Romerne 11:6
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger av nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Og er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
Er det derimot av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger – ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde – ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
Og hvis det er ved nåde, er det ikke mer av gjerninger, ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke mer nåde, ellers er gjerningen ikke mer gjerning.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville ikke nåden lenger være nåde. Og hvis det kommer av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da er ikke gjerningen lenger en gjerning.
Hvis det er av nåde, så er det ikke lenger basert på gjerninger; hvis ikke, ville ikke nåden lenger være nåde. Men hvis det derimot er basert på gjerninger, så er det ikke lenger nåde; for ellers ville ikke gjerningen lenger være en gjerning.
Er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger, for da ville nåden ikke lenger være nåde; men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger, ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, da er det ikke lenger nåde, ellers blir gjerning ikke lenger gjerning.
Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Men er det av nåde, da er det ikke på grunn av gjerninger, ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det på grunn av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Om det er ved nåde, er det ikke lenger basert på gjerninger; for ellers ville ikke nåden være nåde. Men om det er basert på gjerninger, er det heller ikke nåde, for da er arbeidet bare arbeid.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men dersom det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers skulle gjerningen ikke lenger være gjerning.
And if by grace, then it is no longer based on works; otherwise grace would no longer be grace.
Og hvis det er ved nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være en gjerning.
Men er det af Naade, da er det ikke mere af Gjerninger, ellers bliver Naaden ikke mere Naade; men er det af Gjerninger, da er det ikke mere Naade, ellers er Gjerningen ikke mere Gjerning.
And if by grace, then is it no more of works: otherwise grace is no more grace. But if it be of works, then is it no more grace: otherwise work is no more work.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; for da ville ikke nåde være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da ville gjerningen ikke være gjerning.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
og hvis det er av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger, ellers ville ikke nåden lenger være nåde; og hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Er det nåde, er det ikke av gjerninger. Ellers ville nåden ikke være nåde.
Men er det av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger; ellers ville nåde ikke være nåde.
But{G1161} if{G1487} it{G2076} is by grace,{G5485} {G3765} it is{G1096} no more{G3765} of{G1537} works:{G2041} otherwise{G1893} grace{G5485} is{G2076} no more{G3765} grace.{G5485}
And{G1161} if{G1487} by grace{G5485}, then is it no more{G2089}{G3765} of{G1537} works{G2041}: otherwise{G1893} grace{G5485} is{G1096}{(G5736)} no more{G2089}{G3765} grace{G5485}. But{G1161} if{G1487} it be of{G1537} works{G2041}, then is it{G2076}{(G5748)} no more{G2089}{G3765} grace{G5485}: otherwise{G1893} work{G2041} is{G2076}{(G5748)} no more{G2089}{G3765} work{G2041}.
Yf it be of grace the is it not of workes. For then were grace no moare grace. Yf it be of workes then is it no moare grace. For then were deservyng no lenger deservynge.
Yf it be done of grace, the is it not of deseruynge: els were grace no grace. But yf it be of deseruynge, then is grace nothinge: els were deseruynge no deseruynge.
And if it be of grace, it is no more of workes: or els were grace no more grace: but if it be of workes, it is no more grace: or els were worke no more worke.
If it be of grace, then is it not nowe of workes: For the grace is no more grace. But yf it be of workes, then is it nowe no grace: For then worke is no more worke.
And if by grace, then [is it] no more of works: otherwise grace is no more grace. But if [it be] of works, then is it no more grace: otherwise work is no more work.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
and if by grace, no more of works, otherwise the grace becometh no more grace; and if of works, it is no more grace, otherwise the work is no more work.
But if it is by grace, it is no more of works: otherwise grace is no more grace.
But if it is by grace, it is no more of works: otherwise grace is no more grace.
But if it is of grace, then it is no longer of works: or grace would not be grace.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
And if it is by grace, it is no longer by works, otherwise grace would no longer be grace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 For av nåde er dere frelst, ved tro, og dette er ikke av dere selv – det er Guds gave.
9 Ikke av gjerninger, så ingen skal kunne rose seg.
5 På samme måte er det også i vår tid blitt igjen en rest som er utvalgt av nåde.
4 For den som arbeider, regnes lønnen ikke som nåde, men som noe han har til gode.
5 Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, hans tro blir regnet som rettferdighet.
6 Slik priser også David det mennesket salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
7 Hva så? Israel har ikke oppnådd det som de søker etter. Men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.
4 Dere er skilt fra Kristus, dere som vil erklæres rettferdige ved loven; dere er falt ut av nåden.
2 For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
14 For synden skal ikke herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.
15 Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? På ingen måte!
10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
14 Hva skal vi da si? Er Gud urettferdig? Slett ikke!
15 For han sier til Moses: «Jeg vil vise nåde mot den jeg vil, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil.»
16 Det avhenger altså ikke av den som vil, eller den som løper, men av Gud som viser nåde.
1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli større?
16 vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus. Derfor har også vi satt vår tro på Kristus Jesus, slik at vi skulle bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lovgjerninger; for av lovgjerninger skal intet menneske bli rettferdiggjort.
17 Men hvis også vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort ved Kristus, selv blir funnet som syndere, er da Kristus en tjener for synden? På ingen måte!
21 Jeg forkaster ikke Guds nåde; for hvis rettferdighet kommer ved loven, da er Kristus død forgjeves.
27 Hvor er så vår stolthet? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28 Derfor holder vi fast ved at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
15 Men slik er det ikke med nådegaven som med overtredelsen. For om mange døde ved den enes overtredelse, så har enda mye mer Guds nåde og gaven, som kom ved nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus, blitt rikelig gitt til mange.
1 Som medarbeidere med ham ber vi dere også om at dere ikke forgjeves mottar Guds nåde.
14 For dersom de som holder loven er arvinger, da er troen gjort til intet, og løftet satt ut av kraft.
15 For loven virker vrede. Men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd.
11 Og at ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er klart, for: «Den rettferdige skal leve ved tro.»
30 For om jeg med takk tar del i måltidet, hvorfor skal jeg da bli baktalt for noe jeg takker for?
30 Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, nemlig rettferdigheten av tro.
31 Men Israel, som søkte rettferdighetens lov, har ikke nådd frem til denne lov.
11 For barna var ennå ikke født og hadde verken gjort noe godt eller ondt, slik at Guds hensikt med utvelgelse skulle bestå, ikke av gjerninger, men ved ham som kaller,
24 Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus.
29 For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre på.
30 For slik som dere tidligere ikke trodde Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres vantro,
31 slik har også de nå vært ulydige, for at også de nå skal få barmhjertighet gjennom den barmhjertighet som er vist dere.
17 Slik er det også med troen: Har den ikke gjerninger, er den død i seg selv.
11 Jeg spør så: Snublet de for å falle helt? På ingen måte! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å vekke Israel til nidkjærhet.
12 Hvis nå deres fall er blitt verdens rikdom, og deres tap hedningenes rikdom, hvor mye mer skal da ikke deres fylde bli det?
15 For hvis deres forkastelse er blitt til verdens forsoning, hva annet kan da deres antagelse bli enn liv ut ifra de døde?
6 Men det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel.
5 Han som gir dere Ånden og gjør undergjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved å høre og tro?
22 Legg derfor merke til Guds godhet og strenghet: mot dem som falt, strenghet; men mot deg, godhet, dersom du forblir i hans godhet; ellers vil også du bli hogd av.
5 frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men på grunn av sin barmhjertighet, ved badet til gjenfødelse og fornyelsen ved Den Hellige Ånd,
20 Men loven kom til så overtredelsen kunne bli stor. Der hvor synden ble stor, ble nåden enda større,
20 For av lovgjerninger vil intet menneske bli rettferdiggjort for ham. For ved loven kommer erkjennelse av synd.
6 Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
9 Hva så? Er vi bedre enn dem? Nei, på ingen måte. Vi har jo allerede anklaget både jøder og hedninger, at de alle er under synd.
11 For Guds nåde, som bringer frelse, er kommet til syne for alle mennesker,
17 Men dersom noen av grenene ble brutt av, og du som var en vill olivengren ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,
24 Dere ser altså at et menneske blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke ved tro alene.
21 Står da loven i motsetning til Guds løfter? På ingen måte! For om det var blitt gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha kommet ved loven.