2 Korinterne 2:6
Den straffen som mange har gitt ham, er tilstrekkelig for ham.
Den straffen som mange har gitt ham, er tilstrekkelig for ham.
Det er straff nok for vedkommende, den som er pålagt ham av de fleste.
Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste.
For en slik person er denne straffen fra flertallet tilstrekkelig.
Suffisient for en slik mann er denne straffen, som ble pålagt av mange.
For en slik straff er tilstrekkelig for denne saken, som er vedtatt av de fleste.
En slik straff er tilstrekkelig for den mannen, som ble påført av mange.
Straffen fra flertallet er nok for vedkommende.
Det er nok for ham at han har fått denne straffen av de fleste.
Den straffen som ble pålagt av flertallet, er tilstrekkelig for den personen.
For en slik mann er denne straffen, som ble pålagt av mange, tilstrekkelig.
For en slik mann er allerede tilstrekkelig straffet, slik den har rammet mange.
For en slik mann er den straffen han fikk av flertallet, allerede tilstrekkelig.
For en slik mann er den straffen han fikk av flertallet, allerede tilstrekkelig.
For en slik person er det tilstrekkelig med den straffen som majoriteten har pålagt ham.
The punishment imposed by the majority is sufficient for such a person.
Den straffen som ble gitt av flertallet, er tilstrekkelig for denne personen.
Tilstrækkelig er for den Samme den Straf, (han) af de Fleste (haver udstaaet);
Sufficient to such a man is this punishment, which was inflicted of many.
Denne straffen, som mange har påført ham, er tilstrekkelig for ham.
The punishment inflicted by many is sufficient for such a person.
Sufficient to such a man is this punishment, which was inflicted of many.
Denne straffen, som ble pålagt av de mange, er tilstrekkelig for en slik person.
Det er tilstrekkelig for en slik person å få denne straffen, som flertallet bestemte,
Det er nok for en slik person å ha gjennomgått straffen som menigheten påla ham;
Sufficient{G2425} to such a one{G5108} is this{G3778} punishment{G2009} which{G3588} was [inflicted] by{G5259} the many;{G4119}
Sufficient{G2425} to such a man{G5108} is this{G3778} punishment{G2009}, which{G3588} was inflicted of{G5259} many{G4119}.
It is sufficient vnto the same man that he was rebuked of many.
It is sufficient, that the same man is so rebuked of many,
It is sufficient vnto the same man, that hee was rebuked of many.
It is sufficient vnto the same man that he was rebuked of many.
Sufficient to such a man [is] this punishment, which [was inflicted] of many.
Sufficient to such a one is this punishment which was inflicted by the many;
sufficient to such a one is this punishment, that `is' by the more part,
Sufficient to such a one is this punishment which was [inflicted] by the many;
Let it be enough for such a man to have undergone the punishment which the church put on him;
Sufficient to such a one is this punishment which was inflicted by the many;
This punishment on such an individual by the majority is enough for him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Så dere bør heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
2 For hvis jeg gjør dere bedrøvet, hvem er da den som gjør meg glad, annet enn den som er bedrøvet av meg?
3 Og jeg skrev dette for at jeg ikke skulle ha sorg fra dem jeg burde glede meg over når jeg kom; fordi jeg har tillit til dere alle, at min glede er deres alle sin glede.
4 For ut fra stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle vite hvor stor kjærlighet jeg har til dere.
5 Men om noen har forårsaket sorg, har han bare delvis gitt meg sorg, for ikke å legge for mye på dere alle.
19 For dette er prisverdig, om noen, for Gudsskyld, tåler sorger når han lider urettferdig.
20 For hvilken ære er det om dere tålmodig bærer straff når dere synder? Men om dere gjør det gode og lider, og så tåler det tålmodig, så er dette Gud til behag.
20 For dere tåler det om noen gjør dere til treller, om noen fortærer dere, om noen tar dere til fange, om noen opphøyer seg, om noen slår dere i ansiktet.
5 Dette er et bevis på Guds rettferdige dom, at dere kan bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
6 For det er rettferdig av Gud å gi tilbake bedrøvelse til dem som plager dere,
8 Selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet mitt, angrer jeg det ikke: selv om jeg en tid angret (for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en tid),
9 gleder jeg meg nå, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi bedrøvelsen førte til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, slik at dere ikke led noen skade på grunn av oss.
11 For se, det samme at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det virket i dere, ja, hvilken renvaskelse av dere selv, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilken gjengjeldelse! I alt viste dere at dere var rene i saken.
12 Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for at dere kunne åpenbare deres iver for oss for Guds åsyn.
2 Og dersom den onde fortjener å bli slått, skal dommeren få ham til å legge seg ned og bli slått i hans nærvær, etter graden av hans ondskap, med et bestemt antall slag.
3 Førti slag kan han gi ham, men ikke flere; hvis han gir ham flere slag enn disse, så vil din bror synes foraktelig for deg.
13 For på hvilken måte har dere blitt mindre enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg dette feilgrepet.
2 Og dere er oppblåste og sørger ikke over at han som har gjort denne gjerningen, burde bli tatt bort fra dere.
3 For jeg, selv om jeg er fraværende i kroppen, men tilstede i ånden, har allerede som om jeg var tilstede dømt ham som har gjort denne handlingen,
2 Jeg har sagt det tidligere, og sier det igjen, som da jeg var hos dere for andre gang. Nå, når jeg ikke er hos dere, sier jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle andre: Hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne noen;
13 Jeg sier ikke dette for at andre skal ha lettvint og dere ha byrder,
19 En mann med stort sinne må tåle straff; hvis du redder ham, må du gjøre det igjen.
1 Brødre, selv om noen blir grepet i et feiltrinn, må dere som lever åndelig, hjelpe ham tilbake med mildhet, og passe på dere selv så dere ikke også blir fristet.
2 Bær hverandres byrder, og oppfyll slik Kristi lov.
6 for Herren tukter den han elsker, og straffer hver sønn han tar imot.
5 For som Kristi lidelser kommer rikelig til oss, slik har vi også rikelig trøst gjennom Kristus.
6 Om vi blir tynget av prøvelser, er det for deres trøst og frelse; om vi blir trøstet, er det for deres trøst, som gir tålmodighet til å tåle de samme lidelsene som vi også lider:
25 brenning for brenning, sår for sår, stripe for stripe.
2 Det ville vært bedre for ham om en kvernstein ble hengt om halsen på ham, og han ble kastet i havet, enn at han skulle bli årsak til at en av disse små snubler.
14 Og hvis noen ikke adlyder vårt ord i dette brevet, legg merke til den mannen, og ha ikke fellesskap med ham, så han kan skamme seg.
15 Men regn ham ikke som en fiende, men advar ham som en bror.
10 Jeg har den tillit til dere i Herren at dere ikke vil tenke annerledes, men den som forstyrrer dere skal bære sin dom, uansett hvem han er.
32 Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
34 Og herren ble harm og overga ham til torturistene inntil han hadde betalt alt han skyldte.
11 med visshet om at en slik er fordervet og synder, selvfordømt.
5 å overgi en slik person til Satan til ødeleggelse av kjødet, for at ånden skal bli frelst på Herrens Jesu dag.
9 For dette skrev jeg også for å vite hvordan dere besto prøven, om dere er lydige i alle ting.
10 Til den dere tilgir noe, tilgir jeg også: for det jeg har tilgitt, hvis jeg har tilgitt noe, har jeg gjort det for deres skyld i Kristi nærvær.
2 Og vi vet at Guds dom i sannhet rammer de som gjør slike ting.
5 Men med ditt harde og ubotferdige hjerte samler du vrede over deg selv på vredens dag, når Guds rettferdige dom blir åpenbart.
6 Han skal gi hver og en etter hans gjerninger:
48 Men den som ikke kjente til det, men likevel gjorde seg fortjent til slag, skal få færre slag. For den som mye er gitt, av ham skal mye kreves; og til den de har betrodd mye, av ham skal de kreve enda mer.
4 Men i alt viser vi oss som Guds tjenere, med stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i vanskeligheter,
27 For han var virkelig syk, nær døden. Men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
6 Og vi er rede til å straffe all ulydighet når deres lydighet er fullstendig.
9 Han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
23 Han ble hånet, men hånte ikke igjen; når han led, truet han ikke, men overlot sin sak til han som dømmer rettferdig.
10 Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, så jeg ikke skal trenge å handle strengt når jeg er hos dere, i henhold til den autoriteten Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke rive ned.
7 Og på grunn av de overveldende åpenbaringene, for at jeg ikke skal bli hovmodig, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbringer, for at den skal slå meg, så jeg ikke blir hovmodig.
16 for noen en duft fra død til død, for andre en duft fra liv til liv. Og hvem er i stand til å bære dette?