Jona 2:6
Jeg sank ned til fjellenes grunn, jorden med sine bommer var rundt meg for alltid; men du, Herre min Gud, førte mitt liv opp fra graven.
Jeg sank ned til fjellenes grunn, jorden med sine bommer var rundt meg for alltid; men du, Herre min Gud, førte mitt liv opp fra graven.
Jeg sank ned til fjellenes røtter; jorden med sine bommer var omkring meg for alltid; men du førte mitt liv opp fra graven, HERRE min Gud.
Vann omsluttet meg til halsen, dypet omringet meg, tang var viklet om hodet mitt.
Vannet omsluttet meg til halsen, dypet omringet meg, og tang var surret rundt hodet mitt.
Vann flommet over meg til sjelen, dypet omsluttet meg, sjøgress kveilet seg rundt hodet mitt.
Jeg gikk ned til fjellenes bunner; jorden stengte seg rundt meg; men du har reddet livet mitt fra fortapelse, o Herre, min Gud.
Vannet omsluttet meg helt til sjelen, avgrunnen omringet meg, tang var viklet rundt hodet mitt.
Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omringet meg, tang var viklet om hodet mitt.
Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine bommer lukket seg om meg for alltid, men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
Jeg sank ned til fjellenes bunn; jorden med sine lenker var om meg for alltid; men du, Herre min Gud, har løftet mitt liv opp fra forråtnelsen.
Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine bommer lukket seg om meg for alltid, men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
Vann omringet meg til sjelen, avgrunnen omsluttet meg, tang viklet seg rundt hodet mitt.
The waters engulfed me up to my neck; the deep surrounded me; seaweed was wrapped around my head.
Vann omringet meg helt til sjelen. Dypet omringet meg, tang var viklet rundt hodet mitt.
Vandene omgave mig indtil Sjælen, Afgrunden omringede mig, der var Tang viklet om mit Hoved.
I went down to the bottoms of the mountains; the earth with her bars was about me for ever: yet hast thou brought up my life from corruption, O LORD my God.
Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine sluser var over meg for alltid. Men du brakte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
I went down to the foundations of the mountains; the earth with its bars was around me forever: yet You have brought up my life from corruption, O LORD my God.
Jeg sank ned til fjellenes røtter. Jorden sperret meg inne for alltid. Likevel førte du mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
Til fjellenes røtter sank jeg ned, jorden med sine lukker stengte meg inne for alltid. Men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
Jeg sank ned til fjellenes bunn; jorden med sine låser stengte meg inne for alltid. Men du førte livet mitt opp fra avgrunnen, Herre min Gud.
Vannet omgav meg helt til halsen; dypet omsluttet meg; tang var viklet rundt hodet mitt.
I went down{H3381} to the bottoms{H7095} of the mountains;{H2022} The earth{H776} with its bars{H1280} [closed] upon me for ever:{H5769} Yet hast thou brought up{H5927} my life{H2416} from the pit,{H7845} O Jehovah{H3068} my God.{H430}
I went down{H3381}{(H8804)} to the bottoms{H7095} of the mountains{H2022}; the earth{H776} with her bars{H1280} was about me for ever{H5769}: yet hast thou brought up{H5927}{(H8686)} my life{H2416} from corruption{H7845}, O LORD{H3068} my God{H430}.
And I wet downe vn to the botome of the hylles and was barred in with erth on euery syde for euer. And yet thou LORde my God broughtest vp my life agayne out of corrupcion.
I wente downe to the botome of the hilles, & was barred in with earth for euer. But thou (o LORDE my God) hast brought vp my lyfe agayne out of corrupcion.
I went downe to the bottome of the moutaines: the earth with her barres was about me for euer, yet hast thou brought vp my life from the pit, O Lorde my God.
I went downe to the bottome of the mountaines, the earth with her barres was about me for euer: yet hast thou brought vp my lyfe from corruption, O Lorde my God.
I went down to the bottoms of the mountains; the earth with her bars [was] about me for ever: yet hast thou brought up my life from corruption, O LORD my God.
I went down to the bottoms of the mountains. The earth barred me in forever: Yet have you brought up my life from the pit, Yahweh my God.
To the cuttings of mountains I have come down, The earth, her bars `are' behind me to the age. And Thou bringest up from the pit my life, O Jehovah my God.
I went down to the bottoms of the mountains; The earth with its bars `closed' upon me for ever: Yet hast thou brought up my life from the pit, O Jehovah my God.
I went down to the bottoms of the mountains; The earth with its bars [closed] upon me for ever: Yet hast thou brought up my life from the pit, O Jehovah my God.
The waters were circling round me, even to the neck; the deep was about me; the sea-grass was twisted round my head.
I went down to the bottoms of the mountains. The earth barred me in forever: yet have you brought up my life from the pit, Yahweh my God.
I went down to the very bottoms of the mountains; the gates of the netherworld barred me in forever; but you brought me up from the Pit, O LORD, my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Og han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.
3 For du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmene omringet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
4 Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne, men jeg vil igjen se mot ditt hellige tempel.
5 Vannet omringet meg helt til sjelen; dypet omfavnet meg, tang var viklet rundt mitt hode.
7 Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg på Herren, og min bønn kom til deg, til ditt hellige tempel.
2 Herre min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
3 Herre, du hentet min sjel opp fra graven; du holdt meg i live, så jeg ikke skulle synke ned i dødsrikets dyp.
5 Dødens bølger omkranset meg, og ugudelige strømmer skremte meg.
6 Helvetes bånd omgav meg, dødens snarer overmannet meg.
20 Du som har vist meg mange store og vonde trengsler, vil gi meg liv igjen og ta meg opp fra jordens dyp.
6 Du har lagt meg i den dypeste grav, i mørkets områder, i avgrunnen.
4 Dødens snarer omringet meg, og strømmer av ugudelige mennesker gjorde meg redd.
5 Dødens bånd omringet meg, og helvetes snarer møtte meg.
6 I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; fra sitt tempel hørte han min stemme, og mitt skrik nådde hans ører.
2 Han løftet meg også opp fra en forferdelig grav, ut av det myke leiret, og satte mine føtter på en klippe og gjorde mine steg faste.
3 Dødens bånd omringet meg, og nødens kvaler grep meg; jeg fant sorg og bekymring.
4 Da ropte jeg til Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, befri min sjel!
6 Min Gud, min sjel er nedslått i meg. Derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land, fra Hermon-områdene, fra Misars fjell.
7 Dyp kaller på dyp ved bruset av dine fossefall. Alle dine brenninger og bølger går over meg.
53 De har kappet av mitt liv i brønnen, kastet en stein over meg.
54 Vann strømmet over mitt hode; da sa jeg: Jeg er avskåret.
55 Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra den dype brønn.
17 Han rakte ut fra det høye, han grep meg og trakk meg opp av de mange vann.
13 For stor er din miskunnhet mot meg, og du har fridd min sjel fra det dypeste dødsriket.
2 Jeg synker ned i dyp gjørme uten fotfeste; jeg har kommet inn i dype vann, og vannstrømmen skyller over meg.
16 Fra det høye sendte han og grep meg; han dro meg opp av mange vann.
2 Fra jordens ende roper jeg til deg, når mitt hjerte er overveldet: før meg til klippen som er høyere enn jeg.
1 Fra dypet har jeg ropt til deg, Herre.
13 Vær barmhjertig mot meg, HERRE; se min nød, som jeg lider fra dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødsporten.
1 Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du er taus mot meg, blir jeg som dem som går ned i graven.
3 For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv ned til jorden; han har fått meg til å bo i mørket som de som er døde for lenge siden.
3 For min sjel er full av plager, og mitt liv nærmer seg dødsriket.
4 Jeg regnes som dem som går ned i avgrunnen; jeg er som en mann uten styrke.
8 For du har reddet min sjel fra døden, mine øyne fra tårer, og mine føtter fra fall.
8 Jeg ropte til deg, Herre, og ba Herren om nåde.
8 Dersom jeg stiger opp til himmelen, er du der; og legger jeg mitt leie i dødsriket, se, du er der.
6 Han har satt meg i mørke steder, som de døde fra gammel tid.
2 Om de graver seg ned i dødsriket, skal min hånd ta dem derfra; om de stiger opp til himmelen, vil jeg føre dem ned.
16 Har du trengt inn til havets kilder, eller vandret i de dypeste avgrunner?
18 Herren har tugtet meg hardt, men han har ikke overlatt meg til døden.
7 Skynd deg å svare meg, Herre; min ånd svikter: skjul ikke ditt ansikt for meg, for at jeg ikke skal bli lik dem som går ned i avgrunnen.
6 Herren dreper og gir liv, Han fører ned til dødsriket og bringer opp igjen.
15 La ikke vannflommen oversvømme meg, la ikke dypet sluke meg, og la ikke graven lukke seg over meg.
9 Men de som søker å ødelegge min sjel, skal gå ned i jordens dyp.
15 Min styrke er tørket opp som et potteskår; og min tunge klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.
10 Fjellene så deg og skalv, oversvømmelsen av vannet passerte forbi; dypet hevet sin røst og løftet sine hender mot det høye.
14 Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd. De er vevd sammen og kommer opp om min nakke. Han har svekket min styrke. Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke er i stand til å reise meg fra.
5 Jeg ropte til deg, Herre: "Du er min tilflukt og min del i de levendes land."
6 Hør min rop, for jeg er blitt meget nedbøyd; fri meg fra mine forfølgere, for de er mektigere enn meg.
4 Dra meg ut av det nettet de har skjult for meg, for du er min styrke.