Romerne 8:20
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skaperverket ble lagt under forgjengeligheten, ikke frivillig, men på grunn av ham som la det under, i håp
For skapningen ble jo underlagt tomheten, ikke frivillig, men ved ham som la den under — i håp,
For skapningen ble underlagt tomhet, ikke frivillig, men på grunn av ham som la den under, i håp,
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp,
For skapelsen er underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under,
For skapningen ble underlagt undergang, ikke frivillig, men på grunn av ham som underla den med håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av den som underkastet den, i håp om noe bedre.
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som underla den, i håp om.
For the creation was subjected to futility—not willingly, but because of Him who subjected it—in hope
For skaperverket ble underlagt tomheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla det, i håp.
thi Skabningen er Forfængeligheden underlagt, — ikke med sin Villie, men ved ham, som lagde den derunder; —
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected the same in hope,
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den dette, i håp om
For the creation was subjected to futility, not willingly, but because of Him who subjected it in hope.
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
Skapningen ble jo underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under den, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av sin egen vilje, men på grunn av ham som la den under det, i håp
For{G1063} the creation{G2937} was subjected{G5293} to vanity,{G3153} not{G3756} of{G1223} its own will, but{G235} by reason of{G1223} him who subjected{G5293} it, in{G1909} hope{G1680}
For{G1063} the creature{G2937} was made subject{G5293}{(G5648)} to vanity{G3153}, not{G3756} willingly{G1635}, but{G235} by reason{G1223} of him who hath subjected{G5293}{(G5660)} the same in{G1909} hope{G1680},
because the creatures are subdued to vanyte agaynst their will: but for his will which subdueth them in hope.
because the creature is subdued vnto vanyte agaynst hir will, but for his wyll that hath subdued her vpon hope.
Because the creature is subiect to vanitie, not of it owne will, but by reason of him, which hath subdued it vnder hope,
Because the creature is subiect to vanitie, not wyllyng, but for hym which hath subdued the same in hope.
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected [the same] in hope,
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but because of him who subjected it, in hope
for to vanity was the creation made subject -- not of its will, but because of Him who did subject `it' -- in hope,
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but by reason of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but by reason of him who subjected it, in hope
For every living thing was put under the power of change, not by its desire, but by him who made it so, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but because of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to futility– not willingly but because of God who subjected it– in hope
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 at også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom og nå fram til den herlige friheten som Guds barn eier.
22 Vi vet jo at hele skapningen sammen sukker og lider i smerter helt til nå.
23 Og ikke bare den, men også vi selv, som har fått Åndens førstegrøde, også vi sukker i oss selv mens vi lengter etter vårt barnekår, som er vårt legemes forløsning.
24 For i håpet ble vi frelst; men et håp som sees, er ikke håp, for hvorfor håper en fortsatt på det han kan se?
25 Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da venter vi på det med tålmodighet.
17 Og er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, om vi da lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.
18 For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er verdige til å sammenlignes med den herlighet som skal åpenbares i oss.
19 For skapningen venter med inderlig lengsel på åpenbaringen av Guds barn.
23 og byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder formet etter forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr.
24 Derfor overgav også Gud dem, i deres hjerters lyst, til urenhet, så de vanæret sine egne kropper seg imellom.
25 De byttet ut Guds sannhet med løgn og tjente og dyrket det skapte fremfor Skaperen, han som er velsignet i all evighet. Amen.
26 Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. For til og med kvinnene byttet ut den naturlige omgang med en som er i strid med naturen.
19 For det som kan kjennes om Gud, er åpenbart for dem; Gud har jo vist det for dem.
20 For helt siden verdens skapelse har hans usynlige egenskaper vært tydelige og forståelige gjennom det skapte, både hans evige kraft og guddommelighet, slik at de er uten unnskyldning.
21 For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og var ikke takknemlige, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
21 som skal forvandle vårt skrøpelige legeme og gjøre det likt sitt herliggjorte legeme, ved den kraft som også gjøre ham i stand til å underlegge alle ting under seg selv.
5 For det er ikke engler han har underlagt den kommende verden, den som vi taler om.
7 Du gjorde ham for en kort tid litt lavere enn englene; med herlighet og ære kronet du ham og satte ham over dine henders verk.
8 Alt har du lagt under hans føtter.» Når han sier: «han har lagt alt under ham,» har han ikke unntatt noe fra å være underlagt ham. Men ennå ser vi ikke at alt er lagt under ham.
5 Du har gjort ham lite ringere enn englene, og har kronet ham med herlighet og ære.
6 Du satte ham til å herske over dine henders verk; du la alt under hans føtter:
7 Småfe og storfe, ja, alle markens dyr;
18 Etter sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi skulle være en slags førstegrøde blant hans skapninger.
19 Mens de lover dem frihet, er de selv slaver av fordervelse; for det en blir overvunnet av, det blir en også slave under.
27 For «han har lagt alt under hans føtter». Men når det sies: «alt er underlagt ham», er det klart at dette ikke inkluderer ham som underla ham alt.
28 Og når alt er blitt underlagt ham, da skal også Sønnen selv være underlagt ham som la alt under ham, for at Gud kan være alt i alle.
22 Hva om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, med stor tålmodighet har båret over med vredens kar, som var gjort klare til ødeleggelse,
23 og gjorde dette for å kunngjøre sin herlighets rikdom på barmhjertighetens kar, som han forut hadde gjort klar til herlighet,
4 For alt som ble skrevet tidligere, ble skrevet til vår lærdom, for at vi gjennom tålmodigheten og trøsten i Skriftene skal ha håp.
5 For vi venter i Ånden ved troen på rettferdighetens håp.
10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har forberedt for at vi skulle vandre i dem.
4 For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
5 Den som har forberedt oss nettopp til dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
29 For dem han forut kjente, dem har han også forutbestemt til å formes etter hans Sønns bilde, slik at han skal være den førstefødte blant mange brødre.
3 Slik var også vi, da vi var barn, under slaveri under verdens grunnleggende prinsipper.
12 Men disse menneskene, lik irrasjonelle dyr som i sin natur er født for å bli fanget og ødelagt, taler ondt om ting de ikke forstår, og skal gå fullstendig til grunne i sin egen fordervelse,
20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan det formede spørre ham som formet det: «Hvorfor har du skapt meg slik?»
19 Derfor skal også de som lider etter Guds vilje, overgi sine sjeler til ham, den trofaste Skaper, mens de gjør det gode.
2 For loven om Åndens liv i Kristus Jesus har frigjort meg fra syndens og dødens lov.
3 For det som loven ikke maktet fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, og for syndens skyld fordømte han synden i kjødet,
7 For alle slags dyr og fugler, krypdyr og skapninger i havet kan temmes, og er blitt temmet av mennesket.
16 For ved ham er alle ting skapt, det som er i himlene og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er skapt ved ham og for ham.
20 For da dere var syndens tjenere, var dere frie fra rettferdigheten.
8 De som er i kjødet, kan derfor ikke være til behag for Gud.
5 Og ikke bare gjorde de slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, ved Guds vilje.
10 Jeg har sett den møye som Gud har gitt til menneskenes barn for å drive dem med.
4 og tålmodigheten prøvet troskap; og den prøvede troskap gir håp.
20 Han var forutbestemt før verdens grunnvoll ble lagt, men ble åpenbart i disse siste tider for deres skyld.
2 For i dette sukker vi og lengter inderlig etter å få iføre oss vår bolig fra himmelen,
9 Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.