Jobs bok 21:5
Se på meg, og bli forundret. Legg hånden over munnen.
Se på meg, og bli forundret. Legg hånden over munnen.
Se på meg og bli slått av undring; legg hånden over munnen.
Vend dere mot meg og bli forferdet; legg hånden over munnen.
Vend dere til meg og bli forferdet; legg hånden over munnen.
Se på meg og bli nervøs; legg hånden over munnen din.
Se på meg og bli forbløffet, og legg hånden over munnen.
Se på meg, bli forundret, og hold hånden over munnen.
Se på meg og bli forskrekket, og legg hånden over munnen.
Vend ansiktet mot meg og bli forskrekket, og legg hånden over munnen.
Se på meg og bli forundret, legg hånden over munnen.
Merk mine ord, bli forundret, og legg hånden over munnen.
Se på meg og bli forundret, legg hånden over munnen.
Se på meg og vær forferdet, og legg hånden på munnen.
Look at me and be appalled, and lay your hand over your mouth.
Se på meg og bli forferdet, og legg hånden på munnen.
Vender eders Ansigter til mig og bliver forskrækkede, og lægger Haanden paa Munden.
Mark me, and be astonished, and lay your hand upon your mouth.
Se på meg, og bli forundret, og legg hånden over munnen.
Look at me and be astonished, and place your hand over your mouth.
Mark me, and be astonished, and lay your hand upon your mouth.
Se på meg og bli forbløffet, og legg hånden på munnen.
Se på meg og forundres, og legg hånden på munnen.
Se på meg og bli forundret, legg hånden på munnen.
Mark{H6437} me, and be astonished,{H8074} And lay{H7760} your hand{H3027} upon your mouth.{H6310}
Mark{H6437}{(H8798)} me, and be astonished{H8074}{(H8713)}, and lay{H7760}{(H8798)} your hand{H3027} upon your mouth{H6310}.
Marck me well, be aba?shed, and laye youre hade vpon youre mouth.
Marke mee, and be abashed, and lay your hand vpon your mouth.
Marke me well and be abashed, and lay your hande vpon your mouth.
Mark me, and be astonished, and lay [your] hand upon [your] mouth.
Turn unto me, and be astonished, And put hand to mouth.
Mark me, and be astonished, And lay your hand upon your mouth.
Mark me, and be astonished, And lay your hand upon your mouth.
Take note of me and be full of wonder, put your hand on your mouth.
Look at me, and be astonished. Lay your hand on your mouth.
Look at me and be appalled; put your hands over your mouths.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Vær lydhør, Job, og lytt til meg: Ti still, så jeg kan tale.
6 Når jeg tenker etter, blir jeg skremt. Frykt griper meg.
32 "Har du handlet tåpelig ved å høyne deg selv, eller tenkt på ondskap, legg hånden over munnen.
4 "Se, jeg er av liten verdi. Hva skal jeg svare Deg? Jeg legger hånden min over munnen.
16 Folkeslagene skal se og skamme seg over alt sitt makt. De skal legge hånden på munnen. Deres ører skal bli døve.
2 "Hør nøye på hva jeg sier. La dette være deres trøst.
3 Gi meg lov til å tale, og når jeg har talt, kan dere håne videre.
4 Er min klage rettet mot mennesker? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?
19 Hvem er han som vil stri med meg? For da ville jeg tie stille og gi opp ånden.
20 Bare ikke gjør to ting mot meg; da vil jeg ikke skjule meg for ditt ansikt:
21 Fjern din hånd langt fra meg, og la ikke din skrekk gjøre meg redd.
13 Vær stille, la meg være, så jeg kan tale. Og la det som vil komme over meg.
14 Hvorfor skal jeg ta mitt kjøtt i mine tenner, og legge mitt liv i min hånd?
9 Fyrstene holdt igjen fra å snakke, og la hånden på sin munn;
12 Hvorfor lar ditt hjerte seg drive bort? Hvorfor raser dine øyne,
13 så du vender din ånd mot Gud, og slipper slike ord ut av din munn?
27 Og mitt hjerte hemmelig har blitt fristet, Min hånd kastet et kyss fra min munn:
5 Men å, om Gud ville tale og åpne sine lepper mot deg,
10 Fjern din svøpe fra meg. Jeg er overveldet av slaget fra din hånd.
5 Om dere bare ville være helt stille! Da ville dere være vise.
6 Hør nå min forklaring. Lytt til ordene fra mine lepper.
20 Skal det sies til ham at jeg vil tale? Eller skal en mann ønske at han ble oppslukt?
1 Ja, ved dette dirrer mitt hjerte, og det beveger seg ut av sitt sted.
2 Hør, å hør lyden av hans stemme, lyden som kommer ut av hans munn.
5 Hvis dere vil gjøre dere store mot meg og anklage meg for min vanære,
24 "Lær meg, så vil jeg tie; få meg til å forstå hvor jeg har feilet.
21 Du har gjort dette, og jeg har tiet. Du tenkte at jeg var som deg. Men nå vil jeg refse deg og stille det fram for dine øyne.
21 "Vis medlidenhet med meg, vis medlidenhet med meg, dere mine venner; for Guds hånd har rørt ved meg.
2 Jeg var stum med taushet. Jeg beholdt min fred, til og med fra det gode. Min sorg ble opprørt.
21 Hør nå dette, dumme folk, uten forståelse; dere som har øyne og ikke ser, som har ører og ikke hører:
5 Frykt og skjelving har kommet over meg. Skrekk har overveldet meg.
5 Du omgir meg både bakfra og forfra, og din hånd er over meg.
8 Det er sant at du har talt i min hørsel, jeg har hørt dine ord si:
15 og da han talte til meg etter disse ordene, la jeg ansiktet mot jorden og var stum.
3 Skal din skryt få folk til å tie? Når du håner, skal ingen gjøre deg skamfull?
4 Du sa, 'Lytt nå, så vil jeg tale; jeg vil spørre deg, og du skal svare meg.'
17 "Jeg vil vise deg; lytt til meg! Det jeg har sett vil jeg fortelle:
21 "Folk lyttet til meg, ventet, og holdt taushet for mitt råd.
5 Om du kan, så svar meg; gjør klar dine ord og still deg fram.
7 Derfor, mine sønner, lytt til meg. Vik ikke bort fra ordene i min munn.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og i hvis munn det ikke er bebreidelser.
3 Sett en vakt, Herre, for min munn. Hold dørens vakt over mine lepper.
33 Hvis ikke, hør på meg: Ti still, så skal jeg lære deg visdom."
15 "De er lamslåtte. De svarer ikke mer. De har ikke et ord å si.
3 Nå gi en garanti, vær sikkerhet for meg hos deg selv. Hvem er det som vil inngå avtale med meg?
2 Se nå, jeg har åpnet munnen, tungen taler i min munn.
22 Herre, du har sett det. Vær ikke taus. Gud, vær ikke langt fra meg.
5 Jeg ville høre de ord han ville svare meg med, og forstå hva han ville si til meg.
6 La ikke din munn føre deg til synd. Protester ikke foran budbringeren at det var en feil. Hvorfor skulle Gud bli vred på din stemme og ødelegge det arbeidet dine hender har gjort?
22 Motta instrukser fra hans munn, Og legg hans ord i ditt hjerte.