5 Mosebok 4:12
Og Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
Og Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
Og Herren talte til dere ut fra ilden; dere hørte ordenes røst, men så ingen skikkelse – bare en røst hørte dere.
Herren talte til dere fra ilden; lyden av ord hørte dere, men noen skikkelse så dere ikke – bare en røst.
Herren talte til dere fra ilden; dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en røst.
Og HERREN talte til dere midt ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; dere hørte bare en røst.
Herren talte til dere fra midt i ilden. Dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
Og Herren talte til dere midt fra ilden; dere hørte stemmen fra ordene, men så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.
Og Herren talte til dere midt ut fra ilden; dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare hørte stemmen.
Herren talte til dere fra ilden; lyden av ordene hørte dere, men dere så ingen form, bare en lyd.
Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.
Og HERREN talte til dere fra ildens midte: dere hørte ordene, men så ingen form; dere hørte bare en røst.
Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.
Og Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare en røst.
Then the LORD spoke to you from the midst of the fire. You heard the sound of words, but saw no form—there was only a voice.
Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
Og Herren talede til eder midt af Ilden; I hørte Ordets Røst, men I saae ingen Lignelse foruden Røsten.
And the LORD spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of the words, but saw no similitu; only ye heard a voice.
Og Herren talte til dere midt ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
And the LORD spoke to you out of the midst of the fire: you heard the voice of the words, but saw no form; only you heard a voice.
Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.
Og Herren talte til dere ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ikke noen skikkelse, bare en røst.
Og Herren talte til dere midt ut av ilden: Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme.
Og Herrens røst kom til dere ut av ilden, dere hørte lyden av hans ord, men dere så ingen form; det var bare en stemme.
And the Lorde spake vnto you out of the fire ad ye herde the voyce of the wordes: But sawe no ymage, saue herde a voyce only,
And ye LORDE spake vnto you out of the myddes of the fyre. The voyce of his wordes ye herde, neuerthelesse ye sawe no ymage, but herde the voyce onely.
And the Lorde spake vnto you out of the middes of the fire, and ye heard the voyce of the wordes, but sawe no similitude, saue a voyce.
And the Lorde spake vnto you out of the middes of the fire, and ye hearde the voyce of the wordes: but sawe no similitude, saue hearde a voyce only.
And the LORD spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of the words, but saw no similitude; only [ye heard] a voice.
Yahweh spoke to you out of the midst of the fire: you heard the voice of words, but you saw no form; only [you heard] a voice.
`And Jehovah speaketh unto you out of the midst of the fire; a voice of words ye are hearing and a similitude ye are not seeing, only a voice;
And Jehovah spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of words, but ye saw no form; only `ye heard' a voice.
And Jehovah spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of words, but ye saw no form; only [ye heard] a voice.
And the voice of the Lord came to you out of the fire: the sound of his words came to your ears but you saw no form; there was nothing but a voice.
Yahweh spoke to you out of the midst of the fire: you heard the voice of words, but you saw no form; only [you heard] a voice.
Then the LORD spoke to you from the middle of the fire; you heard speech but you could not see anything– only a voice was heard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet ut fra ilden,
5mens jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
33Har noe folk hørt gudsstemmen som taler ut av ilden slik du har hørt, og levd?
34Eller har Gud forsøkt å gå og ta seg en nasjon fra midten av en annen nasjon, ved prøvelser, ved tegn, ved under, ved krig, ved en mektig hånd, ved en utstrakt arm, og ved store redseler, i samsvar med alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt for deres øyne?
35Til deg ble det vist, så du kunne vite at Herren er Gud; der er ingen annen ved siden av ham.
36Fra himmelen lot han deg høre sin stemme for å undervise deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord ut fra ilden.
10Spesielt den dagen du sto foran Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: Kall folket sammen til meg, og jeg vil la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og de kan lære sine barn.
11Og dere nærmet dere og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelens hjerte, med mørke, skyer og tykk mørke.
13Og han kunngjorde dere sin pakt, som han påla dere å holde, de ti budene; og han skrev dem på to steintavler.
14Og Herren befalte meg da å lære dere forskrifter og lover, så dere kan følge dem i landet dere skal gå over til for å eie.
15Så ta dere derfor i akt nøye; for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb ut av ilden,
16for at dere ikke skal ødelegge dere selv og lage dere et utskåret bilde, noen form for skikkelse, likt en mann eller kvinne,
22Disse ordene talte Herren til hele deres forsamling på fjellet ut fra ilden, skyen og det dype mørket, med en mektig røst, og han la ikke til noe mer. Han skrev dem på to steintavler og gav dem til meg.
23Da dere hørte røsten ut fra mørket, mens fjellet brant i ild, kom dere til meg, alle lederne av stammene deres og deres eldste,
24og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og han lever.
25Men hvorfor skulle vi nå dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda en gang, vil vi dø.
26For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, som vi har, og blitt i live?
27Gå du nærmere og hør alt Herren vår Gud vil si. Og du skal tale til oss alt Herren vår Gud taler til deg, så skal vi høre det og gjøre det.
28Og Herren hørte røsten av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt røsten av ordet til dette folket som de har talt til deg; de har godt sagt alt de har talt.
16Etter alt som du ba Herren din Gud om på Horeb, på dagen for samlingen, sa du: La meg ikke igjen høre Herrens min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
22Og Herren sa til Moses: Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
10Og Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; og på dem var skrevet etter alle ordene som Herren talte med dere på fjellet midt i ilden på forsamlingens dag.
18Og hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som røk. Da folket så dette, rykket de unna og sto langt borte.
19Og de sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i Israels barns øyne.
20Men dere har Herren tatt og ført ut av jernovnen, fra Egypt, for å være hans eiendomsfolk, slik dere er denne dag.
12Herren sa til Moses: «Kom opp til meg på fjellet og bli der. Så skal jeg gi deg steintavlene, loven og budene som jeg har skrevet for å lære dem.»
4Og han skrev på tavlene, i henhold til den første skriften, de ti bud, som Herren talte til dere på fjellet midt ut av ilden på samlingsdagen, og Herren gav dem til meg.
13Du kom ned på Sinaifjellet og talte med dem fra himmelen og ga dem rettferdige dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud.
4Slik skal dere ikke gjøre mot Herren deres Gud.
12Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom en stille, lav røst.
1Og Gud talte alle disse ord og sa:
14Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
23Ta vare på dere selv, så dere ikke glemmer Herrens, deres Guds, pakt, som han har inngått med dere, og gjøre dere et utskåret bilde, eller noen skikkelse, som Herren deres Gud har forbudt dere.
8Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, og ikke i gåter; og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?
27Og Herren sa til Moses: Skriv disse ordene, for etter dette ords innhold oppretter jeg en pakt med deg og med Israel.
15Så jeg snudde meg og gikk ned fra fjellet, og fjellet brant med ild, og de to paktstavlene var i mine hender.
16Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud, og laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt vendt dere bort fra veien som Herren hadde befalt dere.
33som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
34Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,
3Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte på ham fra fjellet og sa: Så skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn:
3Ingen må komme opp sammen med deg, og ingen må vise seg noe sted på fjellet. Heller ikke må flokkene eller buskapen beite foran dette fjellet.
1Og Herren talte til Moses og sa,
8Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble vred på dere for å ødelegge dere.
18Og Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild; og røyken steg som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.
9Og Herren sa til Moses: Se, jeg vil komme til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg, og for alltid tro på deg. Og Moses fortalte folkets ord til Herren.
6HERREN vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har vært lenge nok på dette fjellet.