Salmenes bok 53:5
Der ble de overveldet av frykt, hvor ingen frykt var, for Gud har spredt beina til dem som slåss mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.
Der ble de overveldet av frykt, hvor ingen frykt var, for Gud har spredt beina til dem som slåss mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.
Der ble de grepet av stor frykt, der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til ham som slår leir mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.
Har ikke de som gjør urett forstått? De spiser mitt folk som brød; på Gud kaller de ikke.
Skjønner de ikke, alle som gjør urett? De eter mitt folk som om de åt brød; Gud påkaller de ikke.
Forstår de ingenting, alle som gjør ondt, som utnytter mitt folk uten ettertanke? De påkaller ikke Gud.
Der var de i stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleiret deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.
De var redde der frykt ikke fantes; Gud har spredt dem som står imot deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.
Skjønner ikke de som gjør urett, de som spiser mitt folk som de spiser brød? De kaller ikke på Gud.
Forstår de ikke, de onde, som oppsluker mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.
Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.
De var i dyp frykt der det ikke burde være frykt, for Gud har spredt beina til dem som leiret seg mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.
Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.
Har ikke de onde forstått, de som fortærer mitt folk som brød og ikke påkaller Gud?
Do they not understand, these evildoers who devour my people as they eat bread and do not call upon God?
Forstår de ikke, disse ugjerningsmennene som fortærer mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.
Kjende de det ikke, de, som gjøre Uret, som æde mit Folk, (som) de aade Brød? de kalde ikke paa Gud.
There were they in great fear, where no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: thou hast put them to shame, because God hath despised them.
Der ble de grepet av frykt der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg. Du har kastet dem i skam, fordi Gud har forkastet dem.
There they were in great fear, where no fear was; for God has scattered the bones of him who encamps against you; you have put them to shame, because God has despised them.
There were they in great fear, where no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: thou hast put them to shame, because God hath despised them.
Der fryktet de en frykt som de ikke kjente, for Gud har spredt knoklene til dem som omringer deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.
Der ble de grepet av stor frykt, der hvor ingen frykt var, for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
De var i stor frykt, der det ikke var grunn til frykt: for Gud har brutt benene til dem som gjør krig mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har ingen glede i dem.
There were they in great{H6343} fear,{H6342} where no fear{H6343} was; For God{H430} hath scattered{H6340} the bones{H6106} of him that encampeth{H2583} against thee: Thou hast put them to shame,{H954} because of God{H430} hath rejected{H3988} them.
There were they in great{H6343} fear{H6342}{H8804)}, where no fear{H6343} was: for God{H430} hath scattered{H6340}{H8765)} the bones{H6106} of him that encampeth{H2583}{H8802)} against thee: thou hast put them to shame{H954}{H8689)}, because God{H430} hath despised{H3988}{H8804)} them.
They are afrayed, where no feare is: for God breaketh the bones of them that besege the: thou puttest them to confucion, for God despiseth them.
There they were afraide for feare, where no feare was: for God hath scattered the bones of him that besieged thee: thou hast put them to confusion, because God hath cast them off.
They shalbe greatly there afraide where no cause of feare is: for the Lord wyll breake the bones of hym that besiegeth thee, thou wylt put them to shame, because the Lorde hath despised them.
There were they in great fear, [where] no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth [against] thee: thou hast put [them] to shame, because God hath despised them.
There they feared a fear -- there was no fear, For God hath scattered the bones of him Who is encamping against thee, Thou hast put to shame, For God hath despised them.
There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.
There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.
They were in great fear, where there was no cause for fear: for the bones of those who make war on you have been broken by God; you have put them to shame, because God has no desire for them.
There they were in great fear, where no fear was, for God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, because God has rejected them.
They are absolutely terrified, even by things that do not normally cause fear. For God annihilates those who attack you. You are able to humiliate them because God has rejected them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Der ble de grepet av stor frykt, for Gud er med den rettferdige slekt.
6 Dere gjør den fattiges plan til skamme, men Herren er hans tilflukt.
20 De ble skuffet fordi de hadde tillit; de kom dit og ble forvirret.
21 For nå er dere ingenting. Dere ser en redsel og er redde.
5 Se, jeg vil la frykt komme over deg, sier Herren, hærskarenes Gud, fra alle de omkring deg; og du skal bli drevet bort alle sammen, og det skal ikke finnes noen som samler de flyktende.
5 Hvorfor har jeg sett dette? De er forvirrede, de trekker seg tilbake; de modige er slått ned, de har flyktet raskt og ser ikke tilbake: skrekk er overalt, sier Herren.
4 Har ikke de onde forståelse, de som eter mitt folk som de eter brød, og ikke påkaller Gud?
26 De skal bære sin skam, og alle sine overtredelser som de har gjort seg skyldige i mot meg, når de bor trygt i sitt land, og ingen skal gjøre dem redde;
6 Å, at Israels frelse måtte komme fra Sion! Når Gud fører sitt folk tilbake fra fangenskap, da skal Jakob glede seg, Israel skal fryde seg.
5 De ropte til deg og ble befridd. De stolte på deg, og ble ikke skuffet.
9 Men nå har du forkastet oss og ført oss til vanære, og du går ikke ut med våre hærer.
11 Se, alle som er rasende imot deg skal bli skuffet og forvirret: de som strides med deg skal bli som ingenting, og skal omkomme.
15 Da ble Edoms høvdinger forvirret. Skjelving grep Moabs mektige menn. Alle Kanaans innbyggere smeltet bort.
16 Frykt og redsel falt over dem. Ved din arms storhet ble de tause som stein, til folket ditt gikk forbi, Herre, til folket du hadde kjøpt, gikk forbi.
25 Du skal ikke frykte plutselig redsel, eller ødeleggelsen som rammer de ugudelige, når den kommer.
17 De skal slikke støvet som en slange. Som jordens krypende vesener skal de komme skjelvende ut av sine reir. De skal komme med frykt til Herren vår Gud, og være redde for deg.
19 Gud, som troner for evig, vil høre og svare dem. Sela. De forandrer seg aldri, de som ikke frykter Gud.
16 Jeg hørte, og kroppen min skalv. Leppene mine bævet ved stemmen. Råttenskap kom inn i mine ben, og jeg skjelver der jeg står, for jeg må vente stille på trengselens dag, for folkets angrep som kommer mot oss.
19 Hvor plutselig blir de tilintetgjort! De blir fullstendig feid bort av skrekk!
11 Men Herren er med meg som en forferdelig mektig en, derfor skal mine forfølgere snuble, og de skal ikke seire; de skal bli fullstendig skuffet, fordi de ikke har handlet klokt, med en evig vanære som aldri skal bli glemt.
7 Men du har frelst oss fra våre fiender og gjort dem til skamme som hater oss.
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem.
27 hvis ikke jeg fryktet fiendens provokasjon, for at deres motstandere ikke skal dømme feil, for at de ikke skal si: Vår hånd er opphøyet, Yahweh har ikke gjort alt dette.
5 Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord: Deres brødre som hater dere, som støter dere ut for mitt navns skyld, har sagt: «La Herren bli æret, så vi kan se deres glede.» Men de er de som skal bli til skamme.
27 For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For så ofte du taler om ham, rister du på hodet.
17 La dem bli skuffet og forvirret for alltid. Ja, la dem bli forvirret og gå til grunne;
6 De rettferdige skal se det og frykte, og le av ham og si,
46 Fremmedfolket skal visne bort, De skal komme skjelvende ut av sine gjemmesteder.
26 La dem bli skuffet og forvirret sammen, de som gleder seg over min ulykke. La dem bli kledd i skam og vanære, de som opphøyer seg mot meg.
11 Hvem har du vært redd for og fryktet slik at du løy og ikke husket meg, og ikke tok det til hjertet? Har jeg ikke tidvis forholdt meg taus, og du frykter meg ikke?
22 De som hater deg skal kle seg i skam. De ondes telt skal ikke være mer."
5 Frykt og skjelving har kommet over meg. Skrekk har overveldet meg.
18 Dine hyrder sover, konge av Assyria. Dine edle ligger nede. Ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler dem.
15 Se, de kan samle seg, men ikke fra meg: hvem som enn samler seg mot deg, skal falle for din skyld.
3 Ved tordens brøl flykter folkene; når du reiser deg, spres nasjonene.
3 Derfor vil sterke folk gi deg ære, byen med fryktinngytende folk skal frykte deg.
7 "Som når man pløyer og bryter opp jorden, er våre bein spredt ved dødsrikets åpning."
5 Tapre menn ligger plyndret, de har sovet sin siste søvn. Ingen av krigsmennene kan løfte sine hender.
15 For se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, foraktet blant menneskene.
11 Ikke drep dem, for at mitt folk ikke skal glemme. Spre dem med din makt, og slå dem ned, Herre, vårt skjold.
45 De fremmede skal falme bort og komme skjelvende ut av sine skjulesteder.
27 Derfor var folkene av liten kraft; de ble forskrekket og forvirret. De var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på taket, felt av østvinden.
27 De skal ikke ligge med de mektige som falt blant de uomskårne, som er gått ned til dødsriket med sine krigsvåpen, og har lagt sine sverd under sine hoder, og deres ugjerninger er på deres bein; for de var frykten for de mektige i de levendes land.
20 Legg redsel på dem, Herre. La folkene forstå at de bare er mennesker. Sela.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over noen av dine gjerninger, der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort blant deg dine hovmodige stolte, og du skal ikke lenger opptre overmodig på mitt hellige berg.
14 De er døde, de skal ikke leve; de er avdøde, de skal ikke stå opp: derfor har du besøkt og ødelagt dem, og gjort minnet om dem til å gå i glemmeboken.
5 De skal bli forferdet og skamfulle over Etiopia, deres håp, og over Egypt, deres stolthet.
14 Kom frykt over meg og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste.
25 Ingen mann skal kunne stå imot dere: Herren deres Gud skal legge frykten for dere og redselen for dere på hele landet dere trår på, slik han har sagt til dere.