Jona 2:6

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Jeg sank ned til fjellenes grunn, jorden med sine bommer var rundt meg for alltid; men du, Herre min Gud, førte mitt liv opp fra graven.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 30:3 : 3 Herre, du hentet min sjel opp fra graven; du holdt meg i live, så jeg ikke skulle synke ned i dødsrikets dyp.
  • Jes 38:17 : 17 Se, for fredens skyld hadde jeg stor bitterhet, men i kjærlighet til min sjel har du fridd den ut fra ødeleggelsens grav, for du har kastet alle mine synder bak din rygg.
  • Sal 16:10 : 10 For du vil ikke overlate min sjel til dødsriket, og ikke la din hellige se fordervelse.
  • Jes 40:12 : 12 Hvem har målt vannet i sin hule hånd og veid himmelen med en oppmåling, samlet jordens støv i et mål, og veid fjellene på en vektskål og haugene på vektskåler?
  • Hab 3:6 : 6 Han stod og målte jorden; han så, og drev fra hverandre folkeslagene. De evige fjellene ble spredt, de eldgamle haugene sank; hans veier er evige.
  • Hab 3:10 : 10 Fjellene så deg og skalv, oversvømmelsen av vannet passerte forbi; dypet hevet sin røst og løftet sine hender mot det høye.
  • 5 Mos 32:22 : 22 For en ild er opptent i min vrede, og den skal brenne ned til det laveste dyp, og fortære jorden med hennes utbytte, og sette i brann fjellenes fundamenter.
  • Job 33:24 : 24 Da viser han nåde over ham, og sier, Fri ham fra å gå ned i gropen: Jeg har funnet en løsepenge.
  • Job 33:28 : 28 Han vil redde hans sjel fra å gå ned i gropen, og hans liv skal se lyset.
  • Job 38:4-9 : 4 Hvor var du da jeg grunnla jorden? Fortell, hvis du har innsikt. 5 Hvem fastsatte dens mål – hvis du vet – eller hvem spente ut målesnoren over den? 6 Hvor ble dens fundamenter festet, eller hvem la hjørnesteinen på den? 7 Mens morgenstjernene sang sammen, og alle Guds sønner ropte av fryd? 8 Hvem stengte havet med dører da det brøt frem, som gått ut av morsliv? 9 Da jeg ga skyene som dets kledning og mørket som dets svøpe? 10 Da jeg satte min grense for det og satte bommer og dører, 11 og sa: 'Hit skal du komme og ikke lenger, her skal din stolte bølger stanses'?
  • Sal 30:9 : 9 Hva vinning har jeg av mitt blod, når jeg går ned i graven? Kan støvet prise deg? Kan det forkynne din trofasthet?
  • Sal 55:23 : 23 Men du, Gud, skal styrte dem ned i ødeleggelsens grav: blodtørstige og falske menn skal ikke leve ut halvparten av sine dager; men jeg setter min lit til deg.
  • Sal 65:6 : 6 Du som i din styrke grunnfester fjellene, du som er omgitt av makt,
  • Sal 104:6 : 6 Han dekket den med dypet som med et klede; vannene sto over fjellene.
  • Sal 104:8 : 8 De steg opp over fjellene, sank ned i dalene, til det sted du grunnla for dem.
  • Sal 143:7 : 7 Skynd deg å svare meg, Herre; min ånd svikter: skjul ikke ditt ansikt for meg, for at jeg ikke skal bli lik dem som går ned i avgrunnen.
  • Ordsp 8:25-29 : 25 Før fjellene hadde grunnfestet seg, før haugene ble jeg født. 26 Mens han ennå ikke hadde gjort jorden eller slettene, eller jordens første støv. 27 Da han beredte himlene, var jeg der; da han satte en sirkel over avgrunnens overflate. 28 Da han befestet skyene ovenfor, da han styrket avgrunnens kilder. 29 Da han tildelte havet sitt bud, så vannet ikke skulle gå utover hans befaling; da han fastsatte jordens grunnvoller.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    2Og han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.

    3For du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmene omringet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.

    4Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne, men jeg vil igjen se mot ditt hellige tempel.

    5Vannet omringet meg helt til sjelen; dypet omfavnet meg, tang var viklet rundt mitt hode.

  • 7Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg på Herren, og min bønn kom til deg, til ditt hellige tempel.

  • 81%

    2Herre min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.

    3Herre, du hentet min sjel opp fra graven; du holdt meg i live, så jeg ikke skulle synke ned i dødsrikets dyp.

  • 79%

    5Dødens bølger omkranset meg, og ugudelige strømmer skremte meg.

    6Helvetes bånd omgav meg, dødens snarer overmannet meg.

  • 20Du som har vist meg mange store og vonde trengsler, vil gi meg liv igjen og ta meg opp fra jordens dyp.

  • 6Du har lagt meg i den dypeste grav, i mørkets områder, i avgrunnen.

  • 77%

    4Dødens snarer omringet meg, og strømmer av ugudelige mennesker gjorde meg redd.

    5Dødens bånd omringet meg, og helvetes snarer møtte meg.

    6I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; fra sitt tempel hørte han min stemme, og mitt skrik nådde hans ører.

  • 2Han løftet meg også opp fra en forferdelig grav, ut av det myke leiret, og satte mine føtter på en klippe og gjorde mine steg faste.

  • 76%

    3Dødens bånd omringet meg, og nødens kvaler grep meg; jeg fant sorg og bekymring.

    4Da ropte jeg til Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, befri min sjel!

  • 75%

    6Min Gud, min sjel er nedslått i meg. Derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land, fra Hermon-områdene, fra Misars fjell.

    7Dyp kaller på dyp ved bruset av dine fossefall. Alle dine brenninger og bølger går over meg.

  • 75%

    53De har kappet av mitt liv i brønnen, kastet en stein over meg.

    54Vann strømmet over mitt hode; da sa jeg: Jeg er avskåret.

    55Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra den dype brønn.

  • 17Han rakte ut fra det høye, han grep meg og trakk meg opp av de mange vann.

  • 13For stor er din miskunnhet mot meg, og du har fridd min sjel fra det dypeste dødsriket.

  • 2Jeg synker ned i dyp gjørme uten fotfeste; jeg har kommet inn i dype vann, og vannstrømmen skyller over meg.

  • 16Fra det høye sendte han og grep meg; han dro meg opp av mange vann.

  • 2Fra jordens ende roper jeg til deg, når mitt hjerte er overveldet: før meg til klippen som er høyere enn jeg.

  • 1Fra dypet har jeg ropt til deg, Herre.

  • 13Vær barmhjertig mot meg, HERRE; se min nød, som jeg lider fra dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødsporten.

  • 1Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du er taus mot meg, blir jeg som dem som går ned i graven.

  • 3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv ned til jorden; han har fått meg til å bo i mørket som de som er døde for lenge siden.

  • 73%

    3For min sjel er full av plager, og mitt liv nærmer seg dødsriket.

    4Jeg regnes som dem som går ned i avgrunnen; jeg er som en mann uten styrke.

  • 8For du har reddet min sjel fra døden, mine øyne fra tårer, og mine føtter fra fall.

  • 8Jeg ropte til deg, Herre, og ba Herren om nåde.

  • 8Dersom jeg stiger opp til himmelen, er du der; og legger jeg mitt leie i dødsriket, se, du er der.

  • 6Han har satt meg i mørke steder, som de døde fra gammel tid.

  • 2Om de graver seg ned i dødsriket, skal min hånd ta dem derfra; om de stiger opp til himmelen, vil jeg føre dem ned.

  • 16Har du trengt inn til havets kilder, eller vandret i de dypeste avgrunner?

  • 18Herren har tugtet meg hardt, men han har ikke overlatt meg til døden.

  • 7Skynd deg å svare meg, Herre; min ånd svikter: skjul ikke ditt ansikt for meg, for at jeg ikke skal bli lik dem som går ned i avgrunnen.

  • 6Herren dreper og gir liv, Han fører ned til dødsriket og bringer opp igjen.

  • 15La ikke vannflommen oversvømme meg, la ikke dypet sluke meg, og la ikke graven lukke seg over meg.

  • 9Men de som søker å ødelegge min sjel, skal gå ned i jordens dyp.

  • 15Min styrke er tørket opp som et potteskår; og min tunge klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.

  • 10Fjellene så deg og skalv, oversvømmelsen av vannet passerte forbi; dypet hevet sin røst og løftet sine hender mot det høye.

  • 14Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd. De er vevd sammen og kommer opp om min nakke. Han har svekket min styrke. Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke er i stand til å reise meg fra.

  • 72%

    5Jeg ropte til deg, Herre: "Du er min tilflukt og min del i de levendes land."

    6Hør min rop, for jeg er blitt meget nedbøyd; fri meg fra mine forfølgere, for de er mektigere enn meg.

  • 4Dra meg ut av det nettet de har skjult for meg, for du er min styrke.