Matteus 22:10
Så gikk tjenerne ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fylt med gjester.
Så gikk tjenerne ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fylt med gjester.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
Så gikk de tjenere ut på veiene og samlet sammen alle de de fant, både onde og gode, og bryllupet ble fylt med gjester.
Og de gikk ut til veikryssene og samlet så mange de fant, både onde og gode; bryllupssalen ble fylt med gjester.
Så gikk tjenere ut på veiene og samlet alle de de fant, både gode og onde; og bryllupet ble fullt av gjester.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, slik at bryllupssalen ble fylt med gjester.
Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode; og bryllupshallen ble fylt med gjester.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Bryllupshallen ble fylt med festdeltakere.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fullt av gjester.
Så gikk tjenestene ut på landeveiene, og samlet sammen alle de fant – både onde og gode – og bryllupet ble fylt med gjester.
Så gikk tjenerne ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fylt med gjester.
Tjenerne gikk da ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
So those servants went out into the roads and gathered all they found, both good and bad. The wedding hall was filled with guests.
Og tjenere gikk ut til veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt av gjester.
Og Tjenerne gik ud paa Veiene og samlede alle dem, de fandt, baade Onde og Gode, saa Bryllupshuset blev fuldt af dem, som sadde tilbords.
So those servants went out into the highways, and gathered together all as many as they found, both bad and good: and the wedding was furnished with guests.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet sammen alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fylt med gjester.
So those servants went out into the highways and gathered together all they found, both bad and good: and the wedding was filled with guests.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Bryllupet ble fylt med gjester.
Disse tjenerne gikk ut på veiene, samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fylt med gjester.
Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode: og bryllupsfesten ble fylt med gjester.
Tjenerne gikk da ut på gatene og samlet alle de fant, både onde og gode, og festen var full av gjester.
The seruauntes wet out into the hiewayes and gaddered to gedder as many as they coulde fynde both good and bad and ye weddinge was furnysshed with gestes.
And the seruauntes wete out in to the hye wayes, and gathered together as many as they coulde fynde, both good and bad, & the tables were all full.
So those seruantes went out into the hie wayes, and gathered together all that euer they found, both good and bad: so the wedding was furnished with ghestes.
And the seruauntes went out into the hye wayes, and gathered together all, as many as they coulde fynde, both good and bad: and the weddyng was furnished with ghestes.
‹So those servants went out into the highways, and gathered together all as many as they found, both bad and good: and the wedding was furnished with guests.›
Those servants went out into the highways, and gathered together as many as they found, both bad and good. The wedding was filled with guests.
`And those servants, having gone forth to the ways, did gather all, as many as they found, both bad and good, and the marriage-feast apartment was filled with those reclining.
And those servants went out into the highways, and gathered together all as many as they found, both bad and good: and the wedding was filled with guests.
And those servants went out into the highways, and gathered together all as many as they found, both bad and good: and the wedding was filled with guests.
And those servants went out into the streets, and got together all those whom they came across, bad and good: and the feast was full of guests.
Those servants went out into the highways, and gathered together as many as they found, both bad and good. The wedding was filled with guests.
And those slaves went out into the streets and gathered all they found, both bad and good, and the wedding hall was filled with guests.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Jesus svarte og talte igjen til dem i lignelser, og sa:
2«Himlenes rike er å ligne med en konge som holdt bryllup for sin sønn.
3Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
4På ny sendte han ut andre tjenere og sa: ‘Si til dem som er innbudt: Se, mitt måltid er gjort i stand; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!’
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, én til sin gård, en annen til sin handel.
6De andre grep tjenerne hans, mishandlet og drepte dem.
7Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
8Så sa han til tjenerne sine: ‘Bryllupet er klart, men de innbudte var ikke verdige.
9Gå derfor ut på veikryssene, og be hvem dere enn finner, til bryllupet!’
11Da kongen kom inn for å se gjestene, så han en mann der som ikke var kledd i bryllupsklær.
12Han sa til ham: ‘Venn, hvordan har du kommet inn hit uten bryllupsklær?’ Men han kunne ikke svare.
13Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.’
14For mange er kalte, men få er utvalgte.»
20En tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’
21Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
22Og tjeneren sa: ‘Herre, det er gjort slik du bød, men det er enda plass.’
23Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød dem til å komme, slik at huset mitt blir fullt.
24For jeg sier dere at ingen av dem som først ble innbudt, skal få smake mitt gjestebud.’»
16Da sa han til ham: «En mann holdt et stort gjestebud og innbød mange.
17Og ved tidspunktet for gjestebudet sendte han tjeneren sin ut for å si til dem som var invitert: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
18Men alle begynte straks å komme med unnskyldninger. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke, og jeg må gå og se på det. Jeg ber deg, la meg være unnskyldt.’
10Mens de gikk for å kjøpe, kom brudgommen. De som var klare, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble lukket.
11Etterpå kom også de andre jomfruene og sa: «Herre, herre, lukk opp for oss!»
7Da han så hvordan gjestene valgte seg de beste plassene, fortalte han en lignelse til dem som var innbudt, og sa:
8«Når du blir innbudt av noen til bryllup, sett deg ikke på den øverste plassen, slik at ikke en mer fornem person enn du også er innbudt,
9og den som inviterte både deg og ham, kommer og sier til deg: ‘Gi plass til denne mannen’, og du må med skam begynne å ta den nederste plassen.
10Nei, når du blir innbudt, gå da og sett deg på den nederste plassen, slik at den som inviterte deg kan si til deg når han kommer: ‘Venn, flytt deg høyere opp’. Da blir du æret i nærvær av alle som sitter til bords med deg.
1Da skal himmelriket ligne ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
47Igjen: Himmelriket er likt en not som ble kastet i sjøen og fanget fisk av alle slag.
48Da den var full, trakk man den opp på stranden. Så satte de seg ned, sanket den gode fisken i kar og kastet bort den dårlige.
5Mens brudgommen drøyde, ble de alle søvnige og falt i søvn.
6Midt på natten lød et rop: «Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!»
2Både Jesus og disiplene hans var innbudt til bryllupet.
22Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Hent fram den fineste kappen og kle ham med den, og sett en ring på fingeren hans og sko på føttene hans.
23Derfor ligner himmelriket en konge som ville gjøre opp regnskapet med sine tjenere.
24Og da han begynte å avslutte regnskapet, ble én ført fram til ham som skyldte ti tusen talenter.
1For himmelens rike ligner en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
36Vær som menn som venter på sin herre når han kommer hjem fra bryllupet, slik at de straks kan åpne for ham når han kommer og banker på.
37Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer; sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg selv, få dem til å sette seg til bords, komme inn og tjene dem.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem.
34Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne, for at de skulle gi ham en del av vingårdens avling. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinarbeiderne for å få en del av frukten fra vingården.
13Men når du holder gjestebud, innby da fattige, vanføre, lamme og blinde.
14For det er med himmelriket som med en mann som dro utenlands. Han kalte på sine tjenere og overga dem eiendelene sine.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
29Og det skal komme mennesker fra øst og vest, og fra nord og sør, og de skal sitte til bords i Guds rike.
4Og han sa til dem: ‘Gå også dere bort til vingården, så vil jeg gi dere det som er rett.’ Og de gikk av sted.
8Så sa han til dem: «Øs nå opp, og gi det til kjøkemesteren.» Og de bar det frem.
9Da kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra (men tjenerne som hadde øst opp vannet visste det), kalte han på brudgommen