Jesaja 33:14
Synderne i Sion er redde, skjelven har tatt hyklerne. Hvem blant oss kan bo ved den fortærende ilden? Hvem blant oss kan bo ved de evige branner?
Synderne i Sion er redde, skjelven har tatt hyklerne. Hvem blant oss kan bo ved den fortærende ilden? Hvem blant oss kan bo ved de evige branner?
Syndere i Sion er redde; skjelven har grepet hyklerne. Hvem av oss kan bo ved den fortærende ild? Hvem av oss kan bo ved evige luer?
Syndere i Sion er redde, skjelven har grepet de gudløse: Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige flammer?
Synderne i Sion er grepet av frykt, skjelv tar de gudløse: Hvem kan bo for oss ved en fortærende ild? Hvem kan bo for oss ved evige flammer?
Syndere i Sion er skremt; de vantro er grepet av redsel. Hvem av oss kan bo ved den fortærende ilden? Hvem kan stå foran den evige ilden?
Synderne i Sion er redde; skjelving har grepet de hyklerske. Hvem blant oss kan bo hos den fortærende ild? Hvem blant oss kan bo hos de evige flammer?
Syndere i Sion er redde; frykt har grepet hyklerne. Hvem blant oss skal bo med den fortærende ild? Hvem blant oss skal bo med evige branner?
Syndere i Zion skjelver, skrekk har grepet hyklere: 'Hvem av oss kan bo i en fortærende ild? Hvem kan bo i evig brann?'
Syndere er slått av skrekk i Sion, skjelving griper hyklerne. 'Hvem blant oss kan bo ved en fortærende ild? Hvem blant oss kan bo ved evige flammer?'
Synderne i Sion er redde, skjelven har tatt hyklerne. Hvem blant oss kan bo ved den fortærende ilden? Hvem blant oss kan bo ved de evige branner?
Synderne i Sion er redde; frykten har overrumplet de hyklene. Hvem blant oss kan bo sammen med den fortærende ilden? Hvem kan bo med de evige branner?
Syndere i Sion er redde, skjelven har grepet de gudløse: "Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige flammer?"
The sinners in Zion are terrified; trembling grips the godless. Who among us can live with the consuming fire? Who among us can live with everlasting flames?
Syndere skjelver i Sion. Redsel har grepet hyklerne: Hvem av oss kan bo hos en fortærende ild? Hvem kan bo hos evige flammer?
Syndere i Zion ere forskrækkede, Bævelse haver betaget Hyklere, (som sige:) Hvo af os kan boe hos en fortærende Ild? hvo af os kan boe hos Evigheds Brynde?
The sinners in Zion are afraid; fearfulness hath surprised the hypocrites. Who among us shall dwell with the devouring fire? who among us shall dwell with everlasting burnings?
Syndere i Sion er redde; frykt har overrasket hyklerne. Hvem blant oss kan bo med den fortærende ilden? Hvem blant oss kan bo med de evige brennene?
The sinners in Zion are afraid; fearfulness has surprised the hypocrites. Who among us shall dwell with the devouring fire? Who among us shall dwell with everlasting burnings?
Syndere i Sion er redde; skjelvingen har grepet de gudløse: Hvem blant oss kan bo med den fortærende ilden? hvem blant oss kan bo med evig brennende ild?
Syndere i Sion er redde, skjelving har grepet de vanhellige. Hvem kan bo med fortærende ild, hvem kan bo med evige flammer?
Syndere i Sion er redde; skjelving har grepet de gudløse: Hvem av oss kan bo med den fortærende ilden? Hvem av oss kan bo med evig brenning?
Synderne i Sion er fylt av frykt; de som hater Gud sjokkeres. Hvem blant oss kan bli stående foran den brennende ild? Hvem blant oss kan tåle de evige flammer?
The sinners in Zion are afraid; fearfulness hath surprised the hypocrites. Who among us shall dwell with the devouring fire? who among us shall dwell with everlasting burnings?
The synners at Sion are afrayde, a sodane fearfulnesse is come vpon the ypocrytes. What is he amonge us (saye they) that will dwell by that consumynge fyre? which of vs maye abyde that euerlastinge heate?
The sinners in Zion are afraide: a feare is come vpon the hypocrites: who among vs shall dwel with the deuouring fire? who among vs shall dwell with the euerlasting burnings?
The sinners at Sion are afrayde, a sodayne fearefulnesse is come vpon the hypocrites: What is he among vs say they that shall dwell by the consumyng fire? Which of vs may abyde the euerlasting heate?
The sinners in Zion are afraid; fearfulness hath surprised the hypocrites. Who among us shall dwell with the devouring fire? who among us shall dwell with everlasting burnings?
The sinners in Zion are afraid; trembling has seized the godless ones: Who among us can dwell with the devouring fire? who among us can dwell with everlasting burning?
Afraid in Zion have been sinners, Seized hath trembling the profane: Who doth dwell for us -- consuming fire, Who doth dwell for us -- burnings of the age?
The sinners in Zion are afraid; trembling hath seized the godless ones: Who among us can dwell with the devouring fire? who among us can dwell with everlasting burnings?
The sinners in Zion are afraid; trembling hath seized the godless ones: Who among us can dwell with the devouring fire? who among us can dwell with everlasting burnings?
The sinners in Zion are full of fear; the haters of God are shaking with wonder. Who among us may keep his place before the burning fire? who among us may see the eternal burnings?
The sinners in Zion are afraid. Trembling has seized the godless ones. Who among us can live with the devouring fire? Who among us can live with everlasting burning?
Sinners are afraid in Zion; panic grips the godless. They say,‘Who among us can coexist with destructive fire? Who among us can coexist with unquenchable fire?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dere skal bli svangre med agner, føde halm. Deres pust, som ild, skal fortære dere.
12Folkene skal være som kalkbrann, som avskårne torner skal de brennes i ilden.
13Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort. Dere som er nær, anerkjenn min styrke.
27men bare en fryktelig forventning om dom og en brennende nidkjærhet som skal fortære motstanderne.
29for vår Gud er en fortærende ild.
9Han skal flykte til sitt sterke tilholdssted av frykt, og hans fyrster skal være redde for banneret, sier Herren, hvis ild er i Sion og hans ovn i Jerusalem.
28De som gjør opprør og synder skal bli ødelagt sammen, og de som forlater Herren skal bli fortært.
18For ondskapen brenner som en ild; den vil fortære brier og torner, og sette brann på skogens tette kratt, og de skal stige opp som røyksøyler.
5Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter; jorden rister foran hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
6Hvem kan stå imot hans vrede? Hvem kan overleve hans brennende harme? Hans fryktelige vrede strømmer ut som en ild, og klippene sprenges av ham.
8De skal bli redde; smerte og sorg skal gripe dem; de skal lide som en kvinne i fødselsveer; de skal stirre målløse på hverandre; ansiktene deres skal være som flammer.
9Se, Herrens dag kommer, grusom med vrede og brennende harme, for å gjøre landet øde, og han skal utslette synderne fra det.
10Hvem er blant dere som frykter Herren og adlyder hans tjener, som vandrer i mørke og ikke har lys? La ham stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.
11Se, alle dere som tenner en ild, som omgir dere med glør: gå i lyset av deres ild og i gnistene dere har antent. Dette skal dere få fra min hånd; dere skal legge dere ned i sorg.
1HERRE, hvem kan bo i ditt telt? Hvem kan bo på ditt hellige fjell?
7Lytt til meg, dere som kjenner rettferdighet, folket i hvis hjerte min lov er: frykt ikke menneskers hån, og vær ikke redd for deres spott.
14Som ild brenner en skog, og som flammen setter fjellene i brann,
3Hvem kan stige opp på Herrens berg? Hvem kan stå på hans hellige sted?
21For å gå inn i fjellsprekker og inn i klippehuler, av frykt for Herren og hans glans, når han reiser seg for å skake jorden kraftig.
34For hyklernes forsamling skal bli øde, og ild skal fortære bestikkelsens telt.
17Frykt og grav og felle, kommer over deg, du som bor på jorden.
20Mens vår eiendom ikke er ødelagt, fortærer ilden restene av dem.
1For se, dagen kommer som skal brenne som en ovn; og alle de stolte, ja, og alle som handler ondt, skal bli som halm: og dagen som kommer skal brenne dem opp, sier Herren, hærskarenes Gud, så det ikke skal etterlates hverken rot eller gren.
6Du skal bli besøkt av Herrens hærskare med torden, jordskjelv og stor lyd, med storm og uvær, og den fortærende ilds flamme.
7Du, ja du, er fryktinngytende; hvem kan stå for ditt åsyn når du blir vred?
22For en ild er tent i min vrede, og skal brenne til det dypeste helvete, og skal fortære jorden med dens avling, og sette fjellenes grunnvoller i brann.
5Der ble de grepet av stor frykt, for Gud er hos den rettferdiges slekt.
14Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem opp; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det skal ikke være noen kull å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
31Det er fryktelig å falle i den levende Guds hender!
11Herren har fullført sin harme; han har utøst sin voldsomme vrede og tent en ild i Sion som har fortært dens grunnvoller.
4Da skal fjellene smelte under ham, og dalene skal spaltes, som voks foran ild, og som vann som renner ned en bratt skråning.
27Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende i sin vrede, og byrden er tung: hans lepper er fulle av harme, og hans tunge som en fortærende ild:
17For nå er hans store vredesdag kommet, og hvem kan da bli stående?»
25Hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil oppsluke oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda mer, vil vi dø.
26For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?
15Den som vandrer rettskaffent og taler oppriktig, den som forakter urettferdig vinning, som rister sine hender for å avstå fra bestikkelse, som lukker sine ører for å motta blod, og lukker sine øyne for ikke å se det onde.
18Verken deres sølv eller deres gull skal kunne redde dem på Herrens vredes dag; for hele jorden skal fortæres av hans nidkjærs flamme, for han skal gjøre en plagsom ende på alle dem som bor i landet.
3Vår Gud skal komme, og han skal ikke tie: en ild skal fortære foran ham, og det skal være en kraftig storm omkring ham.
9Du skal gjøre dem som en flammende ovn i din vrede; Herren skal fortære dem i sin harme, og ilden skal fortære dem.
6Over de onde skal det regne snarer, ild og svovel, og en fryktelig storm. Dette skal være deres del.
13Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen av sletten, sier Herren; dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal trenge inn i våre bosteder?
9De skal bli straffet med evig fortapelse langt borte fra Herrens ansikt og fra hans makts herlighet,
9Det steg røyk opp fra hans nesebor, og ild fortærte fra hans munn: glør ble antent av den.
2Men hvem kan utholde dagen for hans komme? Og hvem kan stå når han viser seg? For han er som en raffinerende ild og som en fullt rengjørende såpe.
3En ild går foran ham, og brenner opp hans fiender rundt omkring.
11Tjen Herren med frykt, og gled dere med beven.
3Foran dem fortærer en ild; og bak dem brenner en flamme: landet er som Edens hage foran dem, og bak dem er det en øde ørken; ja, ingenting skal unnslippe dem.
13Enhver som nærmer seg Herrens tabernakel, må dø; skal vi alle gå til grunne?
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og fortærende ild fra hans munn; glør ble antent av den.