Jesaia 53:3
Han var foraktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi aktet ham for intet.
Han var foraktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi aktet ham for intet.
Han var foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med lidelse. Vi skjulte ansiktene våre for ham; han var foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.
Foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, vel kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.
Foraktet og forlatt av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi aktet ham for intet.
Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann preget av sorg, kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi anså ham for intet.
Han var foraktet, en mann av sorger, vel kjent med sykdom. Vi skjulte våre ansikter for ham, han var foraktet, og vi aktet ham ikke.
Han er foraktet og avvist av mennesker; en mann kjent med sorg, og kjent med smerte; og vi skjulte våre ansikter for ham; han ble foraktet, og vi anså ham ikke.
Han var foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi regnet ham for intet.
Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann fylt med smerte, kjent med sykdom. Som en som folk skjuler sitt ansikt for, han var foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.
Han ble foraktet og avvist av mennesker; en mann full av sorger, vel kjent med lidelse. Vi gjemte våre ansikter for ham; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
Han er foraktet og avvist av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sorg. Vi vendte våre ansikter bort fra ham; han ble foraktet, og vi regnet ham ikke som verdifull.
Han ble foraktet og avvist av mennesker; en mann full av sorger, vel kjent med lidelse. Vi gjemte våre ansikter for ham; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
Foraktet var han og rettsopprørernes etterlatte. Han var en mann full av smerte, kjente sykdommen og som en som mennesker skjuler ansiktet for. Foraktet, og vi akta ham ikke.
He was despised and rejected by men, a man of sorrows and acquainted with grief. Like one from whom people hide their faces, he was despised, and we did not esteem him.
Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann av lidelse og vel kjent med sykdom. Som en som man skjuler sitt ansikt for, var han foraktet, og vi regnet ham for intet.
(Han var) foragtet og holdt (snart) op (at være) iblandt Mænd, en Mand, (fuld af) Piner, og som havde forsøgt Sygdom; og som En, for hvilken man skjulte Ansigtet, var han foragtet, og vi agtede ham intet.
He is despised and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and we hid as it were our faces from him; he was despised, and we esteemed him not.
Han ble foraktet og avvist av mennesker; en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Vi skjulte våre ansikter for ham, han var foraktet, og vi regnet ham for ingenting.
He is despised and rejected by men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and we hid, as it were, our faces from him; he was despised, and we did not esteem him.
He is despised and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and we hid as it were our faces from him; he was despised, and we esteemed him not.
Han ble foraktet og avvist av mennesker, en mann av lidelse, kjent med sykdom. Som en det skjules ansikter for, var han foraktet. Vi aktet ham ikke.
Han var foraktet og avvist av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sykdom. Han var som en det er vendt bort fra; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
Menn foraktet ham og vendte seg bort fra ham; han var en smertenes mann, kjent med sykdom. Som en fra hvem folk vender ansiktet bort, ble han foraktet, og vi aktet ham for intet.
He was despised,{H959} and rejected{H2310} of men;{H376} a man{H376} of sorrows,{H4341} and acquainted{H3045} with grief:{H2483} and as{H4564} one from whom men hide their face{H6440} he was despised;{H959} and we esteemed{H2803} him not.
He is despised{H959}{(H8737)} and rejected{H2310} of men{H376}; a man{H376} of sorrows{H4341}, and acquainted{H3045}{(H8803)} with grief{H2483}: and we hid as it were{H4564}{(H8688)} our faces{H6440} from him; he was despised{H959}{(H8737)}, and we esteemed{H2803}{(H8804)} him not.
He shalbe the most symple & despised of all, which yet hath good experience of sorowes & infirmities. We shal reken him so symple & so vyle, that we shal hyde oure faces fro him.
He is despised and reiected of men: he is a man full of sorowes and hath experience of infirmities: we hidde as it were our faces from him: he was despised and we esteemed him not.
He is dispised and abhorred of men, he is such a man as hath good experience of sorowes and infirmities: We haue reckened hym so vile, that we hyd our faces from hym.
He is despised and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and we hid as it were [our] faces from him; he was despised, and we esteemed him not.
He was despised, and rejected by men; a man of suffering, and acquainted with disease: and as one from whom men hide their face he was despised; and we didn't respect him.
He was despised, and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and as one from whom men hide their face he was despised; and we esteemed him not.
He was despised, and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and as one from whom men hide their face he was despised; and we esteemed him not.
Men made sport of him, turning away from him; he was a man of sorrows, marked by disease; and like one from whom men's faces are turned away, he was looked down on, and we put no value on him.
He was despised, and rejected by men; a man of suffering, and acquainted with disease. He was despised as one from whom men hide their face; and we didn't respect him.
He was despised and rejected by people, one who experienced pain and was acquainted with illness; people hid their faces from him; he was despised, and we considered him insignificant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, våre smerter bar han. Men vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.
5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.
6 Vi fór alle vill som sauer, hver tok sin egen vei, men Herren lot skylden som lå på oss alle ramme ham.
7 Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres til slakteren, lik en sau som tier når den klippes, han åpnet ikke sin munn.
8 Gjennom trengsel og dom ble han rykket bort, men hvem i hans samtid tenkte på at han ble utryddet fra de levendes land, rammet for mitt folks lovbrudd?
9 De ga ham en grav blant de onde menn, hos en rik i hans død, fordi han ikke hadde gjort urett, og det ikke var svik i hans munn.
10 Men det behaget Herren å knuse ham, han lot ham lide. Når han gjør sitt liv til et skyldoffer, skal han se avkom og leve lenge, og Herrens hensikt skal lykkes ved hans hånd.
11 Etter å ha gjennomlevd nød ser han det som metter hans sjel. Min rettferdige tjener skal rettferdiggjøre mange ved sin kunnskap, han skal bære deres misgjerninger.
12 Derfor vil jeg gi ham del med de mange, og med de mektige skal han dele bytte. Fordi han utga sitt liv til døden og ble regnet blant overtredere, han som bar manges synd og ba for overtrederne.
1 Hvem har trodd det budskapet vi har hørt? For hvem er Herrens arm blitt åpenbart?
2 Han vokste opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet eller prakt, vi så på ham, men uten en ytre herlighet som kunne behage oss.
13 Se, min tjener skal handle med visdom, han skal bli opphøyd og hevet, og være meget høy.
14 Som mange ble forbløffet over deg, så ødelagt var hans utseende av mennesker, og hans form av menneskesønner.
15 Så skal han besprute mange folkeslag. For ham skal konger lukke munnen, for det de ikke har fått fortalt, skal de se, og det de ikke har hørt, skal de forstå!
32 Han skal overgis til hedningene og bli hånet, mishandlet og spyttet på.
33 De skal piske ham og drepe ham, og på den tredje dagen skal han oppstå.'
6 Jeg ga min rygg til dem som slo, og mine kinn til dem som rykket ut håret. Jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
33 I hans ydmykelse ble hans dom tatt bort, og hvem skal beskrive hans slekt? For hans liv ble tatt bort fra jorden.'
6 Men jeg er en orm, og ikke en mann, et hån fra mennesker, foraktet av folket.
7 Alle som ser meg, spotter meg; de vrenger leppene, rister på hodet,
20 Skam har brutt mitt hjerte, og jeg er syk, jeg ser etter noen å sørge med, men det finnes ingen, og etter trøstere, men finner ingen.
24 For han har ikke foraktet eller avskydd den nødstedtes lidelse, han har ikke skjult sitt ansikt for ham, men når han ropte til ham, hørte han.
3 for selv Kristus levde ikke for å behage seg selv, men som det står skrevet: 'De som håner deg, hånet meg.'
45 Du har gjort oss til avfall og vrakgods blant folkene.
6 Og en skal spørre ham: 'Hva er disse sårene i hendene dine?' Og han skal svare: 'Jeg ble slått hjemme hos dem jeg elsker.'
30 Han gir sin kinn til den som slår, han er fylt med vanære.
12 For en fiende håner meg ikke, ellers kunne jeg tåle det; den som hater meg, har ikke satt seg opp mot meg, ellers kunne jeg gjemme meg for ham.
19 Har du helt forkastet Juda? Er din sjel trette av Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi håpet på fred, men det finnes ingen godt, og på en tid for helbredelse, men se, det er terror.
53 Men de tok ikke imot ham fordi ansiktet hans var vendt mot Jerusalem.
7 For din skyld har jeg båret skam, skam har dekket mitt ansikt.
25 Men først må han lide mye og bli forkastet av denne generasjonen.
17 Dette var for at det skulle oppfylles, det som var sagt gjennom profeten Jesaja,
12 Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
19 Han skal ikke strides eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
4 Vi har blitt til spott for våre naboer, en hån og latter for dem rundt oss.
3 Hvorfor er vi blitt regnet som fe? Vi har blitt vanæret i deres øyne!
1 Jeg er mannen som har sett lidelse ved hans vredes stav.
33 'Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til øversteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og gi ham til hedningene,
34 og de skal håne ham, piske ham, spytte på ham og drepe ham, men på den tredje dagen skal han stå opp igjen.'
41 Alle som går forbi på veien har plyndret ham, han har blitt en skam for sine naboer.
11 Jeg har blitt en vanære blant alle mine fiender, mer enn for mine naboer, og en byrde for mine kjente; de som ser meg ute, flykter fra meg.
19 Og de skal dømme ham til døden, og overgi ham til hedningene for å spotte, piske og korsfeste, og den tredje dagen skal han oppstå igjen.
17 for at ordet gjennom profeten Jesaja skulle bli oppfylt: 'Han tok våre plager og bar våre sykdommer.'
13 Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og skam for de som omgir oss.
2 Han roper ikke høyt, han hever ikke stemmen, og hans røst høres ikke på gaten.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smelte av våre synder.
12 For våre overtredelser er blitt mange for Deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
41 Dette sa Jesaja da han så hans herlighet og talte om ham.
14 Jeg har blitt til spott for hele folket mitt, deres sang hele dagen.
63 Og de menn som holdt Jesus, gjorde narr av ham og slo ham.