Jobs bok 36:32
Han dekker sine hender med lyn, og befaler det å treffe målet.
Han dekker sine hender med lyn, og befaler det å treffe målet.
Med skyer dekker han lyset, og han befaler det å ikke skinne når en sky kommer imellom.
I sine hender skjuler han lynet, og han befaler det å treffe målet.
Han dekker hendene med lynet og befaler det å treffe målet.
Han duser lys med sine hender og befaler det til å falle.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det å ikke skinne ved skyen som kommer mellom.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det å ikke skinne gjennom skyene som kommer imellom.
Han dekker lyset med sine flate hender og sender skyene av sted.
Han dekker lyset med sine hender og befaler det å slå til.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det ikke å skinne ved skyen som kommer imellom.
Med skyer dekker han lyset og forbyr det å skinne når en sky kommer mellom.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det ikke å skinne ved skyen som kommer imellom.
Han dekker lyset med sine hender, og befaler at den skal slå.
He covers His hands with the lightning and commands it to strike its target.
Han dekker sine hender med lyn, og befaler det å treffe målet.
Han skjuler Lyset (som) med flade Hænder, og byder derover derved, at en (Sky) kommer derimod.
With clouds he covereth the light; and commandeth it not to shine by the cloud that cometh betwixt.
Med skyer dekker han lyset; han befaler det ikke å skinne på grunn av skyen imellom.
With clouds he covers the light; and commands it not to shine by the cloud that comes between.
With clouds he covereth the light; and commandeth it not to shine by the cloud that cometh betwixt.
Med begge hender dekker Han lyset, og gir befaling over det i møte.
Han dekker sine hender med lynet og gir det en ladning for å treffe målet.
Han tar lyset i sine hender og sender det mot målet.
He covereth{H3680} his hands{H3709} with the lightning,{H216} And giveth it a charge{H6680} that it strike the mark.{H6293}
With clouds{H3709} he covereth{H3680}{(H8765)} the light{H216}; and commandeth{H6680}{(H8762)} it not to shine by the cloud that cometh betwixt{H6293}{(H8688)}.
In ye turnynge of a hande he hydeth the light, & at his commaundement it commeth agayne.
He couereth the light with the clouds, and commandeth them to go against it.
With the cloudes he hydeth the light, and at his commaundement it breaketh out:
With clouds he covereth the light; and commandeth it [not to shine] by [the cloud] that cometh betwixt.
By two palms He hath covered the light, And layeth a charge over it in meeting,
He covereth his hands with the lightning, And giveth it a charge that it strike the mark.
He covereth his hands with the lightning, And giveth it a charge that it strike the mark.
He takes the light in his hands, sending it against the mark.
He covers his hands with the lightning, and commands it to strike the mark.
With his hands he covers the lightning, and directs it against its target.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Du sier, 'Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom det tette mørket?
14 Tykke skyer dekker ham, så han ikke ser. Han vandrer på himmelhvelvet.'
8 Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
9 Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
11 Ja, han fyller den tykke skyen med fuktighet. Han sprer skyene med sitt lyn.
12 Den dreies rundt ved hans ledelse, for at de skal gjøre det han befaler dem på jordens overflate.
27 For han samler vanndråpene, som destilleres i regn fra hans damp,
28 som himlene heller ut og drypper rikelig over mennesker.
29 Ja, kan noen forstå skyenes utbredelse eller tordningen fra hans telt?
30 Se, han sprer sitt lys omkring seg. Han dekker havets bunn.
31 For ved disse dømmer han folket. Han gir mat i overflod.
15 Vet du hvordan Gud kontrollerer dem, og får skyenes lyn til å skinne?
16 Kjenner du til skyenes virkemåte, hans underfulle gjerninger, han som er fullkommen i kunnskap?
3 Han sender den ut over hele himmelen, og hans lyn til jordens ender.
4 Etter den brøler en stemme. Han tordner med sin majestets røst; han holder ikke tilbake noe når hans stemme høres.
5 Gud tordner forunderlig med sin stemme. Han gjør store ting som vi ikke kan fatte.
6 For han sier til snøen: 'Fall ned på jorden'; likeså til regnet og til sine mektige regnskurer.
12 Han gjorde mørke til sine paviljonger omkring seg, Samling av vann, tette skyer på himmelen.
33 Lyden av det forteller om ham, og buskapen også om uværet som kommer.
21 Nå ser ikke menneskene lyset som skinner klart på himmelen, men vinden passerer og klarner dem.
22 Fra nord kommer det gyldne glans; hos Gud er en skremmende majestet.
26 Da han fastsatte en lov for regnet, og en vei for lynet og tordenen;
34 Kan du løfte din stemme til skyene, så flommen av vann dekker deg?
35 Kan du sende ut lyn som går av sted, som sier til deg: 'Her er vi'?
11 Han gjorde mørket til sitt skjul, sitt paviljong rundt seg, mørke skyer og tykke skyer av himmelen.
12 Ved lysglansen foran ham passerte mørke skyer, hagl og ildglør.
7 Han som befaler solen og den stiger ikke opp, og som forsegler stjernene.
24 Hvilken vei spres lyset, eller fra hvilken retning strøs østvinden over jorden?
25 Hvem har laget en renne for regnvannet, eller vei for tordenskyen,
26 så det kan regne på landet der ingen bor, på ørkenen hvor ingen menneske er,
16 Når han lar sin røst lyde, er det et brus av vann i himmelen, og han får dampene til å stige fra jordens ender; han lager lyn for regnet og bringer vinden ut av sine skattkamre.
7 Han som lar skyene stige opp fra jordens ender; som lager lyn med regnet; som bringer vinden ut fra sine skattkamre;
11 Eller mørke, slik at du ikke kan se, Og vannflommer dekker deg.
9 da jeg gjorde skyer til dens kledning, og tykk mørke til dens svøpe?
11 Han demmer opp for elvene så de ikke drypper; det som er skjult bringer han frem i lyset.
13 Når han lar sin røst høre, bruser vannene i himlene, og han fører damp opp fra jordens ender; han lager lyn til regnet, og bringer vinden ut av sine forrådskammer.
32 Han etterlater en lysende sti. Man skulle tro dypet hadde hvitt hår.
2 Skyer og mørke omgir ham. Rettferdighet og rett er grunnvollen for hans trone.
2 Han dekker seg med lys som med et klesplagg. Han spenner ut himmelen som et teppe.
3 Kan hans hærer telles? Over hvem går ikke hans lys opp?
4 La den dagen bli mørk; la ikke Gud fra oven søke den, la ikke lyset skinne på den.
5 La mørket og dødsskyggen gjøre den til sin egen. La en sky hvile over den, la alt som gjør dagen svart, skremme den.
37 Hvem kan telle skyene med visdom? Eller helle ut himmelens skinnflasker,
29 Når han gir stillhet, hvem kan da fordømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Både overfor en nasjon eller enkeltmenneske:
7 Når jeg utsletter deg, vil jeg dekke himmelen og gjøre stjernene mørke; jeg vil dekke solen med skyer, og månen skal ikke gi sitt lys.
2 Før solen, lyset, månen og stjernene formørkes, og skyene vender tilbake etter regnet.
44 Du har dekket deg med en sky, så ingen bønn kan passere.
18 Kan du, sammen med ham, bre himmelen ut, som er sterk som et støpt metallspeil?
19 Hvor er veien dit lyset bor? Og hvor har mørket sin plass,
6 Lyset skal bli mørkt i hans telt, og lampen over han skal slukkes.