Jesaia 51:10
Var det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann? Laget dypt vann til vei for Herrens folk å gå gjennom?
Var det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann? Laget dypt vann til vei for Herrens folk å gå gjennom?
Er det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de frikjøpte så de kunne gå over?
Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?
Var det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?
Var det ikke du som tørket ut havet, de store dypvannene, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?
Er det ikke du som har tørket opp havet, den store dybdes vann, som gjorde havets dyp til en vei for de forløste å gå over?
Er det ikke du som har tørket havet, vannene i det store dyp; som har gjort dybdene til en vei for de frigjorte å gå over?
Er du ikke den som tørket ut havet, det store dypets vann? Den som gjorde havets dyp til en vei, så de gjenløste kunne gå gjennom?
Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å passere?
Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å passere over?
Er det ikke du som har tørket havet, de dype vann, og gjort dypet til en vei for de forløsede å passere?
Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å passere over?
Var det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å gå over?
Was it not You who dried up the sea, the waters of the great deep, who made the depths of the sea a road for the redeemed to cross over?
Er det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dyp om til en vei for de gjenløste å gå over?
Er du ikke den, som udtørrede Havet, den store Afgrunds Vande? den, som gjorde Havets Dybheder til en Vei, at de Igjenløste gik igjennem?
Art thou not it which hath dried the sea, the waters of the great deep; that hath made the depths of the sea a way for the ransomed to pass over?
Er det ikke du som har tørket ut havet, vannet i dypet, som har gjort havets dybder til en vei for dem som er frikjøpt å gå over?
Are you not the one who dried the sea, the waters of the great deep; who made the depths of the sea a way for the redeemed to pass over?
Art thou not it which hath dried the sea, the waters of the great deep; that hath made the depths of the sea a way for the ransomed to pass over?
Er det ikke du som tørket havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å gå over?
Er det ikke du som tørker opp havet, det store dypets vann, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?
Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å krysse over?
Is it not thou that driedst{H2717} up the sea,{H3220} the waters{H4325} of the great{H7227} deep;{H8415} that madest{H7760} the depths{H4615} of the sea{H3220} a way{H1870} for the redeemed{H1350} to pass over?{H5674}
Art thou not it which hath dried{H2717}{(H8688)} the sea{H3220}, the waters{H4325} of the great{H7227} deep{H8415}; that hath made{H7760}{(H8804)} the depths{H4615} of the sea{H3220} a way{H1870} for the ransomed{H1350}{(H8803)} to pass over{H5674}{(H8800)}?
Art not thou he, that hast wounded that proude lucifer, and hewen the dragon in peces? Art not thou euen he, which hast dried vp the depe of the see, which hast made playne the see grounde, that the delyuered might go thorow?
Art not thou the same, which hath dried the Sea, euen the waters of the great deepe, making the depth of the Sea a way for the redeemed to passe ouer?
Art not thou the same arme that hast wounded the proude, and hewen the dragon in peeces? Art not thou euen the same which hast dryed vp the deepe of the sea, which hast made playne the sea grounde, that the deliuered myght go through?
[Art] thou not it which hath dried the sea, the waters of the great deep; that hath made the depths of the sea a way for the ransomed to pass over?
Isn't it you who dried up the sea, the waters of the great deep; who made the depths of the sea a way for the redeemed to pass over?
Art not Thou it that is drying up a sea, Waters of a great deep? That hath made deep places of a sea A way for the passing of the redeemed?
Is it not thou that driedst up the sea, the waters of the great deep; that madest the depths of the sea a way for the redeemed to pass over?
Is it not thou that driedst up the sea, the waters of the great deep; that madest the depths of the sea a way for the redeemed to pass over?
Isn't it you who dried up the sea, the waters of the great deep; who made the depths of the sea a way for the redeemed to pass over?
Did you not dry up the sea, the waters of the great deep? Did you not make a path through the depths of the sea, so those delivered from bondage could cross over?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Dette er Herrens ord, som lager en vei i havet, og en sti gjennom de dype vann,
9 Våkn opp! Våkn opp! Ta på deg styrke, O Herrens arm, våkn opp! som i gamle dager, i generasjoner langt tilbake. Var det ikke du som kuttet Rahab i to, og såret dragen?
11 Du delte havet foran dem, så de kunne gå gjennom havet på tørr grunn, mens forfølgerne deres gikk til bunns som en stein i de store vannene.
15 Du laget daler for kilder og oppkomster; du tørket opp de stadig strømmende elvene.
10 Du sendte din vind, og havet kom over dem: de sank som bly i de store vannene.
11 Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som du, i hellig herlighet, verdig til å prises med frykt, som gjør underverk?
12 Da din høyre hånd ble strukket ut, åpnet jorden sitt gap for dem.
13 I din barmhjertighet gikk du foran folket du har gjort til ditt; ledet dem i din styrke til ditt hellige sted.
15 Dine hesters føtter var på havet, på de store vannmassene.
15 For jeg er Herren din Gud, som gjør havet rolig når dets bølger tordner: Herrens hærskarer er hans navn.
5 Hva var i veien med deg, hav, at du flyktet? Jordan, at du vendte tilbake?
13 Havet ble delt i to ved din styrke; hodene til de store sjødyrene ble knust.
9 Ved hans ord ble Rødehavet tørt: og han førte dem gjennom de dype vann som om det var tørt land.
7 Når du løftes opp i kraft, blir alle som kommer imot deg knust: når du sender din vrede, blir de fortært som tørt gress.
8 Ved din pust ble bølgene samlet, de strømmende vannene sto som en søyle; de dype vannene ble faste i havets indre.
19 Din vei var i havet, og din sti i de store vannene; ingen kunne se dine fotspor.
9 Du har makt over havet i storm; når bølgene raser, gjør du dem stille.
10 Rahab ble knust av deg som en såret til døden; med din kraftige arm drev du dine fiender på flukt.
15 Med din arm har du gjort ditt folk fri, Jakobs og Josefs sønner. (Selah.)
16 Vannet så deg, Gud; vannet så deg, de skjelvet: ja, dypet var urolig.
6 Havet ble til tørt land: de gikk gjennom elven til fots: der frydet vi oss i ham.
23 For Herren deres Gud tørket opp vannet i Jordan foran dere til dere hadde gått over, slik han gjorde ved Rødehavet, ved å tørke det opp foran oss til vi hadde gått over:
11 De vil gå gjennom Egypts hav, og alle dype vann i Nilen vil tørke ut: og Assyrias stolthet vil bli ydmyket, og Egypts makt vil bli tatt bort.
2 Hvorfor var det ingen mann der når jeg kom? Og ingen til å svare på min røst? Har min hånd blitt så svak at den ikke kan kjempe for dere? Eller har jeg ingen kraft til å frigjøre dere? Se, ved mitt ord tørker havet opp, jeg gjør elvene til ørken: Deres fisk dør av vannmangel og blir til vond lukt.
27 Som sier til dypet: Bli tørt, og jeg vil gjøre dine elver tørre:
16 Har du vært ved havets kilder, vandret i dypets skjulte steder?
4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet: de beste av hans høvedsmenn har sunket i Rødehavet.
5 De ble dekket av dype vann: de sank som en stein under bølgene.
3 Havet så det og flyktet; Jordan vendte tilbake.
16 «Løft staven din og strekk hånden ut over havet, og det vil dele seg i to; og israelittene vil gå gjennom på tørt land.»
29 Men israelittene gikk gjennom havet på tørt land, og vannet stod som en mur på deres høyre og venstre side.
30 Slik berget Herren Israel fra egypternes hånd den dagen; og Israel så egypterne døde ved havets bredd.
4 Han truer havet og tørker det bort, tørker ut alle elvene: Bashan blir kraftløs, og Karmel, og blomsten i Libanon mister sin styrke.
36 Av denne grunn har Herren sagt: Se, jeg vil gi støtte til din sak, og ta betaling for det du har gjennomgått; jeg vil gjøre hennes hav tørt, og hennes kilder uten vann.
10 Fjellene så deg og ble redde; skyene bragte vann i strømmer: dybets stemme ljomet; solen gikk ikke opp, og månen sto stille.
21 Og da Moses rakte hånden ut over havet, fikk Herren havet til å trekke seg tilbake med en sterk østavind hele natten, og vannene delte seg i to, og havet ble tørt land.
15 Herren skal tørke ut den egyptiske sjøen helt; med sin brennende vind skal han svinge hånden over elven, dele den i syv strømmer, så folk kan gå trygt over tørrskodd.
22 Har dere ingen frykt for meg? sier Herren; vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sanden som en grense for havet ved en evig orden, slik at det ikke kan komme forbi? og selv om det alltid er i bevegelse, kan det ikke ha sin vei; selv om lyden av bølgene er høy, kan de ikke gå forbi.
25 Jeg har gravd brønner og drukket vann; med mitt fotspor har jeg tørket opp alle Nilens elver.
2 Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg; og gjennom elvene skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke ha makt over deg.
12 Ved hans kraft ble havet gjort stille; og ved hans visdom ble Rahab såret.
8 Var din vrede flammet mot elvene? Var du sint på havet, siden du red på dine hester, på dine frelsens stridsvogner?
10 La landet ditt bearbeides med plog, Tarshish datter; det er ikke lenger noen havn.
16 Da ble havets dyp synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket, på grunn av Herrens vrede, på grunn av hans åndepust.
12 Han som gjorde sin herlighets arm gå ved Moses' høyre hånd, ved hvem vannene ble skilt foran dem, for å gjøre seg et evig navn;
5 Havet er hans, for han skapte det; og det tørre landet ble dannet av hans hender.
19 For Faraos hester, med hans vogner og ryttere, gikk inn i havet, og Herren lot havets vann komme tilbake over dem; men Israels barn gikk gjennom havet på tørr grunn.
11 De som Herren har frigjort, vil komme tilbake med sang til Sion; og over hodene deres vil det være evig glede: fryd og glede vil bli deres, og sorg og klagelyd vil forsvinne for alltid.
15 Da åpenbarte dypets grunn seg, og jordens grunnvoller ble synlige, på grunn av din harme, Herre, på grunn av pustet fra din munn.