Salmenes bok 10:6
Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, for jeg skal aldri møte motgang.
Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, for jeg skal aldri møte motgang.
Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes; aldri skal jeg komme i ulykke.
Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal ikke vakle; fra slekt til slekt rammes jeg ikke av ulykke.»
Han sier i sitt hjerte: 'Jeg skal aldri rokkes; fra slekt til slekt rammer ingen ulykke meg.'
Han sier i sitt hjerte: 'Jeg skal aldri kunne rystes; jeg vil aldri oppleve noe ondt.'
Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes: fra generasjon til generasjon vil jeg aldri oppleve motgang.
Han har sagt i sitt hjerte: Jeg skal ikke flyttes; for jeg skal aldri oppleve motgang.
Han sier i sitt hjerte: 'Jeg skal aldri rokkes, fra slekt til slekt skal jeg aldri møte ulykke.'
Han sier i sitt hjerte: "Jeg skal aldri vakle, fra slekt til slekt er jeg fri for ulykke."
Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, for jeg skal aldri møte motgang.
Han har bestemt i sitt hjerte: 'Jeg skal ikke vakle, for jeg vil aldri møte motgang.'
Han sier i sitt hjerte: "Jeg skal ingenlunde vakle; fra slekt til slekt skal jeg være uten ulykke."
He says in his heart, 'I shall not be moved; from generation to generation I shall be without trouble.'
Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal aldri rokkes. Gjennom alle generasjoner skal jeg aldri være i nød.»
Han siger i sit Hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra Slægt til Slægt skal jeg ikke (komme) i Ulykke.
He hath said in his heart, I shall not be moved: for I shall never be in adversity.
Han har sagt i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes; i generasjoner skal jeg aldri møte motgang.
He has said in his heart, I shall not be moved; for I shall never be in adversity.
Han sier i sitt hjerte: "Jeg skal ikke rokkes; Gjennom generasjoner skal jeg ikke ha problemer."
Han har sagt i sitt hjerte: «Jeg blir ikke rokket. Gjennom alle generasjoner skal jeg ikke møte ulykke.»
Han sier i sitt hjerte, Jeg skal ikke rokkes; I alle generasjoner skal jeg aldri oppleve motgang.
Han har sagt i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes; gjennom alle generasjoner vil jeg aldri komme i nød.
He saith{H559} in his heart,{H3820} I shall not be moved;{H4131} To all generations{H1755} I shall not be in adversity.{H7451}
He hath said{H559}{(H8804)} in his heart{H3820}, I shall not be moved{H4131}{(H8735)}: for I shall never{H1755}{H1755} be in adversity{H7451}.
For he sayeth in his herte: Tush, I shal neuer be cast downe, there shal no harme happe vnto me. His mouth is full of cursynge, fraude and disceate: vnder his toge is trauayle & sorow.
He saith in his heart, I shall neuer be moued, nor be in danger.
He hath sayde in his heart, tushe, I can not be remoued: for I can not be touched at any tyme with harme.
He hath said in his heart, I shall not be moved: for [I shall] never [be] in adversity.
He says in his heart, "I shall not be shaken; For generations I shall have no trouble."
He hath said in his heart, `I am not moved,' To generation and generation not in evil.
He saith in his heart, I shall not be moved; To all generations I shall not be in adversity.
He saith in his heart, I shall not be moved; To all generations I shall not be in adversity.
He has said in his heart, I will not be moved: through all generations I will never be in trouble.
He says in his heart, "I shall not be shaken. For generations I shall have no trouble."
He says to himself,“I will never be shaken, because I experience no calamity.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Og i min velstand sa jeg: Jeg skal aldri bli rokket.
10 Han kryper sammen og bøyer seg ned, for at de fattige skal falle ved hans sterke grep.
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt, han skjuler sitt ansikt; han vil aldri se det.
6 Sannelig, han skal aldri bli rokket; den rettferdige skal bli husket for evig.
7 Han skal ikke frykte dårlige nyheter; hans hjerte står fast, stoler på Herren.
8 Hans hjerte er trygt, han skal ikke frykte, inntil han får sitt ønske oppfylt over sine fiender.
3 For den ugudelige skryter av sitt hjertes begjær, og velsigner den grådige, som HERREN avskyr.
4 Den ugudelige søker ikke Gud i sin stolthet: Gud er ikke i alle hans tanker.
5 Hans veier er alltid onde; dine dommer er langt over hans rekkevidde: Alle hans fiender blåser han av.
30 De rettferdige vil aldri bli fjernet, men de ugudelige vil ikke bo på jorden.
6 De rettferdige skal se det og frykte, og de skal le av ham:
7 Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke; men stolte på mengden av sin rikdom, og styrket seg i sin ondskap.
13 Hvorfor forakter den ugudelige Gud? Han sier i sitt hjerte: Du vil ikke kreve det til regnskap.
7 Hans munn er full av forbannelse og svik og bedrag: Under hans tunge er ulykke og tomhet.
5 Den som ikke låner ut penger med renter, og ikke tar imot bestikkelser mot den uskyldige. Den som gjør disse tingene, skal aldri rokkes.
7 For kongen stoler på Herren, og gjennom den Høyestes nåde skal han ikke vakle.
6 Jeg vil ikke frykte titusener av folk som har stilt seg opp rundt meg.
1 Den ugudeliges overtredelse sier i mitt hjerte at det ikke er noen frykt for Gud for hans øyne.
2 For han smigrer seg selv i sine egne øyne, inntil hans ondskap blir funnet å være foraktelig.
3 Hans munns ord er ondskap og svik; han har sluttet å være klok og gjøre godt.
22 Legg din byrde på Herren, og han skal opprettholde deg; han skal aldri la den rettferdige vakle.
4 så ikke min fiende skal si: 'Jeg har overvunnet ham', og de som plager meg skal glede seg når jeg vakler.
8 Jeg har alltid Herren foran meg; fordi han er ved min høyre side, skal jeg ikke vakle.
11 Da endrer de sin hensikt, går videre og blir skyldige, og tilskriver denne deres styrke til sin gud.
5 Gud forby at jeg skulle rettferdiggjøre dere: før jeg dør, vil jeg ikke gi slipp på min integritet.
6 Jeg holder fast på min rettferdighet og vil ikke gi slipp på den; mitt hjerte skal ikke anklage meg så lenge jeg lever.
6 Han alene er min klippe og min frelse: han er mitt vern; jeg skal ikke rokkes.
6 For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre stedene i villmarken, i et saltland som ikke er bebodd.
11 La ikke stolthetens fot komme imot meg, og la ikke den ugudeliges hånd drive meg bort.
31 Hans Guds lov er i hans hjerte; han vakler ikke i sine skritt.
2 Han alene er min klippe og min frelse; han er mitt vern; jeg skal ikke rokkes mye.
29 Han skal ikke bli rik, hans rikdom skal ikke vedvare, og han skal ikke utvide sin overflod på jorden.
15 Derfor skal ulykke komme plutselig over ham; han skal brytes ned uten et botemiddel.
10 Om en liten stund, og de onde vil ikke være mer; du vil lete etter deres plass, men de vil ikke være der.
3 En mann kan ikke bli grunnfestet ved urettferdighet, men de rettferdiges rot skal ikke rokkes.
10 For du har stolt på din ondskap og sagt: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forblindet deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.
7 Men i sitt hjerte mener han ikke det slik, og det er ikke hans plan; men det er i hans hjerte å ødelegge og utrydde mange nasjoner.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
4 Salig er den mann som setter sin lit til Herren, og ikke vender seg til de stolte, eller til dem som avviker til løgner.
1 De som stoler på Herren, skal være som Sion-fjellet, som ikke kan bli flyttet, men står fast for alltid.
19 Gud skal høre og ydmyke dem, han som troner fra gammel tid. Selah. Fordi de ikke forandrer seg, frykter de ikke Gud.
15 Han skal lene seg på sitt hus, men det skal ikke stå; han skal holde fast ved det, men det skal ikke vare.
31 For Herren vil ikke forkaste for evig.
10 Ingen er så fryktløs at de tør å vekke den; hvem kan da stå foran meg?
1 HERRE, mitt hjerte er ikke stolte, og mine øyne er ikke hovmodige. Jeg gjør meg heller ikke opptatt av store ting, eller av ting som er for vanskelige for meg.
4 Et vrangvillig hjerte skal forlate meg; jeg vil ikke kjenne en ond person.
22 Fiende skal ikke få undertrykke ham, og den onde skal ikke plage ham.
10 Sett ikke lit til undertrykkelse, og bli ikke forfengelige i ran: om rikdommen øker, sett ikke deres hjerte til den.
2 Derfor skal vi ikke frykte, selv om jorden går under, og fjellene blir kastet ut i havets dyp;
1 Hvorfor skryter du av ondskap, du mektige mann? Guds godhet varer evig.