Salmenes bok 76:7
Du, ja du, er fryktinngytende; hvem kan stå for ditt åsyn når du blir vred?
Du, ja du, er fryktinngytende; hvem kan stå for ditt åsyn når du blir vred?
Du alene er å frykte; hvem kan stå seg for ditt ansikt når du blir vred?
Ved din trussel, Jakobs Gud, ble både vogn og hest slått i dyp søvn.
Ved din trussel, Jakobs Gud, sank både vogn og hest i dyp søvn.
På grunn av din makt, Jakobs Gud, ble stridsvognene og hestene maktesløse.
Du, ja du, er fryktinngytende; hvem kan stå framfor deg når du er vred?
Du er fryktet; hvem kan stå foran deg når du en gang er sint?
Ved din trusel, Jakobs Gud, falt både hest og vogn i dyp søvn.
For ditt skrik, Jakobs Gud, sovnet de som dro i strid, både vogner og hester.
Du, ja du, er fryktinngytende; hvem kan stå for ditt åsyn når du blir vred?
Du, ja du, er en å frykte, og hvem kan stå for ditt åsyn når du blir vred?
Ved din trussel, Jakobs Gud, falt både vogn og hest i dyp søvn.
At Your rebuke, O God of Jacob, both chariot and horse fell into a deep sleep.
Ved din trussel, Jakobs Gud, falt vognene og hestene i dyp søvn.
Ved din Trudsel, Jakobs Gud! er falden i en dyb Søvn baade Hest og Vogn.
Thou, even thou, art to be feared: and who may stand in thy sight when once thou art angry?
Du alene er fryktinngytende; hvem kan stå foran deg når du er vred?
You, even You, are to be feared; and who may stand in Your sight when once You are angry?
Du, ja du, skal fryktes. Hvem kan stå for deg når du er vred?
Du er fryktinngytende, og hvem kan stå foran deg når du er vred?
Du, ja du, er fryktinngytende; og hvem kan stå for ditt ansikt når du er vred?
Du, du er fryktinngytende; hvem kan bli stående foran deg i tiden for din vrede?
Thou art feareful, for who maye abyde in yi sight, when thou art angrie?
Thou, euen thou art to be feared: and who shall stand in thy sight, when thou art angrie!
Thou, euen thou art dreadfull: and who may stande in thy syght when thou begynnest to be angry?
¶ Thou, [even] thou, [art] to be feared: and who may stand in thy sight when once thou art angry?
You, even you, are to be feared. Who can stand in your sight when you are angry?
Thou, fearful `art' Thou, And who doth stand before Thee, Since Thou hast been angry!
Thou, even thou, art to be feared; And who may stand in thy sight when once thou art angry?
Thou, even thou, art to be feared; And who may stand in thy sight when once thou art angry?
You, you are to be feared; who may keep his place before you in the time of your wrath?
You, even you, are to be feared. Who can stand in your sight when you are angry?
You are awesome! Yes, you! Who can withstand your intense anger?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Du lot dom høre fra himmelen; jorden fryktet og var stille,
11Hvem kjenner styrken av din vrede? Din harme er slik at den er fryktet.
7Gud bør fryktes sterkt i de helliges forsamling, og holdes i ærbødighet av alle som er omkring ham.
8Herre, hærskarenes Gud, hvem er så mektig som du, Herre? Din trofasthet omgir deg.
3Si til Gud: Hvor fryktinngytende er dine gjerninger! På grunn av din store makt skal dine fiender underkaste seg deg.
5Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter; jorden rister foran hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
6Hvem kan stå imot hans vrede? Hvem kan overleve hans brennende harme? Hans fryktelige vrede strømmer ut som en ild, og klippene sprenges av ham.
10Ingen er så fryktløs at de tør å vekke den; hvem kan da stå foran meg?
10Sannelig, menneskets vrede skal prise deg; resten av vreden vil du holde tilbake.
11Gi løfter og innfri dem til Herren deres Gud; la alle som er rundt ham bringe gaver til den fryktinngytende.
7Da skalv og ristet jorden; også fjellets grunnvoller beveget seg og ble rystet, for han var vred.
3Hvis du, HERRE, skulle holde øye med synder, hvem kan da bestå?
4Men hos deg er tilgivelse, slik at du kan fryktes.
7For vi er fortært av din vrede, og av din harme blir vi skremt.
6Ved din irettesettelse, Jakobs Gud, er både stridsvogn og hest falt i dyp søvn.
8La hele jorden frykte Herren; la alle verdens innbyggere stå i ærefrykt for ham.
7Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;
8Da rystet og skalv jorden; himmelens grunnvoller ble satt i bevegelse og ristet, for han var vred.
11Skal ikke hans velde skremme dere, og hans frykt falle over dere?
11Hvem har du fryktet og vært redd for, siden du har løyet og ikke husket meg eller lagt det til ditt hjerte? Har jeg ikke lenge vært taus, og du fryktet meg ikke?
18Ditt tordens røst var i himmelen: lynene lyste opp verden: jorden skalv og ristet.
17For nå er hans store vredesdag kommet, og hvem kan da bli stående?»
11Tjen Herren med frykt, og gled dere med beven.
7Hvem skulle ikke ha ærefrykt for deg, folkenes konge? Det tilkommer deg; for blant alle de vise blant folkene og i alle deres riker finnes det ingen som deg.
21Du skal ikke være redd for dem, for Herren din Gud er midt iblant deg, en mektig og fryktinngytende Gud.
7Med din store høyhet har du kastet ned dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, som fortærte dem som halm.
3Når du gjorde fryktinngytende ting som vi ikke hadde ventet, steg du ned, og fjellene smeltet foran ditt ansikt.
31Det er fryktelig å falle i den levende Guds hender!
16Vannene så deg, Gud, vannene så deg; de ble redde: dypene ble også uroet.
30Frykt for ham, hele jorden; verden er også fast, så den ikke skal rokkes.
7Ved din trussel flyktet de, ved lyden av ditt tordenvær hastet de bort.
35Gud, du er fryktinngytende ut fra dine hellige steder; Israels Gud er han som gir styrke og kraft til sitt folk. Velsignet være Gud.
4Han river seg selv i sin sinne: skal jorden bli forlatt for din skyld? Skal klippen flyttes fra sitt sted?
12Du marsjerte gjennom landet i harme, du slo ned hedningene i vrede.
11Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovprisninger, gjør under?
120Mitt kjød skjelver av frykt for deg, og jeg er redd for dine dommer.
19Din rettferdighet, Gud, når til det høye. Du som har gjort store ting, Gud, hvem er som deg!
10Fjellene så deg og skalv; vannstrømmen gikk forbi; dypet løftet sin røst, det hevet sine hender høyt.
2For Herren, Den Høyeste, er fryktinngytende; han er en stor konge over hele jorden.
14Da skremmer du meg med drømmer, og fyller meg med redsel gjennom syner.
7Skal de slippe unna med urett? I din vrede, Gud, kast folket ned.
6Når jeg minnes dette, blir jeg redd, og skjelving griper min kropp.
25Vær ikke redd for plutselig redsel eller for ødeleggelsen fra de onde når den kommer.
27Når redsel kommer som en ødeleggelse, og deres undergang som en virvelvind; når trengsel og nød faller over dere.
6Er ikke dette din frykt, din tillit, ditt håp, og det rettskafne i dine veier?
6Reis deg, Herre, i din vrede, løft deg opp på grunn av mine fienders raseri, og våkn opp til dommen du har befalt.
21For å gå inn i fjellsprekker og inn i klippehuler, av frykt for Herren og hans glans, når han reiser seg for å skake jorden kraftig.
25Ingen skal kunne stå imot dere: for Herren deres Gud skal legge frykten for dere og redselen for dere over hele landet som dere vandrer på, slik han har sagt til dere.
3Herren er langsom til vrede, men stor i makt, og han lar ikke den skyldige slippe ustraffet. Herren har sin vei i stormen og i uværet, og skyene er støvet under hans føtter.
1Å, HERRE, irettesett meg ikke i din vrede, og straff meg ikke i din harme.