Salmene 30:9

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Hva vinning har jeg av mitt blod, når jeg går ned i graven? Kan støvet prise deg? Kan det forkynne din trofasthet?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 6:5 : 5 For i døden er det ingen som minnes deg. Hvem takker deg i graven?
  • Sal 88:10-12 : 10 Vil du vise under blant de døde? Vil de døde stå opp og prise deg? Sela. 11 Skal din miskunnhet bli fortalt i graven? Eller din trofasthet i ødeleggelsen? 12 Skal dine undere bli kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
  • Sal 115:17-18 : 17 De døde priser ikke Herren, heller ikke de som går ned i stillheten. 18 Men vi vil prise Herren fra nå og til evig tid. Halleluja!
  • Sal 118:17 : 17 Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger.
  • Fork 9:10 : 10 Alt dine hender finner å gjøre, gjør det med din kraft; for det er ingen verk, ingen plan, ingen kunnskap eller visdom i graven, hvor du går.
  • Jes 38:18 : 18 For dødsriket kan ikke prise deg, døden kan ikke hylle deg; de som går ned i graven kan ikke håpe på din sannhet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    18 For dødsriket kan ikke prise deg, døden kan ikke hylle deg; de som går ned i graven kan ikke håpe på din sannhet.

    19 De levende, de levende, de skal prise deg, slik som jeg gjør i dag; en far skal gjøre din trofasthet kjent for barna.

  • 76%

    20 Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre for deg, du vokter over mennesker? Hvorfor har du satt meg som et mål for deg, så jeg er en byrde for meg selv?

    21 Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og tar bort min misgjerning? For nå skal jeg ligge ned i støvet; du skal søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være her.

  • 10 Hør meg, Herre, og vær meg nådig; Herre, hjelp meg.

  • 5 For i døden er det ingen som minnes deg. Hvem takker deg i graven?

  • 75%

    19 Han har kastet meg ned i sølen, og jeg har blitt lik støv og aske.

    20 Jeg roper til deg, og du hører meg ikke: jeg står opp, og du ser ikke på meg.

  • 8 Jeg ropte til deg, Herre, og ba Herren om nåde.

  • 3 Herre, du hentet min sjel opp fra graven; du holdt meg i live, så jeg ikke skulle synke ned i dødsrikets dyp.

  • 73%

    13 Å, om du ville skjule meg i graven, at du ville bevare meg til din vrede går over, at du ville sette en fast tid for meg og huske meg!

    14 Om en mann dør, skal han da leve igjen? Hele tiden av min tildelte tid vil jeg vente, inntil min forandring kommer.

  • 73%

    17 Ikke for noen urettferdighet i mine hender; også min bønn er ren.

    18 O jord, dekk ikke mitt blod, og la ikke mitt rop finne hvile.

  • 73%

    10 Vil du vise under blant de døde? Vil de døde stå opp og prise deg? Sela.

    11 Skal din miskunnhet bli fortalt i graven? Eller din trofasthet i ødeleggelsen?

  • 3 For du har sagt: Hva fordeler vil det gi meg? Og hva gagn vil jeg ha, om jeg blir renset fra min synd?

  • 73%

    15 Hvor er nå mitt håp? Og hvem skal se mitt håp?

    16 De skal gå ned til gravens stenger, når vår hvile sammen er i støvet.

  • 1 Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du er taus mot meg, blir jeg som dem som går ned i graven.

  • 28 Han vil redde hans sjel fra å gå ned i gropen, og hans liv skal se lyset.

  • 72%

    48 Hva menneske er det som lever og ikke skal se døden? Skal han fri sin sjel fra dødens hånd? Sela.

    49 Herre, hvor er dine tidligere barmhjertigheter, som du sverget til David i din trofasthet?

  • 29 Om jeg er ugudelig, hvorfor strever jeg da i det forgjeves?

  • 31 vil du dyppe meg i grøften, og mine egne klær vil avsky meg.

  • 9 Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg vandre i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?

  • 9 Vil Gud høre hans rop når nød kommer over ham?

  • 5 La fienden forfølge min sjel og gripe den; ja, la ham trampe mitt liv ned på jorden og la min ære ligge i støvet. Sela.

  • 1 Min ånde er ødelagt, mine dager er utdødd, gravene er klare for meg.

  • 18 Hvorfor har du da ledet meg ut fra morslivet? Å, om jeg hadde oppgitt ånden, så intet øye hadde sett meg!

  • 3 Og du åpner dine øyne mot en slik som ham og fører meg fram for dommen med deg.

  • 13 Vær barmhjertig mot meg, HERRE; se min nød, som jeg lider fra dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødsporten.

  • 19 Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, om jeg tier, skal jeg gi opp ånden.

  • 71%

    3 For min sjel er full av plager, og mitt liv nærmer seg dødsriket.

    4 Jeg regnes som dem som går ned i avgrunnen; jeg er som en mann uten styrke.

  • 15 Min styrke er tørket opp som et potteskår; og min tunge klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.

  • 3 For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv ned til jorden; han har fått meg til å bo i mørket som de som er døde for lenge siden.

  • 10 Jeg sa: Midt i mine dager skal jeg gå inn i dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • 6 Jeg sank ned til fjellenes grunn, jorden med sine bommer var rundt meg for alltid; men du, Herre min Gud, førte mitt liv opp fra graven.

  • 15 Men Gud vil forløse min sjel fra gravens makt: for han skal ta meg til seg. Sela.

  • 14 Hvorfor tar jeg kjøttet mitt i tennene mine, og setter mitt liv i min hånd?

  • 13 Spar meg, så jeg kan få styrke igjen, før jeg går bort og ikke er mer.

  • 23 For jeg vet at du vil bringe meg til døden, til det hus som er bestemt for alle levende.

  • 11 Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Og hva er min ende, at jeg skulle forlenge mitt liv?

  • 30 For å føre hans sjel tilbake fra gropen, for å bli opplyst med de levendes lys.

  • 20 Er ikke mine dager få? Avslutt da, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,

  • 7 Skynd deg å svare meg, Herre; min ånd svikter: skjul ikke ditt ansikt for meg, for at jeg ikke skal bli lik dem som går ned i avgrunnen.

  • 6 Du har lagt meg i den dypeste grav, i mørkets områder, i avgrunnen.

  • 15 Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det; jeg vil vandre varsomt i alle mine år i bitterheten av min sjel.

  • 19 Men du er kastet ut av din grav som en forhatt gren, kledd med de dødes klær, gjennomboret av sverd, som går ned til avgrunnens stener, som en uskikkelig kropp.