Hebreerbrevet 3:11

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Så jeg sverget i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 4:3 : 3 For vi som har trodd, går inn i hvilen, slik han sa: «Så sannelig som jeg har sverget i min vrede, de skal ikke gå inn til min hvile», selv om hans gjerninger var fullført helt fra verdens grunnvoll ble lagt.
  • Hebr 4:5 : 5 Og igjen står det samme sted: «De skal ikke gå inn til min hvile.»
  • 4 Mos 14:20-23 : 20 Og Herren sa: Jeg har tilgitt etter ditt ord. 21 Men så sant jeg lever, hele jorden skal bli fylt med Herrens herlighet. 22 Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst, 23 de skal sannelig ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som har provosert meg skal se det.
  • 5 Mos 1:34-35 : 34 Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa: 35 Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
  • 5 Mos 2:14 : 14 Og tiden fra vi kom fra Kadesj-Barnea til vi gikk over Zered-bekken, var trettiåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn var utryddet fra leiren, slik Herren hadde sverget til dem.
  • Sal 95:11 : 11 Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
  • Hebr 3:18-19 : 18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd? 19 Slik ser vi altså at det var på grunn av vantro at de ikke kunne komme inn.
  • 4 Mos 14:27-30 : 27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt Israels barnes knurring, som de retter mot meg. 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre med dere: 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg, 30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • 4 Mos 14:35 : 35 Jeg, Herren, har sagt det; sannelig vil jeg gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø.
  • 4 Mos 32:10-13 : 10 Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa: 11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år gamle og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; fordi de ikke har fulgt meg fullt ut, 12 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun; for de har fulgt Herren fullt ut. 13 Herrens vrede ble da tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.
  • Hebr 4:9 : 9 Det gjenstår derfor en sabbatshvile for Guds folk.
  • 4 Mos 14:25 : 25 (Nå bor amalekittene og kanaaneerne i dalen.) I morgen skal dere vende om og dra mot ørkenen langs veien mot Rødehavet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    8forherd ikke deres hjerter slik de gjorde under opprøret, slik de gjorde den dagen de ble fristet i ørkenen,

    9da deres fedre prøvde meg og satte meg på prøve, selv om de så mine gjerninger.

    10I førti år var jeg harm på denne slekt, og sa: Det er et folk med et hjerte som stadig feiler, og de kjenner ikke mine veier.

    11Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.

  • 86%

    17Men hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som hadde syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?

    18Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?

    19Slik ser vi altså at det var på grunn av vantro at de ikke kunne komme inn.

  • 84%

    7Derfor, som Den Hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører hans røst,

    8så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret på fristelsens dag i ørkenen,

    9der deres fedre satte meg på prøve, prøvde meg, og fikk se mine gjerninger i førti år.»

    10Derfor ble jeg vred på denne slekten og sa: «De farer alltid vill i sine hjerter, og de har ikke kjent mine veier.»

  • 83%

    3For vi som har trodd, går inn i hvilen, slik han sa: «Så sannelig som jeg har sverget i min vrede, de skal ikke gå inn til min hvile», selv om hans gjerninger var fullført helt fra verdens grunnvoll ble lagt.

    4For han har et sted sagt dette om den sjuende dagen på denne måten: «Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger.»

    5Og igjen står det samme sted: «De skal ikke gå inn til min hvile.»

    6Siden det altså gjenstår at noen skal gå inn til hvilen, og de som først fikk høre evangeliet, ikke gikk inn på grunn av sin vantro,

    7så bestemmer han igjen en bestemt dag, «I dag», når han så lang tid etter taler gjennom David, som nevnt tidligere: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter.»

    8For dersom Josva hadde ført dem til hvile, ville Gud ikke etterpå ha talt om en annen dag.

    9Det gjenstår derfor en sabbatshvile for Guds folk.

    10For den som har gått inn til hans hvile, hviler også fra sine egne gjerninger, slik Gud gjorde fra sine.

    11La oss derfor legge vinn på å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle og følge det samme eksemplet på ulydighet.

  • 76%

    22Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,

    23de skal sannelig ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som har provosert meg skal se det.

  • 76%

    10Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa:

    11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år gamle og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,

  • 75%

    34Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:

    35Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,

  • 1La oss derfor frykte at noen av dere skal vise seg å komme til kort, selv om løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt gjelder.

  • 37Også på meg var Herren vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.

  • 12Se da til, brødre, at det ikke finnes noen blant dere med et ondt og vantro hjerte, som fører dere bort fra den levende Gud.

  • 15Idet det sies: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret.»

  • 40Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 26Men Herren var vred på grunn av dere, og ville ikke høre meg. Og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 12Til hvem han sa: Dette er hvilen, som dere kan få den trette til å hvile med; og dette er forfriskningen: men de ville ikke høre.

  • 16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.

  • 21Og videre var Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan, og heller ikke skulle gå inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arvedel.

  • 5Så taler han til dem i sin vrede, og i sin store harme forferder han dem.

  • 17Der holder de onde opp med å plage, og der finner de trette hvile.

  • 13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de vandret ikke etter mine forskrifter, de foraktet mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de sterkt: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.

  • 51Fordi dere syndet mot meg blant Israels barn ved vannene i Meriba-Kadesj, i Zins ørken; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 32De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.

  • 21Likevel gjorde barna opprør mot meg: de vandret ikke etter mine forskrifter, og holdt ikke mine lover for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved om han gjør dem; og mine sabbater vanhelliget de: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem i ørkenen.

  • 8Slutt med vrede, og la harme fare; bli ikke opprørt, det fører bare til det onde.

  • 15Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde lovt å gi dem, et land som flyter av melk og honning, det beste av alle land,

  • 24De foraktet det behagelige landet, de trodde ikke på hans ord;

  • 22Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.

  • 3Jeg vil ikke gå inn i mitt hus eller legge meg i sengen min,

  • 37For deres hjerte var ikke rett med ham, heller ikke var de trofaste i hans pakt.

  • 11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 26Derfor løftet han hånden mot dem for å styrte dem i ørkenen,

  • 15Hvis jeg sier: Jeg vil snakke slik, se, da ville jeg ha sviktet dine barns generasjon.