Ordspråkene 31:21
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke snø for sin husstand, for hele hennes husstand er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke snø for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for sin huslyd når det snør, for hele huset er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for sitt hus når det snør, for hele hennes husstand har klær av skarlagen.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus; for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun er ikke redd for snø for familien sin; for hele husholdningen hennes er kledd i rødt.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus, for alle i hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for sitt hus når snøen kommer, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun er ikke redd for snøen for sin husstand, for alle er iført røde klær.
Hun frykter ikke snø for sin husstand, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
She is not afraid for her household when it snows, for all of them are clothed in scarlet.
Hun frykter ikke for sitt hus når det snør, for alle i hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frygter ikke Sneen for sit Huus; thi alt hendes Huusfolk er beklædt med dobbelte (Klæder).
She is not afraid of the snow for her household: for all her household are clothed with scarlet.
Hun frykter ikke snøen for sin husstand, for hele hennes husstand er kledd i skarlagen.
She is not afraid of the snow for her household, for all her household are clothed in scarlet.
Hun frykter ikke snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for sitt hus om vinteren, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus; for hele hennes hus er kledd med skarlagen.
Hun frykter ikke snøen for sin familie, for alle i hennes hus er kledd i rødt.
She is not afraid{H3372} of the snow{H7950} for her household;{H1004} For all her household{H1004} are clothed{H3847} with scarlet.{H8144}
She is not afraid{H3372}{(H8799)} of the snow{H7950} for her household{H1004}: for all her household{H1004} are clothed{H3847}{(H8803)} with scarlet{H8144}.
She feareth not yt the colde of wynter shal hurte hir house, for all hir housholde folkes are duble clothed.
She feareth not the snowe for her familie: for all her familie is clothed with skarlet.
She feareth not that the colde of wynter shall hurt her housholde, for all her housholde folkes are clothed with scarlet.
She is not afraid of the snow for her household: for all her household [are] clothed with scarlet.
She is not afraid of the snow for her household; For all her household are clothed with scarlet.
She is not afraid of her household from snow, For all her household are clothed `with' scarlet.
She is not afraid of the snow for her household; For all her household are clothed with scarlet.
She is not afraid of the snow for her household; For all her household are clothed with scarlet.
She has no fear of the snow for her family, for all those in her house are clothed in red.
She is not afraid of the snow for her household; for all her household are clothed with scarlet.
She would not fear for her household in winter, because all of her household were clothed with scarlet,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Hun lager seg tepper; hennes kledning er silke og purpur.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, når han sitter blant landets eldste.
24 Hun lager fint lin, og selger det; hun leverer belter til kjøpmannen.
25 Styrke og ære er hennes kledning, og hun skal glede seg over fremtiden.
26 Hun åpner sin munn med visdom, og på hennes tunge er loven om vennlighet.
27 Hun holder øye med veiene i sitt hus, og spiser ikke dovenskapens brød.
28 Hennes barn reiser seg og kaller henne velsignet; også hennes mann lovpriser henne.
29 Mange døtre har handlet dyktig, men du overgår dem alle.
30 Ynde er svikefull og skjønnhet forgjengelig, men en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31 Gi henne av hennes henders frukt, og la hennes egne gjerninger prise henne i byens porter.
10 Hvem kan finne en dyktig kvinne? Hennes verdi er langt over rubiner.
11 Hennes manns hjerte stoler trygt på henne, og han vil ikke mangle noe godt.
12 Hun gjør ham godt og ikke ondt, alle hennes livs dager.
13 Hun søker ull og lin, og arbeider villig med sine hender.
14 Hun er som handelsmenns skip; hun bringer sin mat fra det fjerne.
15 Hun står også opp mens det ennå er natt, og gir mat til sitt husstand og en del til sine tjenestepiker.
16 Hun vurderer et jordstykke og kjøper det; med sine henders frukt planter hun en vingård.
17 Hun binder styrke om sine hofter og styrker sine armer.
18 Hun merker at hennes handel er god; hennes lampe slukker ikke om natten.
19 Hun legger sine hender på snellen, og hennes hender holder rokken.
20 Hun rekker ut hånden til de fattige, ja, hun strekker ut hendene til de trengende.
19 Om jeg har sett noen gå til grunne for mangel på klær, eller noen fattige uten å ha dekke;
20 Om hans kropp ikke har velsignet meg, og om han ikke ble varm med ullen fra mine sauer;
11 Hun er høyrøstet og trassig; hennes føtter holder seg ikke hjemme.
12 Nå er hun ute, nå på gatene, og ligger i bakhold ved hvert hjørne.
15 Hun er mer verdifull enn juveler, og ingenting du kan begjære kan sammenlignes med henne.
16 Hun har et langt liv i sin høyre hånd; i sin venstre hånd rikdom og ære.
17 Hennes veier er veier fylt med glede, og alle hennes stier er fred.
18 Hun er et livets tre for dem som holder fast ved henne, og lykkelig er hver den som bevarer henne.
1 Enhver klok kvinne bygger sitt hus, men den dåraktige river det ned med sine egne hender.
8 men sørger for maten sin om sommeren, og samler inn sin føde i høsttiden.
9 Hun skal gi hodet ditt en pryd av nåde; en krone av herlighet skal hun gi deg.
13 Kongens datter er full av glans der inne; hennes klær er av vevd gull.
14 Hun skal føres til kongen i broderte klær; jomfruene, hennes følgesvenner som følger henne, skal føres til deg.
16 Hun er likegyldig mot ungene sine, som om de ikke var hennes: hennes anstrengelse er forgjeves uten frykt;
7 De tvinger den nakne til å overnatte uten klær, så de har ingen dekning i kulden.
25 Og alle de kløktige kvinner spant med sine hender, og bragte det de hadde spunnet, både blått, purpur, skarlagenrødt og fint lin.
10 Hvem er hun som ser ut som morgengryet, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
4 En dyktig kvinne er en krone for sin mann, men hun som bringer skam er som råte i hans bein.
56 Den følsomme og delikate kvinnen blant dere, som ikke ville sette fotsålene sine på bakken på grunn av sin delikate natur, skal misunne sin ektemann ved hennes side, sin sønn og sin datter,
9 Det er bedre å bo i et hjørne på taket enn i et stort hus med en kranglete kvinne.
14 For hun sitter ved døren til sitt hus, på en stol på de høyeste stedene i byen,
24 Det er bedre å bo i et hjørne på taket enn med en kranglete kvinne i et stort hus.
21 Og hun sa: Slik dere sier, så bli det. Hun lot dem dra, og de gikk sin vei, og hun bandt den skarlagensrøde tråden i vinduet.
14 Hus og rikdom er en arv fra fedre, men en klok hustru er fra Herren.
6 Forlat henne ikke, og hun skal bevare deg. Elsk henne, og hun skal beskytte deg.
3 Din kone skal være som en fruktbar vinranke ved sidene av ditt hus. Dine barn skal være som olivenskudd rundt ditt bord.
18 Hun hadde en kjortel med mange farger på seg, for med slike klær pleide de kongelige jomfruer å være kledd. Hans tjener førte henne ut og låste døren etter henne.
21 Med mange vakre ord fikk hun ham til å gi etter, med leppenes smiger tvang hun ham.
23 en avskyelig kvinne når hun blir gift, og en tjenestejente som arver sin frue.