Habakkuk 3:16
Jeg hørte, og kroppen min skalv. Leppene mine bævet ved stemmen. Råttenskap kom inn i mine ben, og jeg skjelver der jeg står, for jeg må vente stille på trengselens dag, for folkets angrep som kommer mot oss.
Jeg hørte, og kroppen min skalv. Leppene mine bævet ved stemmen. Råttenskap kom inn i mine ben, og jeg skjelver der jeg står, for jeg må vente stille på trengselens dag, for folkets angrep som kommer mot oss.
Da jeg hørte det, skalv mitt indre; mine lepper dirret ved lyden. Råte kom inn i mine ben, jeg ristet der jeg stod, så jeg kan hvile på trengselens dag – når han drar opp mot folket, vil han trenge inn i det med sine tropper.
Jeg hørte det, og mitt indre skjalv; ved lyden dirret leppene mine. Det kom råte inn i mine ben, og jeg skalv der jeg sto. Jeg vil vente stille på nødens dag, når han drar opp mot folket for å angripe oss.
Jeg hørte, og mitt indre skalv; ved lyden dirret leppene mine. Råte kom inn i mine ben, under meg skjalv jeg. Jeg venter rolig på trengselens dag, når han drar opp mot folket som angriper oss.
Jeg hørte, og mitt indre skalv; med stemmen skjelvde mine lepper; frykten grep mine bein, og jeg skalv i min stilling, for jeg må hvile i de dager med nød, når de stormer inn mot folket.
Da jeg hørte det, skalv min mage; mine lepper skalv ved lyden. Råttenhet kom inn i mine ben, og jeg skalv i meg selv, så jeg kan hvile på trengselens dag. Når han stiger opp mot folket, vil han invadere dem med sine styrker.
Da jeg hørte dette, skalv kroppen min; leppene mine dirret ved stemmen; en dyp frykt fylte meg, og jeg skalv innvendig, for jeg kunne ikke finne ro på trengselens dag: når han kommer til folket, vil han overmanne dem med sin hær.
Jeg hørte det, og mitt indre skalv, mine lepper dirret av lyden. Råten kom i mine bein, og det rystet meg der jeg sto. Jeg vil vente i ro på nødens dag, når han kommer opp mot folkene som angriper oss.
Jeg hørte det, og mitt indre skalv, ved lyden bevet mine lepper. Forråtnelse kom inn i mine ben, og under meg skalv jeg. Men jeg skal hvile på trengselens dag, når han kommer opp mot folket som angriper oss.
Da jeg hørte det, skalv mitt indre; leppene skalv ved stemmen: råttenhet kom inn i mine bein, og jeg skalv i meg selv, slik at jeg kan finne ro på trengselens dag: når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine tropper.
Da jeg hørte dette, skalv min kjerne; mine lepper dirret ved lyden – råte fylte mine ben, og jeg skalv innerst i meg, for å finne ro på trengselens dag; når han nærmer seg folket, vil han overfalle dem med sine hærer.
Da jeg hørte det, skalv mitt indre; leppene skalv ved stemmen: råttenhet kom inn i mine bein, og jeg skalv i meg selv, slik at jeg kan finne ro på trengselens dag: når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine tropper.
Jeg hørte det, og mitt indre skalv; ved lyden skalv mine lepper, forråtnelse kom inn i mine ben, og jeg skalv hvor jeg stod. Jeg vil roe meg i nødens dag, til han går opp mot folket som angriper oss.
I heard, and my heart pounded; my lips quivered at the sound. Decay crept into my bones, and I trembled where I stood. Yet I will wait patiently for the day of calamity to come upon the nation invading us.
Jeg hørte, og mitt indre skalv, ved lyden dirret mine lepper. Sykdom gikk inn i mine ben, og under meg skalv jeg, jeg vil vente rolig på trengselens dag, når den kommer opp imot folket som angriper oss.
Jeg hørte det, og min Bug foruroligedes, mine Læber bævede for Lyden, der kom Raaddenhed i mine Been, og jeg foruroligedes paa mit Sted, paa det jeg maa hvile paa Nødens Dag, naar han drager op imod Folket, han, som skal føre Krigsmagt over det.
When I heard, my belly trembled; my lips quivered at the voice: rottenness entered into my bones, and I trembled in myself, that I might rest in the day of trouble: when he cometh up unto the people, he will invade them with his troops.
Da jeg hørte det, skalv magen min; leppene mine beveget seg ved stemmen; råte kom inn i beina mine, og jeg skalv i meg selv, så jeg kunne hvile på trengselens dag, når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine hærer.
When I heard, my belly trembled; my lips quivered at the voice; decay entered my bones, and I trembled in myself, that I might rest in the day of trouble. When he comes up to the people, he will invade them with his troops.
When I heard, my belly trembled; my lips quivered at the voice: rottenness entered into my bones, and I trembled in myself, that I might rest in the day of trouble: when he cometh up unto the people, he will invade them with his troops.
Jeg har hørt, og magen rister, Ved lyden skjelver leppene mine, råte kommer inn i knoklene mine, Og på plassen min skjelver jeg, Så jeg kan ha ro på nødens dag, Ved folkets komme opp, han overvinner det.
Jeg hørte, og min kropp skalv, mine lepper dirret ved lyden; råttenhet trengte inn i mine ben, og jeg skalv der jeg sto; for jeg må vente i stillhet på trengselens dag, for oppkomsten av folket som angriper oss.
Da jeg hørte det, skalv mitt indre, og leppene dirret ved lyden; mine knokler ble svake, og mine skritt ble usikre under meg: jeg uttrykte sorgens lyd på trengselens dag, når hans styrker kom opp mot folket i bands.
I heard,{H8085} and my body{H990} trembled,{H7264} My lips{H8193} quivered{H6750} at the voice;{H6963} Rottenness{H7538} entereth{H935} into my bones,{H6106} and I tremble{H7264} in my place; Because I must wait quietly{H5117} for the day{H3117} of trouble,{H6869} For the coming up{H5927} of the people{H5971} that invadeth{H1464} us.
When I heard{H8085}{(H8804)}, my belly{H990} trembled{H7264}{(H8799)}; my lips{H8193} quivered{H6750}{(H8804)} at the voice{H6963}: rottenness{H7538} entered{H935}{(H8799)} into my bones{H6106}, and I trembled{H7264}{(H8799)} in myself, that I might rest{H5117}{(H8799)} in the day{H3117} of trouble{H6869}: when he cometh up{H5927}{(H8800)} unto the people{H5971}, he will invade them with his troops{H1464}{(H8799)}.
Whe I heare this, my body is vexed, my lippes tremble at ye voyce therof, my bones corruppe, I am afrayed where I stonde. O that I might rest in the daye of trouble, that I might go vp vnto oure people, which are alredy prepared.
When I heard, my bellie trembled: my lippes shooke at the voyce: rottennesse entred into my bones, and I trembled in my selfe, that I might rest in the day of trouble: for whe he commeth vp vnto the people, he shall destroy them.
When I hearde, my belly trembled, my lippes shoke at the voice, rottennesse entred into my bones, & I trembled in my selfe, that I might rest in the day of trouble: for when he commeth vp vnto the people, he shall destroy them.
¶ When I heard, my belly trembled; my lips quivered at the voice: rottenness entered into my bones, and I trembled in myself, that I might rest in the day of trouble: when he cometh up unto the people, he will invade them with his troops.
I have heard, and my belly trembleth, At the noise have my lips quivered, Rottenness doth come into my bones, And in my place I do tremble, That I rest for a day of distress, At the coming up of the people, he overcometh it.
I heard, and my body trembled, My lips quivered at the voice; Rottenness entereth into my bones, and I tremble in my place; Because I must wait quietly for the day of trouble, For the coming up of the people that invadeth us.
I heard, and my body trembled, My lips quivered at the voice; Rottenness entereth into my bones, and I tremble in my place; Because I must wait quietly for the day of trouble, For the coming up of the people that invadeth us.
Hearing it, my inner parts were moved, and my lips were shaking at the sound; my bones became feeble, and my steps were uncertain under me: I gave sounds of grief in the day of trouble, when his forces came up against the people in bands.
I heard, and my body trembled. My lips quivered at the voice. Rottenness enters into my bones, and I tremble in my place, because I must wait quietly for the day of trouble, for the coming up of the people who invade us.
Habakkuk Declares His Confidence I listened and my stomach churned; the sound made my lips quiver. My frame went limp, as if my bones were decaying, and I shook as I tried to walk. I long for the day of distress to come upon the people who attack us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Kom frykt over meg og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste.
15 Da gled en ånd forbi mitt ansikt; hårene på min kropp reiste seg.
19 Min smerte, min smerte! Jeg er i smerte i mitt hjerte; mitt hjerte skjelver i meg, jeg kan ikke være stille, for du har hørt, Å min sjel, lyden av trompeten, krigens alarm.
3 Derfor er mine hofter fylt med smerte; kramper har grepet meg, som smertene til en kvinne i fødsel: Jeg har så vondt at jeg ikke kan høre; jeg er så forferdet at jeg ikke kan se.
4 Mitt hjerte banker, redsel har skremt meg; skumringstiden jeg ønsket, er blitt til skjelving for meg.
1 Ja, ved dette dirrer mitt hjerte, og det beveger seg ut av sitt sted.
24 Vi har hørt om det; våre hender er blitt svake; angst har grepet oss, og veer som en fødende kvinne.
25 Gå ikke ut på marken, og gå ikke langs veien; for fiendens sverd, og skremsel, er på alle kanter.
24 For mine sukk kommer før jeg spiser, mine stønn er utgytt som vann.
25 Det jeg frykter, kommer over meg, det jeg er redd for, skjer meg.
26 Jeg har ingen hvile, ikke er jeg stille, ikke har jeg ro, men uro kommer."
4 Mitt hjerte er fylt med smerte. Dødens redsler har falt over meg.
5 Frykt og skjelving har kommet over meg. Skrekk har overveldet meg.
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vinstokkene; Oliventrærnes arbeid svikter, og markene gir ingen avling; Flokkene blir skåret av fra fårekveet, og det er ingen buskap i fjøset:
6 Når jeg tenker etter, blir jeg skremt. Frykt griper meg.
20 Se, Herre; for jeg er i nød; min sjel er urolig; Mitt hjerte vender seg i meg; for jeg har gjort alvorlig opprør: Utenfor tar sverdet liv, hjemme er det som død.
21 De har hørt at jeg sukker; det er ingen til å trøste meg; Alle mine fiender har hørt om min nød; de gleder seg over at du har gjort det: Du skal bringe dagen som du har forkynt, og de skal bli som meg.
3 Da jeg tidde, tæret mine bein bort av min stønn hele dagen.
5 For så sier Herren: Vi har hørt en skjelvende røst, av frykt og ikke av fred.
21 for å gå inn i kløftene i fjellet og sprekker i steinmassene for Herrens redsler og for hans herlighets prakt, når han reiser seg for å ryste jorden med makt.
27 Mitt hjerte er urolig, og hviler ikke. Dager med lidelse har kommet over meg.
15 Da ble Edoms høvdinger forvirret. Skjelving grep Moabs mektige menn. Alle Kanaans innbyggere smeltet bort.
15 Vi håpet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, forferdelse!
16 Snorkingen fra hans hester høres fra Dan: ved lyden av de sterke hestenes vrinsking skjelver hele landet; for de er kommet og har fortært landet og alt som er i det; byen og dem som bor der.
13 Fra det høye har han sendt ild i mine ben, og den hersker over dem; Han har lagt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og kraftløs hele dagen.
7 Jeg så teltene i Kushan under lidelse. Boligene i Midjans land skalv.
2 Når onde mennesker kom mot meg for å fortære min kropp, snublet de, mine motstandere og fiender, og falt.
3 Selv om en hær beleirer meg, skal mitt hjerte ikke frykte. Selv om krig bryter ut mot meg, er jeg likevel trygg.
7 Når de spør deg: Hvorfor sukker du? skal du svare: På grunn av budskapet, for det kommer; og hvert hjerte skal smelte, alle hender skal bli svake, hver ånd skal bli motløs, og alle knær skal bli som vann: Se, det kommer og skal bli gjort, sier Herren Gud.
10 Fjellene så deg og ble redde. Vannmassene strømmet forbi. Dypet brølte og løftet sine hender høyt.
10 For jeg har hørt mange baksnakke, det er skrekk fra alle kanter. Angi ham, så vil vi anklage ham, sier alle mine bekjente, de som vokter på mitt fall. Kanskje vil han la seg overtale, og vi skal få vår vilje med ham, og ta vår hevn over ham.
6 For et folk har kommet opp i mitt land, mektig og uten tall. Det har løvens tenner og bihunns hjørnetenner.
3 Når jeg er redd, setter jeg min lit til deg.
3 Ved tordens brøl flykter folkene; når du reiser deg, spres nasjonene.
15 Derfor er jeg fylt med skrekk for hans nærhet. Når jeg tenker på det, blir jeg redd for ham.
16 For Gud har gjort mitt hjerte svakt. Den Allmektige har fylt meg med frykt.
19 Yahweh, min styrke og min borg, min tilflukt på trengselens dag, til deg skal nasjonene komme fra jordens ender og si: Våre fedre har arvet bare løgner, tomhetsverk som ikke gagner.
10 Jorden skjelver foran dem. Himlene skjelver. Solen og månen blir mørke, og stjernene mister sitt skinn.
11 Herren fører sin hær med torden foran seg; for hans styrker er meget store; han er mektig den som adlyder hans bud; for Herrens dag er stor og fryktelig, og hvem kan tåle den?
14 Jeg har lenge vært stille; jeg har holdt meg rolig og holdt tilbake; nå skal jeg skrike som en fødende kvinne; jeg skal gispe og kaste meg.
7 Da skalv jorden og rystet. Fjellenes grunnvoller skalv og ristet, fordi han var vred.
16 Herren vil brøle fra Sion og tordne fra Jerusalem; himmelen og jorden vil skake, men Herren vil være en tilflukt for sitt folk og en festning for Israels barn.
6 Foran dem kjenner folkene angst. Alle ansikter har blitt bleke.
20 Kom, mitt folk, gå inn i dine kamre, og lukk dine dører om deg: skjul deg for et lite øyeblikk, til vreden er gått over.
19 For i min nidkjærhet og i min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli en stor skjelving i Israels land,
15 Du trampet havet med dine hester, omrørte mektige vannmasser.
5 Der ble de overveldet av frykt, hvor ingen frykt var, for Gud har spredt beina til dem som slåss mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.
23 For en vrede fra Gud er en redsel for meg, På grunn av hans majestet kan jeg ingenting gjøre.
10 På grunn av den store mengden hester, skal deres støv dekke deg; dine murer skal skjelve ved lyden av ryttere, vogner og stridsvogner når han går inn gjennom portene dine, som menn går inn i en by som er brutt gjennom.
15 Det ble en skjelving i leiren, på marken og blant hele folket; forlegningen og røverne skalv også, og jorden rystet; så det ble en veldig stor skjelving.