2 Krønikebok 20:5

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 19:15-19 : 15 Hiskia ba for Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden.» 16 «Herre, bøy ditt øre og hør. Herre, åpne dine øyne og se. Hør ordene til Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud.» 17 «Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt nasjonene og deres land.» 18 «De har kastet deres guder på ilden, for de var ikke guder, men menneskers verk av tre og stein; derfor kunne de ødelegge dem.» 19 «Men nå, Herre vår Gud, ber jeg deg, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal vite at du, Herre, er Gud, du alene.»
  • 2 Krøn 6:12-13 : 12 Så sto han foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og bredde ut sine hender. 13 For Salomo hadde laget en plattform av bronse, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt på gårdsplassen; og på den sto han og bøyde seg ned på knærne foran hele Israels menighet, og bredde ut hendene mot himmelen.
  • 2 Krøn 34:31 : 31 Kongen sto på sin plass og gjorde en pakt overfor Herren, om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter med hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle paktens ord som er skrevet i denne boken.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 17Dere skal ikke trenge å kjempe i denne kampen. Sett dere, stå stille og se Herrens frelse være med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse; gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.

    18Josjafat bøyde hodet og ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.

    19Levittene av kahatittenes og korahittenes barn sto opp for å prise Herren Israels Gud med høy røst.

    20Tidlig neste morgen sto de opp og dro ut i Tekoas ørken. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere, tro på Herren deres Gud, så skal dere bli etablert; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.

  • 76%

    3Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda.

    4Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

  • 2Dere som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus,

  • 13Og hele Juda sto foran Herren med sine små, sine koner og sine barn.

    14Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, levitten av Asafs sønner, midt i forsamlingen,

    15og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.

  • 8I Jerusalem satte Jehosjafat dessuten levittene, prestene, og overhodene for Israels familier, til å utføre Herrens dom og behandle stridssaker når de vendte tilbake til Jerusalem.

  • 19i forgårdene til Herrens hus, midt iblant deg, Jerusalem. Lovsyng Herren.

  • 73%

    3Herren var med Jehoshaphat fordi han fulgte de første veiene til David, sin far, og søkte ikke til Baalim.

    4Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og gikk ikke etter Israels gjerninger.

    5Derfor befestet Herren kongeriket i hans hånd; og hele Juda ga Jehoshaphat gaver, og han hadde rikelig med rikdom og ære.

    6Hans hjerte var opphøyd på Herrens veier, og dessuten fjernet han offerhaugene og lundene fra Juda.

  • 6og sa: Å, Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og hersker ikke du over alle hedningefolkenes riker? I din hånd er kraft og styrke, så ingen kan stå imot deg.

  • 72%

    1Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.

    2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.

    3Likevel er det funnet gode ting i deg, fordi du har fjernet avgudslunder fra landet og forberedt ditt hjerte til å søke Gud.

    4Jehosjafat ble værende i Jerusalem, og han dro ut igjen blant folket fra Beersheba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

    5Og han satte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.

    6Og han sa til dommerne: Vær varsomme med hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, som er med dere i dommen.

  • 2Stå i porten til Herrens hus, og forkynn dette budskapet, og si: Hør Herrens ord, alle dere fra Juda, som kommer inn gjennom disse portene for å tilbe Herren.

  • 5Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»

  • 70%

    19Slik sa Herren til meg: Gå og stå i porten til folkets sønner, hvor Judas konger kommer inn, og hvor de går ut, og i alle portene i Jerusalem;

    20Og si til dem: Hør Herrens ord, dere konger av Juda, og hele Juda, og alle innbyggerne i Jerusalem, som kommer inn gjennom disse portene:

  • 10Da høvdingene i Juda hørte dette, gikk de opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg ved inngangen til den nye porten til Herrens hus.

  • 4Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.

  • 70%

    1Og kongen sendte bud, og de samlet alle de eldste fra Juda og Jerusalem til ham.

    2Og kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem fulgte ham, sammen med prestene, profetene og hele folket, både små og store, og han leste alle ordene i paktsboken som ble funnet i Herrens hus for dem.

  • 30Kongen gikk opp til Herrens hus med alle mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene og hele folket, både store og små. Han leste for dem alt som sto skrevet i paktsboken som ble funnet i Herrens hus.

    31Kongen sto på sin plass og gjorde en pakt overfor Herren, om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter med hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle paktens ord som er skrevet i denne boken.

  • 12Jehoshaphat ble svært mektig; han bygde slott og forrådsbyer i Juda.

  • 13Herren reiser seg for å føre saken og står for å dømme folket.

  • 9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, og de satt på en åpen plass ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.

  • 10Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshaphat.

  • 22Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen:

  • 14Så kom Jeremias fra Tofet, der Herren hadde sendt ham for å profetere; og han stod i forgården til Herrens hus og sa til hele folket,

  • 10Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kongelige klær, på en plass ved inngangen til byporten i Samaria, mens alle profetene profeterte foran dem.

  • 2Så sier Herren: Stå i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda, som kommer for å tilbe i Herrens hus, alle de ord jeg befaler deg å tale til dem; trekk ikke fra et ord.

  • 5En tredjedel skal være ved kongens hus, og en tredjedel ved grunnporten. Alle folket skal være i forgårdene til Herrens hus.

  • 27Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender.

    28De kom til Jerusalem med harper, lyresangere og trompeter til Herrens hus.

  • 1Det skjedde også etter dette at Moabs barn, Ammons barn og med dem noen av Ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.

  • 3Kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, og hele menigheten sto.

  • 5Han bygde altere for hele himmelens hærskare i de to forgårdene til Herrens hus.

  • 20Da stod kong Hiskia tidlig opp, samlet byens ledere og gikk opp til Herrens hus.

  • 17da skal begge mennene i konflikten stå foran Herren, foran prestene og dommerne som da skal være der;

  • 9Om det kommer ondt over oss, som sverd, dom, pest eller hungersnød, og vi står foran dette huset og i din nærhet (for ditt navn er i dette huset) og roper til deg i vår nød, da vil du høre og hjelpe.