Salmene 103:14

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

For han vet hvordan vi er formet, han husker at vi er støv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 3:19 : 19 Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for jord er du, og til jord skal du vende tilbake.
  • Job 10:9 : 9 Husk, jeg ber deg, at du har skapt meg som leire, og vil du igjen gjøre meg til støv?
  • Sal 78:38-39 : 38 Men han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme. 39 For han husket at de var kjød, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake.
  • Sal 89:47 : 47 Husk hvor kort min tid er; hvorfor har du skapt alle mennesker forgjeves?
  • Fork 12:7 : 7 Da skal støvet vende tilbake til jorden som det var, og ånden vende tilbake til Gud som ga den.
  • Jes 29:16 : 16 Sannelig, deres vendte ting skal bli regnet som pottemakerens leire: for skal verket si om ham som laget det: Han laget meg ikke? Eller skal det formede si om ham som formet det: Han har ingen innsikt?
  • Job 13:25 : 25 Vil du knuse et blad som drives frem og tilbake? Vil du forfølge det tørre halmen?
  • Job 7:5-7 : 5 Mitt kjøtt er dekket med mark og jordklumper; huden min er sprukket og motbydelig. 6 Mine dager er raskere enn veverens skyttel, og de forsvinner uten håp. 7 Husk at mitt liv er som vinden: mine øyne skal ikke mer se godhet.
  • Job 7:21 : 21 Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og tar bort min misgjerning? For nå skal jeg ligge ned i støvet; du skal søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være her.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    15 Menneskets dager er som gress, som blomsten på marken, slik blomstrer han.

    16 Når vinden blåser over den, er den borte, og dens plass kjenner den ikke mer.

    17 Men Herrens nåde er fra evighet til evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn.

    18 Over dem som holder hans pakt, og dem som husker hans bud for å gjøre dem.

  • 79%

    10 Han har ikke handlet med oss etter våre synder, og ikke gjengjeldt oss etter våre misgjerninger.

    11 For så høyt som himmelen er over jorden, så stor er hans nåde mot dem som frykter ham.

    12 Så langt som øst er fra vest, så langt har han fjernet våre overtredelser fra oss.

    13 Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham.

  • 39 For han husket at de var kjød, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake.

  • 74%

    3 Herre, hva er mennesket, at du bryr deg om ham, eller menneskesønnen, at du regner med ham?

    4 Mennesket ligner på forfengelighet; hans dager er som en skygge som forsvinner.

  • 11 Herren kjenner menneskenes tanker, at de er tomhet.

  • 3 Vit at Herren er Gud. Han har skapt oss, og ikke vi selv; vi er hans folk og sauene på hans beite.

  • 4 Hva er da mennesket, at du husker på ham? Og menneskesønnen, at du ser til ham?

  • 71%

    4 Herre, la meg få vite min ende og mine dagers mål, hva det er, så jeg forstår hvor forgjengelig jeg er.

    5 Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd; og min levetid er som intet for deg. Sannelig, på sitt beste er hvert menneske bare tomhet. Sela.

  • 25 For vår sjel er nedbøyd i støvet; vår buk klamrer seg til jorden.

  • 70%

    14 Hvis han setter sitt hjerte på mennesket, hvis han samler sin ånd og sin pust til seg selv,

    15 da skal alt kjøtt omkomme sammen, og mennesket skal vende tilbake til støvet.

  • 15 For vi er fremmede og gjester hos deg, som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen varighet.

  • 9 For vi er bare av i går og vet ingenting, for våre dager på jorden er som en skygge.

  • 29 Du skjuler ditt ansikt, de blir redde; du tar bort deres ånd, de dør, og vender tilbake til sitt støv.

  • 9 Husk, jeg ber deg, at du har skapt meg som leire, og vil du igjen gjøre meg til støv?

  • 4 Han har gjort sine underfulle gjerninger minneverdige; Herren er nådig og barmhjertig.

  • 7 Gresset visner, blomsten faller, fordi Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er som gress.

  • 69%

    8 Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; og vi er alle dine hender verk.

    9 Bli ikke svært vred, Herre, og kom ikke alltid våre misgjerninger i hu; se, vi ber, vi er alle ditt folk.

  • 12 Deres minner er som aske, deres kropper som leirkropper.

  • 23 Han som husket oss i vår ringhet, for hans miskunn varer evig.

  • 69%

    10 Våre levedager er sytti år, og om styrken er stor, åtti år; men deres stolthet er arbeid og sorg, for det går snart forbi, og vi flyr bort.

    11 Hvem kjenner kraften i din vrede? Din harme er slik som din frykt.

    12 Lær oss derfor å telle våre dager, så vi får visdom i hjertet.

  • 6 Han bøyer seg for å se på det som skjer i himmelen og på jorden.

  • 14 Jeg vil prise deg, for jeg er fryktinngytende og underfullt skapt; underfulle er dine gjerninger, og det vet min sjel godt.

  • 4 Hans ånde går ut, han vender tilbake til sin jord. På den samme dag går hans planer til grunne.

  • 6 For Herren er høy, men han ser til de lave, og de stolte kjenner han på avstand.

  • 47 Husk hvor kort min tid er; hvorfor har du skapt alle mennesker forgjeves?

  • 17 Hva er mennesket, at du skulle gjøre ham så betydningsfull, og sette ditt hjerte mot ham?

  • 20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning; for vi har syndet mot deg.

  • 23 Gud forstår dens vei, og han kjenner dens sted.

  • 1 Herre, du har gransket meg og kjent meg.

  • 16 Kjenner du skyenes konstruksjon, de underfulle verk av ham som er fullkommen i kunnskap?

  • 5 Stor er vår Herre og rik på makt; hans forstand er uten grenser.

  • 22 Hold opp med å stole på mennesket, hvis pust er i hans nesebor: hva er det han kan vurderes for?

  • 20 Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv igjen.

  • 67%

    1 Mennesket født av en kvinne har få dager og er fullt av uro.

    2 Han kommer fram som en blomst og blir kuttet ned. Han flykter som en skygge, og fortsetter ikke.

  • 3 Du lar mennesket gå tilbake til støvet, og sier: Vend tilbake, dere menneskebarn.

  • 14 For dine tjenere fryder seg over hennes steiner, og har medfølelse med hennes støv.