Esra 3:13
og folket kunne ikke skille lyden av gledesropene fra lyden av folkets gråt, for folket ropte med høy røst, og lyden ble hørt langt borte.
og folket kunne ikke skille lyden av gledesropene fra lyden av folkets gråt, for folket ropte med høy røst, og lyden ble hørt langt borte.
Slik at folket ikke kunne skille lyden av gledesropene fra lyden av folkets gråt, for folket ropte med høye rop, og lyden ble hørt langt borte.
Folket klarte ikke å skille lyden av gledesjubel fra lyden av folkets gråt, for folket jublet med et veldig jubelrop, og lyden ble hørt langt borte.
Folket kunne ikke skille lyden av gledesjubelen fra lyden av folkets gråt, for folket jublet med så stor jubel at lyden ble hørt langt borte.
Folket kunne ikke skille mellom jubelsang og gråt, for de ropte med så høy stemme at lyden kunne høres på lang avstand.
Så folket kunne ikke skille lyden av glede fra lyden av gråt hos folket, for folket ropte med høy røst, og lyden ble hørt langt borte.
Så folket kunne ikke skille ropene for glede fra gråten blant dem; for folket ropte med høy røst, og lyden ble hørt langt borte.
Folket kunne ikke skille lyden av gledesrop fra lyden av gråt, for folket ropte så høyt at det kunne høres langt borte.
Folket kunne ikke skille lyden av gledesropene fra lyden av folks gråt, for folket ropte med så høy røst at lyden ble hørt langt unna.
Så folket kunne ikke skille lyden av glede fra lyden av gråt blant folket, for folket ropte med høy røst, og lyden hørtes langt borte.
Såpass at man ikke kunne skjelne mellom jubelens rop og gråtens lyd, for folket ropte med en så høy stemme at lyden ble hørt langt borte.
Så folket kunne ikke skille lyden av glede fra lyden av gråt blant folket, for folket ropte med høy røst, og lyden hørtes langt borte.
Folket kunne ikke skille lyden av gledeshyllene fra lyden av folkets gråt, for folket ropte med stor jubel, og lyden ble hørt langt borte.
The people could not distinguish the sound of the joyful shouting from the sound of weeping, because the people were shouting so loudly, and the sound was heard far away.
Ingen kunne skille lyden av gledesskrikene fra lyden av folkets gråt, for folket ropte med høy røst, og lyden hørtes langt borte.
saa at Folket kunde ikke kjende den Glædes Frydeskrigs Røst fra Folkets Graads Røst, fordi Folket raabte med et stort Skrig, saa at man hørte Røsten langt borte.
So that the people could not discern the noise of the shout of joy from the noise of the weeping of the people: for the people shouted with a loud shout, and the noise was heard afar off.
Så folket ikke kunne skille lyden av gledens rop fra lyden av folkets gråt; for folket ropte med et høyt rop, og lyden ble hørt langt borte.
So that the people could not distinguish the noise of the shout of joy from the noise of the weeping of the people: for the people shouted with a loud shout, and the noise was heard far away.
So that the people could not discern the noise of the shout of joy from the noise of the weeping of the people: for the people shouted with a loud shout, and the noise was heard afar off.
slik at folket ikke kunne skjelne lyden av gledesropene fra lyden av folket som gråt; for folket ropte så høyt at lyden ble hørt langt unna.
Folket kunne ikke skille lyden av gledeshylene fra lyden av folket som gråt, for folket ropte høyt, og lyden ble hørt langt unna.
Så lyden av glede ble blandet med lyden av gråt i folket; for ropene var så kraftige at de kunne høres på lang avstand.
so that the noyse gaue a greate sounde, in so moch that the people coulde not knowe ye ioyfull sounde for the noyse of the wepinge in the people: for the people shouted loude, so that the noyse was herde farre of.
So that the people coulde not discerne the sound of the shoute for ioy, from the noyse of the weeping of the people: for the people shouted with a loude crie, & the noyse was heard farre off.
So that the people coulde not discerne the ioyfull sounde & gladnesse, from the noyse of the weeping among the people: for the people showted with a loude crye, and the noyse was heard farre of.
So that the people could not discern the noise of the shout of joy from the noise of the weeping of the people: for the people shouted with a loud shout, and the noise was heard afar off.
so that the people could not discern the noise of the shout of joy from the noise of the weeping of the people; for the people shouted with a loud shout, and the noise was heard afar off.
so that the people could not discern the noise of the shout of joy from the noise of the weeping of the people; for the people shouted with a loud shout, and the noise was heard afar off.
so that the people could not discern the noise of the shout of joy from the noise of the weeping of the people; for the people shouted with a loud shout, and the noise was heard afar off.
So that in the ears of the people the cry of joy was mixed with the sound of weeping; for the cries of the people were loud and came to the ears of those who were a long way off.
so that the people could not discern the noise of the shout of joy from the noise of the weeping of the people; for the people shouted with a loud shout, and the noise was heard afar off.
People were unable to tell the difference between the sound of joyous shouting and the sound of the people’s weeping, for the people were shouting so loudly that the sound was heard a long way off.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10De som bygget grunnla Herrens tempel, og de utpekte prestene, kledd, med trompeter, og levittene, Asafs sønner, med cymbaler, for å prise Herren, ved hjelp av Davids, Israels konges, instrumenter.
11De svarte med lovsang og takksigelse til Herren, fordi Han er god, for til evig tid er Hans miskunnhet over Israel, og hele folket ropte med høy røst i lovprisning til Herren, fordi Herrens hus var blitt grunnlagt.
12Mange av prestene og levittene, og fedrenes ledere, de gamle mennene som hadde sett det første huset - da dette huset ble grunnlagt foran deres øyne - gråt med høy røst, og mange ropte av glede, og løftet opp stemmen;
43De ofret den dagen store ofre og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede, og også kvinnene og barna gledet seg, og gleden fra Jerusalem kunne høres langt unna.
8De leste tydelig fra boken i Guds lov og forklarte den, slik at de som hørte fikk forståelse.
9Nehemja, som var stattholder (og Esra, presten og skriveren, og levittene som instruerte folket), sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke!» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
10Og han sa til dem: «Gå, spis gode retter og drikk søte drikker, og send deler til dem som ikke har noe tilberedt; for i dag er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet, for gleden i Herren er deres styrke.»
11Og levittene roet hele folket ved å si: «Vær stille, for denne dagen er hellig; vær ikke bedrøvet.»
12Og hele folket gikk for å spise og drikke, sende deler og holde stor glede, fordi de hadde fått forståelse av de ordene som var blitt kunngjort for dem.
17Da Josva hørte folkets rop, sa han til Moses: 'Det er kamplyder i leiren.'
18Men Moses svarte: 'Det er ikke rop av seier eller skrik av nederlag. Det er lyd av sang jeg hører.'
1Det var et stort rop fra folket og deres koner angående deres brødre, jødene,
25Hele forsamlingen av Juda gledet seg, prestene, levittene, alle de som kom fra Israel, og innflytterne, de som kom fra Israels land, så vel som de som bodde i Juda,
26og det var stor glede i Jerusalem; for det hadde ikke vært noe slikt i Jerusalem siden Salomos dager, Davids sønn, kongen av Israel,
27og prestene, levittene, reiste seg og velsignet folket, og deres stemme ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, himmelen.
40Deretter fulgte hele folket etter ham, spilte på fløyter og jublet med stor glede, så jorden revnet av deres rop.
20Da ropte folket, og de blåste i hornene, og det skjedde da folket hørte stemmen av hornet, at folket ropte med et stort rop, og muren falt sammen, og folket gikk inn i byen, hver rett frem, og de erobret byen.
1På den syvende måneden kom, og Israels barn var i byene, og folket samlet seg, som én mann, til Jerusalem.
19Jeg sa til de fornemme, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren, langt fra hverandre.
10Og Josva hadde befalt folket og sa: 'Dere skal ikke rope eller lage noe støy med stemmene deres, og det skal ikke komme et ord ut av deres munn før den dagen jeg sier til dere: Rop! – da skal dere rope.'
27Ved innvielsen av Jerusalems mur hentet de levittene fra alle deres bosteder for å bringe dem til Jerusalem for å holde innvielsen med glede, med takksigelse, sang, cymbaler, harper og lyrer.
16Og Israels sønner, prestene, levittene og resten av de tilbakevendte fra fangenskapet feiret innvielsen av dette Guds hus med glede,
5Da Herrens paktsark kom inn i leiren, jublet hele Israel med et mektig rop, og jorden skalv.
6Filisterne hørte lyden av ropet og sa: 'Hva er dette kraftige ropet i hebreernes leir?' De forsto at Herrens ark hadde kommet inn i leiren.
4På levittenes plattform sto Jesjua, Bani, Kadmiel, Sjevanja, Bunni, Serebja, Bani, og Kenani, og de ropte med høy stemme til Herren deres Gud.
3Og han leste fra den på plassen foran Vannporten fra morgengry til midt på dagen, overfor mennene, kvinnene og alle som kunne forstå, og alles ører var oppmerksomme på lovens bok.
3De svarte meg: "De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp."
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
18Og de ropte med høy røst på jødenes språk mot folkene i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og for å forstyrre dem, så de kunne innta byen.
14Eli hørte lyden av skrikene og sa: 'Hva er dette larmen jeg hører?' Mannen skyndte seg til Eli og fortalte ham.
7Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at murene i Jerusalem vokste og bruddene begynte å tettes, ble de svært misfornøyde,
3Du har gjort folket større, du har økt deres glede; de gleder seg for ditt åsyn som en gleder seg ved innhøstingen, som folk jubler når byttet deles.
4En herold ropte med kraftig stemme: 'Dere, folkeslag, nasjoner og språk, hør på dette!
16Og folket gikk ut og hentet det, og laget for seg løvhytter, hver på sitt tak, i sine gårdsrom, i gårdsrommene til Guds hus, på den åpne plassen foran Vannporten og på plassen foran Efraims port.
12Ve til de mange folks larm, som brølet av havene de brøler; og til nasjonenes bulder, som bruset av mektige vann, de buldrer.
14De sverget til Herren med høy røst, med rop, trompeter og basuner.
13Og det skjedde at da trompetblåserne og sangerne som én begynte å lovprise og takke Herren, og lyden fra trompetene, cymbalene og de musikalske instrumentene steg opp i lovprisning til Herren, for Hans godhet og Hans miskunn som varer evig, ble huset fylt med en sky – Herrens hus.
3Hvem blant dere er igjen som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke, sammenlignet med det, som ingenting i deres øyne?
1Motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
1Og hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten, og de sa til Esra, skriveren, at han skulle ta frem boken med Moseloven, som Herren hadde befalt Israel.
8I det andre året etter at de kom til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Jesjua, sønn av Josadak, og resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle som kom fra fangenskapet til Jerusalem, og de utpekte levittene fra tyve år og oppover til å overvåke arbeidet på Herrens hus.
18La dem skynde seg og løfte en klage for oss, så våre øyne renner over av tårer, og våre øyelokk flyter med vann.
28Hele Israel brakte opp Herrens paktsark med jubelrop, og med lyd av horn, trompeter og symbaler, som ljomet med lyrer og harper.
10På den dagen, sier Herren, skal det lyde et rop fra Fiskeporten, et skrik fra den andre siden, og et stort brak fra høydene.
10Jeg fikk vite at levittenes andel ikke hadde blitt gitt, slik at levittene og sangerne, som gjorde arbeidet, hadde flyktet til sine marker.
16Da alle våre fiender hørte det, og alle nasjonene rundt oss så det, falt de alle i stor frykt og skjønte at dette arbeidet var blitt gjort med vår Guds hjelp.
11For en stein fra veggen roper, og en bjelke fra treet svarer den.