverd, og min hånd vil ødelegge dem.»
10 Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vann.
3 Havet så dette og trakk seg tilbake, mens Jordan ble drevet tilbake.
30 «Har de ikke skyndt seg? Har de ikke delt byttet – til hver mann én eller to jomfruer, og til Sisera et bytte i varierte farger, med intrikat søm på begge sider, som passer for den som tar byttet?»
31 La derfor alle dine fiender gå til grunne, Herre! Men la dem som elsker deg, skinne som solen når den stiger i sin allmakt. Og landet fikk hvile i førti år.
5 Hva plaget deg, hav, at du trakk deg tilbake? Å, Jordan, hvorfor ble du drevet tilbake?
19 For faraos hest kom med sine stridsvogner og ryttere inn i havet, og Herren lot havets bølger komme tilbake over dem; men israelittene gikk på tørt land midt i havet.
14 Derfor står det skrevet i HERRENS krigsbok: «Det han gjorde ved Rødehavet og ved Arnons bekker,
21 Miriam svarte dem: «Syng for Herren, for Han har seiret herlig; hesten og rytter er kastet i havet.»
15 Du delte kilden og flommen; du tørket opp mektige elver.
25 Han fjernet hjulene på deres stridsvogner, så de kjørte tungt; og egypterne sa: 'La oss flykte fra Israels åsyn, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
24 Jeg har gravd og drukket frem fremmede vann, og med føttene mine har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede stedene.
25 «Jeg har gravd, og jeg har drukket vann; med fotsål har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede områdene.»
1 Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren, og sa: «Jeg vil synge for Herren, for Han har seiret herlig; hesten og rytter er kastet i havet.»
5 Hvis du har løpt med fotmennene, og de har tynget deg, hvordan skal du da kjempe mot hester? Og om de har slitt deg ut i det fredelige landet du stolte på, hvordan skal du klare deg i Jordans flom?
8 Var Herren misfornøyd med elvene? Var din vrede rettet mot elvene? Var din raseri mot havet, at du red på dine hester og frelsens stridsvogner?
14 De kom over meg som en voldsom flom, og i ødeleggelsen kastet de seg over meg.
23 Så underkastet Gud den dagen Jabin, Kanaan-kongen, Israels barn.
24 Og Israels barns hånd blomstret og seiret over Jabin, Kanaan-kongen, inntil han var fullstendig ødelagt.
15 Og Herren skal fullstendig ødelegge den egyptiske sjøens tunge; med sin mektige vind skal han bevege sin hånd over elven, slå den i de syv strømmer og sørge for at menneskene kan krysse den på tørre føtter.
10 Fjellene så deg og skalv, og vannets flom passerte forbi; dypet utløste sin røst og løftet sine hender mot høyden.
15 Hvorfor er dine modige menn feid bort? De holdt ikke stand, for Herren drev dem bort.
10 Er det ikke du som har tørket havet, de dype vann, og gjort dypet til en vei for de forløsede å passere?
39 Jeg har utslettet og såret dem, slik at de ikke kunne reise seg; ja, de har falt under mine føtter.
40 For du har iført meg styrke til kamp; dem som reiste seg mot meg, har du underkuet.
11 Du delte havet for dem, slik at de kunne gå gjennom midt i havet på tørt land, og du kastet deres forfølgere ned i dypet, som en stein i de mektige vann.
4 Herre, da du forlot Seir og marsjerte ut fra Edoms felt, skalv jorden, himmelen vaklet, og skyene slapp ned regn.
11 Vannmassene dekket deres fiender, så ikke en eneste ble spart.
5 La fienden forfølge min sjel og fatte den; la ham trampe mitt liv ned på jorden og kaste min ære i støvet. Selah.
3 Og Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jerker av jern, og i tjue år undertrykte han dem med all sin kraft.
5 De skal være som mektige menn som tramper sine fiender ned i gatens gjørme under kamp; de skal kjempe, for Herren er med dem, og de som rir på hest skal bli forvirret.
11 De som frikjøstes fra buepilenes larm ved vannhenting, skal berette om Herrens rettferdige gjerninger – hans gjerninger for folket i hans landsbyer i Israel. Deretter trer Herrens folk frem til portene.
12 Våk opp, våk opp, Debora! Våk opp, våk opp, og syng en sang! Stå opp, Barak, du Abinoams sønn, og før dine fiender i fange.