Jobs bok 21:5

Norsk oversettelse av Webster

Se på meg, og bli forundret. Legg hånden over munnen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 18:19 : 19 De sa til ham: Vær stille, legg hånden på munnen, og kom med oss, og bli som en far og en prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for ett hus av en mann, eller å være prest for en stamme og en slekt i Israel?
  • Job 29:9 : 9 Fyrstene holdt igjen fra å snakke, og la hånden på sin munn;
  • Job 40:4 : 4 "Se, jeg er av liten verdi. Hva skal jeg svare Deg? Jeg legger hånden min over munnen.
  • Ordsp 30:32 : 32 "Har du handlet tåpelig ved å høyne deg selv, eller tenkt på ondskap, legg hånden over munnen.
  • Amos 5:13 : 13 Derfor skal den kloke tie ved slike tider; For det er en ond tid.
  • Mika 7:16 : 16 Folkeslagene skal se og skamme seg over alt sitt makt. De skal legge hånden på munnen. Deres ører skal bli døve.
  • Rom 11:33 : 33 Å dyp av rikdommen og av visdommen og kunnskapen hos Gud! Hvor uransakelige er hans dommer, og hvor usporlige hans veier!
  • Job 2:12 : 12 Da de løftet blikket fra avstand og ikke kjente ham igjen, begynte de å gråte høyt. De rev hver sin kappe og kastet støv på hodet mot himmelen.
  • Job 17:8 : 8 Rettferdige mennesker skal bli forundret over dette. Den uskyldige skal reise seg mot de gudløse.
  • Job 19:20-21 : 20 Mine ben klamrer seg til min hud og mitt kjøtt. Jeg har rømt med et nødskrik. 21 "Vis medlidenhet med meg, vis medlidenhet med meg, dere mine venner; for Guds hånd har rørt ved meg.
  • Sal 39:9 : 9 Jeg var stum. Jeg åpnet ikke munnen, fordi du gjorde det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 31 Vær lydhør, Job, og lytt til meg: Ti still, så jeg kan tale.

  • 6 Når jeg tenker etter, blir jeg skremt. Frykt griper meg.

  • 32 "Har du handlet tåpelig ved å høyne deg selv, eller tenkt på ondskap, legg hånden over munnen.

  • 4 "Se, jeg er av liten verdi. Hva skal jeg svare Deg? Jeg legger hånden min over munnen.

  • 16 Folkeslagene skal se og skamme seg over alt sitt makt. De skal legge hånden på munnen. Deres ører skal bli døve.

  • 73%

    2 "Hør nøye på hva jeg sier. La dette være deres trøst.

    3 Gi meg lov til å tale, og når jeg har talt, kan dere håne videre.

    4 Er min klage rettet mot mennesker? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?

  • 72%

    19 Hvem er han som vil stri med meg? For da ville jeg tie stille og gi opp ånden.

    20 Bare ikke gjør to ting mot meg; da vil jeg ikke skjule meg for ditt ansikt:

    21 Fjern din hånd langt fra meg, og la ikke din skrekk gjøre meg redd.

  • 72%

    13 Vær stille, la meg være, så jeg kan tale. Og la det som vil komme over meg.

    14 Hvorfor skal jeg ta mitt kjøtt i mine tenner, og legge mitt liv i min hånd?

  • 9 Fyrstene holdt igjen fra å snakke, og la hånden på sin munn;

  • 71%

    12 Hvorfor lar ditt hjerte seg drive bort? Hvorfor raser dine øyne,

    13 så du vender din ånd mot Gud, og slipper slike ord ut av din munn?

  • 27 Og mitt hjerte hemmelig har blitt fristet, Min hånd kastet et kyss fra min munn:

  • 5 Men å, om Gud ville tale og åpne sine lepper mot deg,

  • 10 Fjern din svøpe fra meg. Jeg er overveldet av slaget fra din hånd.

  • 71%

    5 Om dere bare ville være helt stille! Da ville dere være vise.

    6 Hør nå min forklaring. Lytt til ordene fra mine lepper.

  • 20 Skal det sies til ham at jeg vil tale? Eller skal en mann ønske at han ble oppslukt?

  • 70%

    1 Ja, ved dette dirrer mitt hjerte, og det beveger seg ut av sitt sted.

    2 Hør, å hør lyden av hans stemme, lyden som kommer ut av hans munn.

  • 5 Hvis dere vil gjøre dere store mot meg og anklage meg for min vanære,

  • 24 "Lær meg, så vil jeg tie; få meg til å forstå hvor jeg har feilet.

  • 21 Du har gjort dette, og jeg har tiet. Du tenkte at jeg var som deg. Men nå vil jeg refse deg og stille det fram for dine øyne.

  • 21 "Vis medlidenhet med meg, vis medlidenhet med meg, dere mine venner; for Guds hånd har rørt ved meg.

  • 2 Jeg var stum med taushet. Jeg beholdt min fred, til og med fra det gode. Min sorg ble opprørt.

  • 21 Hør nå dette, dumme folk, uten forståelse; dere som har øyne og ikke ser, som har ører og ikke hører:

  • 5 Frykt og skjelving har kommet over meg. Skrekk har overveldet meg.

  • 5 Du omgir meg både bakfra og forfra, og din hånd er over meg.

  • 8 Det er sant at du har talt i min hørsel, jeg har hørt dine ord si:

  • 15 og da han talte til meg etter disse ordene, la jeg ansiktet mot jorden og var stum.

  • 3 Skal din skryt få folk til å tie? Når du håner, skal ingen gjøre deg skamfull?

  • 4 Du sa, 'Lytt nå, så vil jeg tale; jeg vil spørre deg, og du skal svare meg.'

  • 17 "Jeg vil vise deg; lytt til meg! Det jeg har sett vil jeg fortelle:

  • 21 "Folk lyttet til meg, ventet, og holdt taushet for mitt råd.

  • 5 Om du kan, så svar meg; gjør klar dine ord og still deg fram.

  • 7 Derfor, mine sønner, lytt til meg. Vik ikke bort fra ordene i min munn.

  • 14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og i hvis munn det ikke er bebreidelser.

  • 3 Sett en vakt, Herre, for min munn. Hold dørens vakt over mine lepper.

  • 33 Hvis ikke, hør på meg: Ti still, så skal jeg lære deg visdom."

  • 15 "De er lamslåtte. De svarer ikke mer. De har ikke et ord å si.

  • 3 Nå gi en garanti, vær sikkerhet for meg hos deg selv. Hvem er det som vil inngå avtale med meg?

  • 2 Se nå, jeg har åpnet munnen, tungen taler i min munn.

  • 22 Herre, du har sett det. Vær ikke taus. Gud, vær ikke langt fra meg.

  • 5 Jeg ville høre de ord han ville svare meg med, og forstå hva han ville si til meg.

  • 6 La ikke din munn føre deg til synd. Protester ikke foran budbringeren at det var en feil. Hvorfor skulle Gud bli vred på din stemme og ødelegge det arbeidet dine hender har gjort?

  • 22 Motta instrukser fra hans munn, Og legg hans ord i ditt hjerte.