Job 15:30
Han skal ikke komme ut av mørke; flammen skal tørke opp hans greiner, ved Guds pust skal han forsvinne.
Han skal ikke komme ut av mørke; flammen skal tørke opp hans greiner, ved Guds pust skal han forsvinne.
Han skal ikke slippe ut av mørket; flammen skal tørke ut grenene hans, og ved pusten fra hans munn skal han bli borte.
Han skal ikke vike fra mørket; en flamme tørker hans skudd, og han feies bort av pusten fra hans munn.
Han slipper ikke unna mørket; flammen tørker ut skuddet hans, og han drives bort av pusten fra Guds munn.
Han skal ikke slippe unna mørket; flammen skal fortære alt han har bygget, og han vil gå til grunne ved Guds makt.
Han skal ikke gå ut av mørket; flammen skal tørke opp hans greiner, og ved hans munns pust skal han forsvinne.
Han skal ikke forlate mørket; flammen skal tørke opp hans greiner, og hans ånd skal forsvinne.
Han vil ikke holde seg unna mørket, en flamme vil fortære hans grener, og han vil bli borte ved pusten fra Guds munn.
Han skal ikke unnslippe mørket; flammen skal tørke opp hans skudd, og han vil bli bortført med Guds ånde.
Han skal ikke unnslippe mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved sin egen pust skal han gå bort.
Han skal ikke vende ut av mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved hans munns pust vil han forsvinne.
Han skal ikke unnslippe mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved sin egen pust skal han gå bort.
Han vil ikke unnslippe mørket; flammen vil gjøre hans grener tørre; av vindens pust blir han borte.
He will not escape from darkness; a flame will dry up his branch, and the breath of God's mouth will carry him away.
Han vil ikke unnslippe fra mørket; en flamme vil tørke opp skuddene hans, og han vil bli borte i vinden.
Han skal ikke bortvige fra Mørket, en Lue skal tørre hans (unge) Qvist, og han skal bortvige ved hans Munds Aand.
He shall not depart out of darkness; the flame shall dry up his branches, and by the breath of his mouth shall he go away.
Han skal ikke unnslippe fra mørket; flammen skal tørke ut hans grener, og med sitt eget pust skal han forsvinne.
He shall not depart out of darkness; the flame shall dry up his branches, and by the breath of his mouth he shall go away.
He shall not depart out of darkness; the flame shall dry up his branches, and by the breath of his mouth shall he go away.
Han vender seg ikke bort fra mørket, hans ømme greiner tørker flammen opp, og han vender seg bort ved hans åndepust!
Han skal ikke komme ut av mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved Guds åndedrag skal han gå bort.
Han slipper ikke ut av mørket; hans grener brenner av flammen, og vinden tar vekk hans knopp.
He shall not depart{H5493} out of darkness;{H2822} The flame{H7957} shall dry up{H3001} his branches,{H3127} And by the breath{H7307} of [God's] mouth{H6310} shall he go away.{H5493}
He shall not depart{H5493}{(H8799)} out of darkness{H2822}; the flame{H7957} shall dry up{H3001}{(H8762)} his branches{H3127}, and by the breath{H7307} of his mouth{H6310} shall he go away{H5493}{(H8799)}.
He shal neuer come out of darcknesse, the flame shal drye vp his braunches, with ye blast of the mouth of God shal he be take awaie.
He shall neuer depart out of darkenesse: the flame shall drie vp his branches, and he shall goe away with the breath of his mouth.
He shall neuer depart out of darkenesse, the flame shal drye vp his branches, with the blast of ye mouth of God shall he be taken away.
He shall not depart out of darkness; the flame shall dry up his branches, and by the breath of his mouth shall he go away.
He turneth not aside from darkness, His tender branch doth a flame dry up, And he turneth aside at the breath of His mouth!
He shall not depart out of darkness; The flame shall dry up his branches, And by the breath of [God's] mouth shall he go away.
He shall not depart out of darkness; The flame shall dry up his branches, And by the breath of `God's' mouth shall he go away.
He does not come out of the dark; his branches are burned by the flame, and the wind takes away his bud.
He shall not depart out of darkness. The flame shall dry up his branches. By the breath of God's mouth shall he go away.
He will not escape the darkness; a flame will wither his shoots and he will depart by the breath of God’s mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Han har bodd i øde byer, i hus ingen har bodd, som var klare til å bli ruiner.
29 Han skal ikke bli rik, hans eiendom skal ikke vedvare; deres eiendeler skal ikke vokse på jorden.
13 Hans kroppslemmer skal fortæres, dødens førstefødte skal fortære hans lemmer.
14 Han skal bli rykket ut av sin sikre bolig, han skal føres til redslenes konge.
15 Det skal bo i hans telt som ikke hører ham til, svovel skal strøs over hans bolig.
16 Hans røtter skal tørke opp under, og over skal hans grener kappe av.
17 Hans minne skal bli slettet fra jorden, han skal ikke ha navn på gatene.
18 Han skal drives fra lys inn i mørke, og jages ut av verden.
19 Han skal ikke ha hverken sønn eller etterkommer blant sitt folk, ingen overlevende der han oppholdt seg.
26 Alt mørke er gjemt for hans skatter. En ild som ikke er pustet av mennesker skal fortære ham. Det skal fortære det som er igjen i hans telt.
27 Himmelen skal avsløre hans ondskap, jorden skal reise seg mot ham.
28 Økningen av hans hus skal forsvinne; de skal rase bort på vredens dag.
19 Fra hans munn går brennende fakler, gnister av ild springer ut.
20 Fra hans nesebor går røyk ut, som fra en kokende gryte over rørflam.
21 Hans pust får kull til å blusse opp, en flamme går ut fra hans munn.
5 Ja, de ondes lys skal slukkes, gnisten fra hans ild skal ikke skinne.
6 Lyset skal bli mørkt i hans telt, og lampen over han skal slukkes.
7 Hans krafts skritt skal forkortes, hans egne råd skal kaste ham ned.
31 La ham ikke stole på tomhet, og bedra seg selv; for tomhet skal være hans belønning.
32 Det skal oppnås før hans tid. Hans gren skal ikke være grønn.
33 Han skal riste av seg sin umodne drue som vintreet, og kaste sin blomst som oliventreet.
7 skal han likevel gå til grunne for alltid som sin egen skitt; de som har sett ham skal si: 'Hvor er han?'
8 Han skal forsvinne som en drøm og ikke bli funnet; ja, han skal bli jaget bort som et nattsyn.
3 Hans munns ord er urettferdighet og bedrag. Han har sluttet å være klok og gjøre godt.
2 Han kommer frem som en blomst og blir hugget ned. Han flykter også som en skygge og fortsetter ikke.
20 Frykter overvelder ham som vann; En storm tar ham bort om natten.
21 Østvinden fører ham bort, og han drar; Den feier ham ut av hans sted.
22 For den slynger seg mot ham og sparer ikke, mens han flykter bort fra hånden.
10 Han skal ikke vende tilbake til sitt hus, og hans sted skal ikke kjenne ham mer.
21 Lyden av redsel er i hans ører; i overflod skal ødeleggeren komme over ham.
22 Han tror ikke at han skal komme ut av mørket, han venter på sverdet.
23 Han streifer omkring etter brød, og sier: 'Hvor er det?' Han vet at mørkets dag er nær.
9 Røyk steg opp fra hans nesebor, Ild fortærte fra hans munn: Glør ble antent av den.
8 Røyk steg opp fra hans nesebor. Fortærende ild kom ut av hans munn. Glør flammet opp ved den.
18 For ondskapen brenner som ild; den fortærer torner og tistler; den antenner skogstykker, så de stiger opp i en røyksøyle.
4 for det kommer i meningsløshet, og går bort i mørke, og dens navn er dekket av mørke.
28 og hans ånde er som en overflommende elv, som når opp til halsen, for å sikte nasjonene med ødeleggelsens sil: og en tøyler som leder til feil skal være i folkets kjever.
11 Dere skal unnfang strå, dere skal føde halm: Deres pust er en ild som skal fortære dere.
19 skal han gå til sine fedres generasjon. De skal aldri se lyset.
5 Gud vil også ødelegge deg for alltid. Han vil gripe deg og dra deg ut av teltet ditt, og rykke deg opp fra de levendes land. Selah.
16 Den er brent med ild, den er hugget ned. De omkommer ved din trussel.
18 De er som skum på vannets overflate. Deres del er forbannet på jorden; de oppsøker ikke veien til vingårdene.
15 Selv om han er fruktbar blant sine brødre, vil en østavind komme, Herrens ånde vil komme opp fra ørkenen; og hans kilde vil tørke ut, og hans brønn vil bli uttørket. Han skal plyndre skattkammeret med skatter.
9 Ved Guds ånde går de til grunne, ved hans vredes vind blir de fortært.
15 Han skal lene seg på sitt hus, men det skal ikke stå. Han skal holde fast i det, men det skal ikke vare.
15 Derfor vil hans ulykke komme plutselig; han vil bli knust med ett, uten kur.
24 Ja, de er knapt plantet; ja, de er knapt sådd; ja, deres stokk har ikke slått rot i jorden: Han blåser på dem, og de tørker, og rusket tar dem bort som halm.
20 La hans egne øyne se hans undergang. La ham smake på Den Allmektiges vrede.
4 Deres ånd forlater dem, de vender tilbake til jorden. Den dagen går deres tanker til grunne.
20 for det vil ikke være noen fremtid for den onde, og de ugudeliges lampe skal slokkes.