Jeremia 48:27
For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For så ofte du taler om ham, rister du på hodet.
For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For så ofte du taler om ham, rister du på hodet.
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For fra den tid du talte om ham, hoppet du av glede.
Var ikke Israel din latter? Ble det funnet blant tyver, siden du, hver gang du talte om det, ristet hånlig på hodet?
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For hver gang du talte om ham, ristet du på hodet.
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du snakket om ham, ristet du på hodet?
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, siden du snakket om ham, hoppet du av glede?
For var ikke Israel en latterliggjøring for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du talte om ham, spratt du av glede.
Var ikke Israel en latter for deg? Ble de funnet blant tyver, siden du ristet på hodet så snart du talte mot dem?
Var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du taler om ham, rister du på hodet?
For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du snakket om ham, danset du.
Var ikke Israel en gjenstand for din spot? Ble han funnet blant tyver? For da du talte om ham, jublet du.
For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du snakket om ham, danset du.
Var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver, siden du skaket på hodet hver gang du talte om ham?
Was not Israel a laughingstock to you? Was he found among thieves, that whenever you speak of him you wag your head in scorn?
Israel ble også til latter for deg. Ble han funnet blant tyver, siden du nikket hånlig hver gang du nevnte ham?
Thi mon Israel ikke var dig en Latter? mon han var funden iblandt Tyve, siden du, saa tidt du talede imod ham, rystede med Hovedet?
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for since thou spakest of him, thou skippedst for joy.
For var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du talte om ham, hoppet du av glede.
For was not Israel a derision to you? Was he found among thieves? For whenever you spoke of him, you skipped for joy.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for since thou spakest of him, thou skippedst for joy.
Var ikke Israel et latterliggjørende ord for deg? Ble han funnet blant tyver? Siden du snakket slik om ham, klager du nå over deg selv.
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For så ofte du snakket om ham, nikket du hånlig.
For var det ikke slik at du hånet Israel? Var han tatt blant tyver? For hver gang du snakket om ham, ristet du på hodet over ham.
For was not Israel{H3478} a derision{H7814} unto thee? was he found{H4672} among thieves?{H1590} for as often{H1767} as thou speakest{H1697} of him, thou waggest{H5110} the head.
For was not Israel{H3478} a derision{H7814} unto thee? was he found{H4672}{(H8738)} among thieves{H1590}? for since{H1767} thou spakest{H1697} of him, thou skippedst{H5110}{(H8709)} for joy.
O Israell, shalt thou not laugh him to scorne, when he is taken amoge theues? Yee because off thy wordes that thou hast spoken agaynst him, thou shalt be dryuen awaye.
For diddest not thou deride Israel, as though he had bene found among theeues? for when thou speakest of him, thou art moued.
Diddest not thou laugh Israel to scorne, as though he had ben taken with theft among thieues? for so often as thou makest mention of hym, thou skippest for ioy.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for since thou spakest of him, thou skippedst for joy.
And was not Israel the derision to thee? Among thieves was he found? For since thy words concerning him, Thou dost bemoan thyself.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for as often as thou speakest of him, thou waggest the head.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for as often as thou speakest of him, thou waggest the head.
For did you not make sport of Israel? was he taken among thieves? for whenever you were talking about him, you were shaking your head over him.
For wasn't Israel a derision to you? was he found among thieves? for as often as you speak of him, you shake your head.
For did not you people of Moab laugh at the people of Israel? Did you think that they were nothing but thieves, that you shook your head in contempt every time you talked about them?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Få ham til å bli drukket; for han har opphøyet seg mot Herren: og Moab skal rulle i sitt spy, og han skal også bli til latter.
8 Men du, Herre, ler av dem. Du spotter alle folkeslag.
22 Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru Sions datter forakter deg, hun håner deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
23 Hvem har du hånet og spottet? Hvem har du hevet din røst mot og løftet øynene dine mot? Mot Israels Hellige.
6 For så sier Gud Herren: Fordi du har klappet i hendene, trampet med føttene og gledet deg med alt forakt i sjelen mot Israels land,
21 Dette er det ord som Herren har talt mot ham: Sions jomfrudatter forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
22 Hvem har du hånet og spottet? Hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt mot? Det er mot Israels Hellige.
24 Hvem ga Jakob til å bli bytte, og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han mot hvem vi har syndet, og hvis veier de ikke ville vandre, heller ikke var de lydige mot hans lov.
28 Dere innbyggere i Moab, forlat byene, og bo i klippen; og vær som duen som bygger sitt rede over avgrunnens munn.
29 Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er svært stolt; hans opphøyethet, hans stolthet, hans hovmod, og hans hjertes overmot.
13 Moab skal bli til skamme over Kemosj, som Israels hus ble til skamme over Betel deres tillit.
29 Lykkelige er du, Israel: Hvem er lik deg, et folk frelst av Herren, hjelmens skjold, din herlighets sverd! Dine fiender skal underkaste seg deg; du skal tråkke deres høye steder.
39 Hvordan er det brutt ned! hvordan klager de! hvordan har Moab snudd ryggen med skam! Slik skal Moab bli til skam og redsel for alle som er rundt ham.
4 Hvorfor skryter du av dalene, ditt flytende dal, du frafalne datter? Hun stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
33 Gleden og fryden er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land; og jeg har fått vinen til å opphøre fra vinpressene: ingen skal tråkke med rop; ropingen skal ikke være roping.
26 Som tyven skammer seg når han blir oppdaget, slik skammer Israels hus seg; de, deres konger, deres fyrster, og deres prester, og deres profeter;
13 Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og forakt for de som er rundt oss.
14 Du gjør oss til et ordtak blant nasjonene, til et hoderisting blant folkene.
6 De rettferdige skal se det og frykte, og le av ham og si,
11 Fordi dere gleder dere, fordi dere jubler, dere som plyndrer min arv, fordi dere er så lystige som en kvige som tråkker ut kornet, og vrinsker som sterke hester;
11 Den dagen du sto på den andre siden, da fremmede førte bort hans eiendeler og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.
14 Er Israel en tjener? Er han en født slave i huset? Hvorfor har han blitt et bytte?
6 Dere fjell, at dere hoppet som værer; dere små hauger, som lam?
6 Du gjør oss til strid blant våre naboer. Våre fiender ler seg imellom.
1 Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er skuffet, det er tatt; Misgab er gjort til skamme og nedbrutt.
5 Der ble de overveldet av frykt, hvor ingen frykt var, for Gud har spredt beina til dem som slåss mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.
6 Å, at Israels frelse måtte komme fra Sion! Når Gud fører sitt folk tilbake fra fangenskap, da skal Jakob glede seg, Israel skal fryde seg.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har latt dem bli til forbauselse og hån, som dere ser med egne øyne.
4 Mot hvem gjør dere narr? Mot hvem sperrer dere opp munnen og rekker ut tungen? Er dere ikke ulydighetens barn, et avkom av løgn?
5 De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal spotte deg, du beryktede og fulle av opprør.
42 Moab skal bli tilintetgjort som et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
15 For se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, foraktet blant menneskene.
16 Med hensyn til din terror, har ditt hjertes stolthet bedratt deg, du som bor i fjellenes kløfter, som sitter høyt oppe: selv om du bygger ditt rede høyt som en ørn, vil jeg dra deg ned derfra, sier Herren.
7 Alle som ser meg, spotter meg. De håner meg og rister på hodet,
14 Syng, Sions datter! Rop av glede, Israel! Vær glad og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter.
8 Du Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en vandrer som blir for en natt?
15 Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de hveser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som menneskene kalte Skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
25 Er du nå bedre enn Balak, Sippors sønn, Moabs konge? Stridde han noen gang mot Israel, eller kjempet han mot dem?
4 Han som troner i himmelen ler. Herren spotter dem.
14 Jeg har blitt til spott for hele mitt folk, en sang for dem hele dagen.
20 Moab er skuffet; for det er brutt ned: klag og rop; fortell det ved Arnon, at Moab er lagt øde.
7 Han begynte sin tale og sa: Fra Aram har Balak hentet meg, Moabs konge fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg, kom og trods Israel.
7 Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale; du er sterkere enn jeg, og du har seiret. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
17 Se, Herren vil kaste deg bort kraftig, ja, han vil pakke deg tett inn.
2 La Israel glede seg i han som skapte dem. La Sions barn juble i sin Konge.
13 Dere som gleder dere over ingenting, som sier: 'Har vi ikke tatt for oss horn ved vår egen styrke?'
10 Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot Herrens, Hærskarenes Guds folk.
5 Herren har blitt som en fiende, han har slukt Israel; han har slukt alle hennes palasser, ødelagt hennes festninger; han har mangedoblet sorg og klage i Judas datter.
10 Brevbudene dro fra by til by gjennom Efraims og Manasses land, helt til Sebulon, men de ble latterliggjort og hånet.
3 Skal din skryt få folk til å tie? Når du håner, skal ingen gjøre deg skamfull?