1 Korinterbrev 14:17
Du priser nok Gud på en utmerket måte, men den andre blir ikke oppbygd.
Du priser nok Gud på en utmerket måte, men den andre blir ikke oppbygd.
For du takker riktignok godt, men den andre blir ikke bygget opp.
Du takker nok godt, men den andre blir ikke bygd opp.
Du takker nok godt, men den andre blir ikke bygd opp.
Du gir vel takk, men den andre blir ikke bygget opp.
Du gir en god takk, men den andre blir ikke oppbygd.
For du gir virkelig takk godt, men den andre blir ikke bygget opp.
Du takker kanskje vakkert, men den andre blir ikke oppbygd.
For du gjør vel i å gi takk, men den andre blir ikke oppbygget.
Du holder nok en god takksigelse, men den andre blir ikke oppbygget.
For du gir nok takk godt, men den andre blir ikke bygget opp.
For du takker på en god måte, men den andre blir ikke oppbygd.
Du priser nok Gud på en utmerket måte, men den andre blir ikke oppbygd.
For du gir takket være nok, men den andre blir ikke bygd opp.
You may be giving thanks well enough, but the other person is not built up.
Du takker nok vel, men den andre blir ikke oppbygget.
Thi vel takker du (Gud) smukt, men den anden opbygges ikke.
For thou verily givest thanks well, but the other is not edified.
For du takker vel på en god måte, men den andre blir ikke oppbygget.
For you truly give thanks well, but the other is not edified.
For du gir sikkert godt takk, men den andre personen blir ikke oppbygget.
For du takker nok vel, men den andre blir ikke oppbygget.
For du takker vel nok godt, men den andre blir ikke oppbygget.
Din takkebønn er vel god nok, men den andre blir ikke oppbygd.
Thou verely gevest thankes well but the other is not edyfied.
Thou geuest well thankes, but the other is not edifyed.
For thou verely giuest thankes well, but the other is not edified.
Thou veryly geuest thankes well: but the other is not edified.
For thou verily givest thanks well, but the other is not edified.
For you most assuredly give thanks well, but the other person is not built up.
for thou, indeed, dost give thanks well, but the other is not built up!
For thou verily givest thanks well, but the other is not edified.
For thou verily givest thanks well, but the other is not edified.
For your giving of the blessing is certainly well done, but of no profit to the man without knowledge.
For you most certainly give thanks well, but the other person is not built up.
For you are certainly giving thanks well, but the other person is not strengthened.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Slik er det også med dere: Hvis dere ikke med tungen taler ord som er lett å forstå, hvordan kan en da vite hva dere sier? Dere vil da tale ut i luften.
10Det finnes sikkert mange slags språk i verden, og ingen av dem er uten mening.
11Men hvis jeg ikke kjenner meningen med språket, vil jeg være som en utlending for den som snakker, og den som snakker, blir en utlending for meg.
12Slik også med dere. Når dere nå brenner etter åndelige gaver, søk da å være rike på gaver til menighetens oppbyggelse.
13Derfor skal den som taler i tunger, be om at han også må kunne tyde.
14For dersom jeg ber i en tunge, er det min ånd som ber, men min forstand har ingen nytte av det.
15Hva skal jeg så gjøre? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med min forstand. Jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med min forstand.
16Ellers, hvis du priser Gud i ånden, hvordan kan da en uinnvidd som er tilstede, si «amen» til din takkebønn? Han forstår jo ikke hva du sier.
18Jeg takker min Gud at jeg taler mer i tunger enn dere alle.
19Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, slik at jeg også kan undervise andre, enn ti tusen ord i tunger.
1Streb etter kjærligheten og søk ivrig etter de åndelige gavene, men særlig at dere kan tale profetisk.
2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham, for han taler hemmeligheter i ånden.
3Men den som taler profetisk, taler til mennesker og gir oppbyggelse, formaning og trøst.
4Den som taler i tunger, oppbygger seg selv; men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.
5Jeg skulle ønske dere alle talte i tunger, men heller at dere talte profetisk; for den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, med mindre han tyder det han sier, slik at menigheten blir oppbygd.
6Men nå, brødre, hvis jeg kommer til dere og taler i tunger, hvilken nytte har dere av det hvis jeg ikke samtidig formidler åpenbaring, kunnskap, profeti eller undervisning?
30For om jeg med takk tar del i måltidet, hvorfor skal jeg da bli baktalt for noe jeg takker for?
23Hvis nå hele menigheten samles på ett sted og alle taler i tunger, og det kommer inn noen som er ukyndige eller vantro, vil de da ikke si at dere er fra sans og samling?
24Men dersom alle taler profetisk, og det kommer inn en ukyndig eller vantro, blir han overbevist av alle og bedømt av alle.
25Slik avdekkes hjertets skjulte tanker, og han vil falle ned på sitt ansikt, tilbe Gud og vitne om at Gud virkelig er iblant dere.
26Hvordan skal det altså være, brødre? Når dere kommer sammen, har hver enkelt en salme, en undervisning, en tunge, en åpenbaring eller en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27Hvis noen taler i tunger, la det skje ved to eller høyst tre, og én om gangen, og én må tyde det.
28Men hvis det ikke er noen til stede som kan tyde, la dem da være stille i menigheten, og heller tale til seg selv og til Gud.
4Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus,
5for i ham er dere i alt blitt rike, både på all tale og all kunnskap,
16holder jeg ikke opp med å takke for dere og nevne dere i mine bønner.
17Når jeg nå gir dere den følgende formaning, kan jeg ikke rose dere, fordi dere ikke kommer sammen til det bedre, men til det verre.
11Dere blir rike på alt vis til all gavmildhet, en gavmildhet som gjennom oss fører til takk til Gud.
12For utførelsen av denne tjenesten lindrer ikke bare de helliges behov, men fører også til rik holdning av takk til Gud.
3Vi er alltid forpliktet til å takke Gud for dere, søsken, som rett er, fordi deres tro vokser rikt, og kjærligheten hos hver og en av dere til hverandre øker.
15Gud være takk for hans usigelige gave!
9For hvilken takk kan vi gi Gud til gjengjeld for dere, for all den glede vi har på grunn av dere framfor vår Gud?
11Dere hjelper oss også ved bønn, slik at det skal lyde takk fra mange mennesker for den nåden vi har fått ved manges forbønn.
2Vi takker alltid Gud for dere alle og nevner dere i våre bønner.
16Men takk være Gud som la den samme inderlige omsorgen for dere inn i Titus' hjerte.
4Jeg takker min Gud og nevner deg alltid i mine bønner,
15For alt dette skjer for deres skyld, slik at nåden, idet den når stadig flere mennesker, kan øke og føre til at takksigelsen strømmer over til Guds ære.
16La derfor ikke det gode dere har bli baktalt.
3Jeg takker min Gud hver gang jeg tenker på dere,
1Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, så vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
4heller ikke skammelighet eller tåpelig snakk eller lettsindig spøk, som ikke passer seg, men heller takkebønn.
20og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,
7Rotfestet og oppbygget i ham og befestet i troen, etter som dere ble opplært, rike i den med takksigelse.
7For hvem gjør deg annerledes? Og hva har du, som du ikke har fått? Men dersom du har fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?
18Takk under alle forhold, for dette er Guds vilje i Kristus Jesus for dere.
39Derfor, brødre: Vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke tungetale.
21For når dere spiser, tar hver enkelt sin egen mat før andre; og én er sulten, mens en annen er beruset.
19La oss derfor strebe etter det som tjener til fred, og etter det som bidrar til oppbyggelse av hverandre.
17Og alt dere gjør, i ord eller handling, gjør det alt i Herren Jesu navn, og takk Gud Faderen ved ham.
18De har styrket både min og deres ånd. Anerkjenn derfor slike som disse.