Job 7:8
Øyet til den som ser meg, skal ikke se meg mer. Dine øyne skal være på meg, men jeg skal ikke være.
Øyet til den som ser meg, skal ikke se meg mer. Dine øyne skal være på meg, men jeg skal ikke være.
Den som har sett meg, skal ikke se meg mer; dine øyne er rettet mot meg, og jeg er borte.
Den som ser meg, skal ikke se meg mer; fester du dine øyne på meg, er jeg borte.
Den som ser meg, skal ikke lenger skue meg; dine øyne ser etter meg, men jeg er borte.
Øyet som overvåker meg, skal ikke se meg lenger. Dine øyne kan se på meg, men jeg er borte.
Øyet til den som har sett meg, skal ikke se meg mer; dine øyne vil være på meg, men jeg vil ikke være her.
Øyet til den som har sett meg, skal ikke se meg mer; dine øyne er på meg, og jeg er ikke lenger.
De som nå ser meg, skal ikke lenger se meg; dine øyne vil søke meg, men jeg skal ikke være der.
De øynene som ser meg, skal ikke lenger skue meg; du ser etter meg, og jeg finnes ikke.
Den som har sett meg skal ikke se meg lenger: øynene dine er på meg, men jeg finnes ikke lenger.
Den som har sett meg, skal ikke se meg igjen; dine øyne er over meg, men jeg er borte.
Den som har sett meg skal ikke se meg lenger: øynene dine er på meg, men jeg finnes ikke lenger.
Det øye som ser meg nå, vil aldri mer se meg. Dine øyne er på meg, men jeg er ikke lenger.
The eye that now sees me will see me no longer; you will look for me, but I will be no more.
De som ser meg nå, skal ikke se meg mer; dine øyne vil se etter meg, men jeg er borte.
Dens Øie, som (nu) seer mig, skal ikke beskue mig; dine Øine skulle (see) efter mig, men jeg skal ikke (findes).
The eye of him that hath seen me shall see me no more: thine eyes are upon me, and I am not.
Den som har sett meg, skal ikke se meg mer: dine øyne er på meg, men jeg er borte.
The eye of him who has seen me shall see me no more; your eyes are upon me, and I am not.
The eye of him that hath seen me shall see me no more: thine eyes are upon me, and I am not.
Den som ser meg, vil ikke lenger se meg. Dine øyne er på meg – og jeg er ikke mer.
Øyet til den som ser meg, skal ikke mer skue meg; dine øyne skal være på meg, men jeg skal ikke være til.
Den som ser meg nå, vil ikke se meg lenger: dine øyne vil lete etter meg, men jeg vil være borte.
The eye{H5869} of him that seeth{H7210} me shall behold{H7789} me no more; Thine eyes{H5869} shall be upon me, but I shall not be.
The eye{H5869} of him that hath seen{H7210} me shall see{H7789}{(H8799)} me no more: thine eyes{H5869} are upon me, and I am not.
therof yee and that none other mans eye shall se me eny more. For yf thou fasten thine eyes vpon me, I come to naught like
The eye that hath seene me, shall see me no more: thine eyes are vpon me, and I shall be no longer.
Yea and the eye that hath seene me, shal see me no more: for yer thou fasten thyne eye vpon me, I come to naught.
The eye of him that hath seen me shall see me no [more]: thine eyes [are] upon me, and I [am] not.
The eye of my beholder beholdeth me not. Thine eyes `are' upon me -- and I am not.
The eye of him that seeth me shall behold me no more; Thine eyes shall be upon me, but I shall not be.
The eye of him that seeth me shall behold me no more; Thine eyes shall be upon me, but I shall not be.
The eye of him who sees me will see me no longer: your eyes will be looking for me, but I will be gone.
The eye of him who sees me shall see me no more. Your eyes shall be on me, but I shall not be.
The eye of him who sees me now will see me no more; your eyes will look for me, but I will be gone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Mine dager er raskere enn veverskyttelen og går til ende uten håp.
7 Åh, husk at mitt liv er en pust. Mitt øye skal aldri igjen se noe godt.
7 skal han likevel gå til grunne for alltid som sin egen skitt; de som har sett ham skal si: 'Hvor er han?'
8 Han skal forsvinne som en drøm og ikke bli funnet; ja, han skal bli jaget bort som et nattsyn.
9 Øyet som så ham skal ikke se ham mer, heller ikke skal hans sted se ham mer.
9 Akkurat som skyen forsvinner og blir borte, slik skal den som går ned til dødsriket, ikke komme opp igjen.
10 Han skal ikke vende tilbake til sitt hus, og hans sted skal ikke kjenne ham mer.
11 Derfor vil jeg ikke tie stille. Jeg vil tale i min ånds smerte. Jeg vil klage i min sjels bitterhet.
12 Er jeg et hav, eller et sjøuhyre, siden du setter en vakt over meg?
10 Jeg sa: I min levetids midte skal jeg gå inn i dødsrikets porter; jeg er frarøvet resten av mine år.
11 Jeg sa: Jeg skal ikke lenger se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke lenger se mennesker blant jordens innbyggere.
12 Min bolig er revet bort og flyttet fra meg som en hyrdes telt; jeg har sammenrullet mitt liv som en vever; han vil kutte meg av veven; fra dag til natt vil du ende mitt liv.
26 Etter at min kropp er ødelagt, skal jeg i mitt kjød se Gud,
27 han som jeg selv skal se, mine øyne skal se, og ikke som en fremmed. "Mitt hjerte brenner i meg.
7 Mitt øye er også blitt svakt av sorg. Alle mine lemmer er som en skygge.
11 Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke. Han passerer også, men jeg merker ham ikke.
7 Mitt øye tæres bort av sorg; det blir gammelt på grunn av alle mine fiender.
8 «Om jeg går østover, er han ikke der; Om jeg går vestover, finner jeg ham ikke;
9 Han virker mot nord, men jeg kan ikke se ham; Han vender seg mot sør, men jeg får ikke et glimt av ham.
4 Jeg sa: 'Jeg er fordrevet fra dine øyne, men jeg vil igjen se mot ditt hellige tempel.'
5 Jeg hadde hørt om deg med øret, men nå har mitt øye sett deg.
21 Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min urett? For nå skal jeg ligge i støvet. Du vil søke etter meg, men jeg skal ikke være."
18 Hvorfor har du da ført meg ut av mors liv? Jeg skulle ønske jeg hadde gitt opp ånden, og ingen øye hadde sett meg.
19 Jeg skulle ha vært som om jeg ikke hadde vært. Jeg skulle ha blitt båret fra mors liv til graven.
20 Er ikke mine dager få? Hold da opp, la meg være, så jeg kan finne litt trøst,
21 før jeg går til det stedet jeg ikke vender tilbake fra, til mørkets land og dødens skygge;
22 For når noen få år er gått, skal jeg gå veien jeg aldri kommer tilbake fra.
3 Fester du øynene på en slik, og trekker meg for retten med deg?
13 "Å, at du ville skjule meg i Sheol, at du ville holde meg hemmelig til din vrede er over, at du ville fastsette en tid for meg og huske meg!
16 Mitt ansikt er rødt av gråt. Mørket ligger på mine øyelokk.
10 Hjertet mitt banker voldsomt; min styrke svikter meg, og lyset i mine øyne har forlatt meg.
17 Dine øyne skal se kongen i hans herlighet: de skal se et land som strekker seg vidt.
8 For mine øyne er rettet mot deg, Herre, min Gud. Hos deg søker jeg tilflukt. La ikke min sjel bli forlatt.
1 Min ånd er oppbrukt, mine dager er forbi, og graven er klar for meg.
15 Hvor er da mitt håp? Som for mitt håp, hvem skal se det?
18 Hvis han blir revet bort fra sitt sted, skal det fornekte ham og si: 'Jeg har ikke sett deg.'
36 Men han gikk bort, og se, han var ikke mer. Jeg søkte ham, men han kunne ikke finnes.
21 For hans øyne er på menneskets veier, Han ser alle deres vandringer.
9 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye, min sjel og min kropp tæres bort i sorg.
4 Se på min høyre side og se; for det er ingen som bryr seg om meg. Tilflukt har flyktet fra meg. Ingen bryr seg om min sjel.
4 Har du øyne av kjøtt? Eller ser du som mennesket ser?
17 For jeg ble ikke ødelagt før mørket, heller ikke skjulte han det dype mørke for mitt ansikt.
19 Hvor lenge før du ser bort fra meg, eller lar meg være til jeg får svelget min spytt?
11 Mine dager er forbi, mine planer er avbrutt, lik som hjertets tanker.
13 Å, spar meg, så jeg kan få tilbake min styrke, før jeg går bort og ikke er mer."
8 Du har tatt vennene fra meg. Du har gjort meg til en avsky for dem. Jeg er innestengt, og jeg kan ikke komme meg ut.
19 Han legger seg ned rik, men skal ikke gjøre det igjen. Han åpner øynene, og så er han borte.
22 Men jeg sa i min hast: "Jeg er bortskåret fra dine øyne." Likevel hørte du lyden av mine bønner da jeg ropte til deg.
20 Men de ondes øyne skal svikte, de skal ikke ha noen utvei å flykte; deres håp skal være å gi opp ånden."
23 Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke ses.»