Salmenes bok 78:21
Derfor hørte HERREN dette og ble forarget; en ild ble tent mot Jakob, og sinne steg opp over Israel.
Derfor hørte HERREN dette og ble forarget; en ild ble tent mot Jakob, og sinne steg opp over Israel.
Da Herren hørte det, ble han vred; en ild ble tent mot Jakob, og harme kom også over Israel,
Derfor hørte Herren det og ble vred; ild ble tent i Jakob, og også harme steg opp mot Israel.
Da Herren hørte det, ble han harm; ild ble tent i Jakob, også vrede steg opp mot Israel.
Da Herren hørte det, ble han harm. En ild ble tent mot Jakob, og hans vrede steg opp mot Israel,
Derfor, da Herren hørte dette, vredes han, og en ild brant mot Jakob, og også vrede steg opp mot Israel.
Derfor hørte HERREN dette og ble vred: så en ild ble tent mot Jakob, og sinne steg opp mot Israel,
Da Herren hørte det, ble han sint, og en ild brant mot Jakob, og en vrede steg opp mot Israel,
Da Herren hørte dette, ble han harm, og en ild brøt ut mot Jakob, og vrede steg mot Israel.
Derfor hørte Herren dette, og ble vred: en ild ble tent mot Jakob, og også en vrede steg opp mot Israel;
Derfor hørte Herren dette, og ble vred: en ild ble tent mot Jakob, og også en vrede steg opp mot Israel;
Da Herren hørte det, ble han vred; ild flammet opp mot Jakob, og også Israel vekket hans vrede.
Therefore, when the Lord heard this, He became furious; a fire was kindled against Jacob, and His anger rose against Israel.
Når Herren hørte dette, ble han harm, en ild brøt ut mot Jakob, vrede kom opp mot Israel.
Derfor hørte Herren det og blev fortørnet, og en Ild optændtes i Jakob, og en Vrede kom ogsaa op i Israel,
Therefore the LORD heard this, and was wroth: so a fire was kindled against Jacob, and anger also came up against Israel;
Derfor hørte Herren dette og ble vred; en ild ble tent mot Jakob, også vrede steg opp mot Israel;
Therefore the LORD heard this, and was wroth: so a fire was kindled against Jacob, and anger also came up against Israel;
Da Yahweh hørte dette, ble han vred. En ild ble tent mot Jakob, også mot Israel reiste hans vrede seg,
Derfor hørte Jehova det og ble vred, og en ild har blitt tent mot Jakob, og også mot Israel steg vreden opp.
Da hørte Herren det og ble vred; en ild ble tent mot Jakob, og også sinne reiste seg mot Israel,
Derfor hørte Herren dette og ble vred, en ild tente mot Jakob, og vrede steg opp mot Israel.
Lo, he smote the stony rocke, that the watery streames gusshed out, and the streames flowed withall: but how can he geue bred and prouyde flesh for his people?
Therefore the Lord heard and was angrie, and the fire was kindled in Iaakob, & also wrath came vpon Israel,
Wherefore God hearde them, he was wroth, a fire was kindled in Iacob: and there arose vp heauy displeasure against Israel.
Therefore the LORD heard [this], and was wroth: so a fire was kindled against Jacob, and anger also came up against Israel;
Therefore Yahweh heard, and was angry. A fire was kindled against Jacob, Anger also went up against Israel,
Therefore hath Jehovah heard, And He sheweth Himself wroth, And fire hath been kindled against Jacob, And anger also hath gone up against Israel,
Therefore Jehovah heard, and was wroth; And a fire was kindled against Jacob, And anger also went up against Israel;
Therefore Jehovah heard, and was wroth; And a fire was kindled against Jacob, And anger also went up against Israel;
So these things came to the Lord's ears, and he was angry; and a fire was lighted against Jacob, and wrath came up against Israel;
Therefore Yahweh heard, and was angry. A fire was kindled against Jacob, anger also went up against Israel,
When the LORD heard this, he was furious. A fire broke out against Jacob, and his anger flared up against Israel,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
58For de vekket hans vrede med sine høytidelige steder og gjorde ham sjalu med sine inngravde avguder.
59Da Gud hørte dette, ble han forarget og motbydelig mot Israel.
34Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa:
1Og da folket klaget, var det til Herrens misnøye; Herren hørte det, og hans vrede ble vekket. Herrens ild brant blant dem og fortærte de som var ytterst i leiren.
24Hvem ga Jakob som bytte, og Israel til røverne? Var det ikke Herren, mot hvem vi syndet? For de ville ikke vandre i hans veier, og de var ikke lydige mot hans lov.
25Derfor har han utøst sin vrede og kampens kraft over ham, og han har antent ham overalt, uten at han forsto det; han ble fortært av ilden, men tok det ikke til sitt hjerte.
20Herrens vrede ble ivrig mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg gav deres fedre, og ikke har lyttet til min røst;
3Han har i sin intense vrede kuttet av alle Israels horn; han trakk sin høyre hånd tilbake fra fienden og brant mot Jakob som en flammende ild som fortærer alt omkring seg.
31inntreffen Guds vrede, og han slo ned de feteste blant dem og rammet Israels utvalgte.
10Da ble HERRENS vrede tent, og han sverget og sa:
3Og Israel knyttet seg til Baalpeor, og Herrens vrede ble tent mot Israel.
21De har gjort meg sjalu med det som ikke er Gud; med deres tomme forfengelighet har de vekket min vrede. Jeg vil gjøre dem sjalu med folk som ikke er et folk, og fremkalle min vrede med en tåpelig nasjon.
22For en ild er tent i min vrede, en ild som skal brenne helt ned til de dypeste mørkets kroker, fortære jorden med alt den bærer på, og sette fjellgrunnene i brann.
8Da skalv og dirret jorden, og himmelens fundamenter rystet, fordi han var vred.
9Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild kom ut fra hans munn og slukte alt; der ble det tent glødende kull.
7Da skalv og dirret jorden; også fjellenes fundamenter rystet og skjelvet, fordi han ble vred.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild flammende ut av hans munn; kull ble tent av den.
20Se, han slo på klippen, og vannet sprutet ut, og strømmene flommet; men kan han gi brød også? Kan han forsyne sitt folk med kjøtt?
7Gud var misfornøyd med dette, og derfor slo han Israel.
22Ved Taberah, Massah og Kibrothhattaavah framkalte dere også HERRENs vrede.
18En ild brant midt i deres leir, og flammene fortærte de ugudelige.
40Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk, slik at han avskydde sitt eget arv.
8Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.
27Og HERRENs vrede ble tent over dette landet for å utgyte alle forbannelsene som er skrevet i denne bok.
13HERRENs vrede ble da rettet mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til den generasjonen som hadde opprørt HERREN var borte.
14Se, dere har reist dere opp i stedet for deres fedre – en økning av syndige mennesker – og forsterker dermed HERRENS rasende vrede mot Israel.
31Derfor har jeg utøst min vrede over dem; jeg har forfulgt dem med ilden av mitt raseri, og deres egne gjerninger skal de få i møte over hodet, sier Herren Gud.
5Hvor lenge, Herre? Skal du være vred for evig? Skal din misunnelse brennes som ild?
10Da hørte Moses folket gråte i sine familier, hver mann ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede ble svært oppvåket; Moses ble også misfornøyd.
19Da HERREN så det, avskyrte han dem, på grunn av den provokasjon de rettet mot sine sønner og døtre.
21I tillegg ble HERREN sint på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle få komme over Jordan, og at jeg ikke skulle gå inn i det gode landet som HERREN, deres Gud, gir dere som arv.
18For ondskapen brenner som ild; den vil fortære tornebusker og torner, og antenne i skogens tette kratt, så de stiger opp som røyk.
32De gjorde ham også vred ved de stridende vann, slik at Moses ble rammet for deres skyld:
20Derfor sier Herren, Gud: Se, min vrede og mitt raseri skal utgytes over dette stedet – over menneske og dyr, over markens trær og jordens frukter – og ilden skal brenne uten å slukkes.
9Herrens vrede ble tent mot dem, og han trakk seg bort.
62Han lot også sitt folk komme til sverdet og ble forarget på sin arv.
2Jakobs vrede ble tent mot Rachel, og han sa: «Er jeg i Guds sted, som har holdt tilbake frukten av din livmor?»
3Han kalte stedet Taberah, fordi Herrens ild brant blant dem.
17For grådighetens urett gjorde meg sint, og jeg slo ham; jeg trakk meg tilbake i min vrede, mens han stolt gikk etter sitt hjertes ønsker.
7Forbannet være deres vrede, for den er voldsom, og deres harme, for den er grusom; jeg vil dele dem i Jakob og spre dem i Israel.
37Også Herren ble sint på meg for deres skyld og sa: Du skal heller ikke gå inn der.
16De vekket hans misunnelse med fremmede guder, og med avskyelige ting provoserte de hans vrede.
26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; han sa: 'Det får være nok, ikke snakk mer til meg om dette.'
25Derfor har Herrens vrede blitt vekket mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene har skalvet, og deres kropper ble revet i gatene. Allikevel har han ikke lagt sin vrede til side, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
33Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene deres, før det var tygd, ble Herrens vrede vekket mot folket, og Herren rammet dem med en meget stor pest.