Jesaia 53:4
Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, våre smerter bar han. Men vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, våre smerter bar han. Men vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, han bar våre sorger og tok på seg våre smerter; likevel regnet vi ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, det var våre sykdommer han bar, våre smerter tok han på seg. Men vi tenkte at han var rammet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, våre sykdommer bar han, våre smerter tok han på seg. Vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Imidlertid trodde vi at han var rammet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, våre sykdommer bar han, våre sorger tok han på seg. Men vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, han har båret våre sorger og båret våre smerter; men vi anså ham for å være straffet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, han tok våre sykdommer på seg og bar våre smerter; likevel regnet vi ham som plaget, slått av Gud og gjort elendig.
Sannelig, våre sykdommer bar han, våre smerter tok han på seg. Vi trodde han var rammet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, han tok på seg våre lidelser, og bar våre sorger. Likevel anså vi ham rammet, slått av Gud, og plaget.
Sannelig, han har båret våre sorglaster og tatt på seg våre smerter, men vi anså ham for å være rammet, slått ned av Gud og rammet av nød.
Sannelig, han tok på seg våre lidelser, og bar våre sorger. Likevel anså vi ham rammet, slått av Gud, og plaget.
Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi derimot regnet han for å være slått, rammet av Gud og plaget.
Surely he took up our pain and bore our suffering, yet we considered him stricken by God, smitten by him, and afflicted.
Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Men vi regnet ham som plaget, slått av Gud og rammet.
Visseligen haver han taget vore Sygdomme (paa sig) og baaret vore Piner; men vi, vi agtede ham for (den, som var) plaget, slagen af Gud og gjort elendig.
Surely he hath borne our griefs, and carried our sorrows: yet we did esteem him stricken, smitten of God, and afflicted.
Sannelig, han tok på seg våre plager og bar våre sorger; likevel betraktet vi ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Surely he has borne our griefs, and carried our sorrows: yet we considered him stricken, struck by God, and afflicted.
Surely he hath borne our griefs, and carried our sorrows: yet we did esteem him stricken, smitten of God, and afflicted.
Sannelig, han tok på seg våre sykdommer og bar våre lidelser; men vi regnet ham som plaget, rammet av Gud og kvalt.
Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han; men vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Men det var våre plager han tok, våre sykdommer bar han; mens vi regnet ham som en som var plaget, på hvem Guds slag var kommet.
Surely{H403} he hath borne{H5375} our griefs,{H2483} and carried{H5445} our sorrows;{H4341} yet we did esteem{H2803} him stricken,{H5060} smitten{H5221} of God,{H430} and afflicted.{H6031}
Surely{H403} he hath borne{H5375}{(H8804)} our griefs{H2483}, and carried{H5445}{(H8804)} our sorrows{H4341}: yet we did esteem{H2803}{(H8804)} him stricken{H5060}{(H8803)}, smitten{H5221}{(H8716)} of God{H430}, and afflicted{H6031}{(H8794)}.
Howbeit (of a treuth) he only taketh awaye oure infirmite, & beareth oure payne: Yet we shal iudge him, as though he were plaged and cast downe of God:
Surely hee hath borne our infirmities, and caried our sorowes: yet wee did iudge him, as plagued, and smitten of God, and humbled.
Howbeit, he only hath taken on him our infirmitie, and borne our paynes: Yet we dyd iudge hym as though he were plagued, and cast downe of God.
¶ Surely he hath borne our griefs, and carried our sorrows: yet we did esteem him stricken, smitten of God, and afflicted.
Surely he has borne our sickness, and carried our suffering; yet we considered him plagued, struck by God, and afflicted.
Surely he hath borne our griefs, and carried our sorrows; yet we did esteem him stricken, smitten of God, and afflicted.
Surely he hath borne our griefs, and carried our sorrows; yet we did esteem him stricken, smitten of God, and afflicted.
But it was our pain he took, and our diseases were put on him: while to us he seemed as one diseased, on whom God's punishment had come.
Surely he has borne our sickness, and carried our suffering; yet we considered him plagued, struck by God, and afflicted.
But he lifted up our illnesses, he carried our pain; even though we thought he was being punished, attacked by God, and afflicted for something he had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.
6 Vi fór alle vill som sauer, hver tok sin egen vei, men Herren lot skylden som lå på oss alle ramme ham.
7 Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres til slakteren, lik en sau som tier når den klippes, han åpnet ikke sin munn.
8 Gjennom trengsel og dom ble han rykket bort, men hvem i hans samtid tenkte på at han ble utryddet fra de levendes land, rammet for mitt folks lovbrudd?
9 De ga ham en grav blant de onde menn, hos en rik i hans død, fordi han ikke hadde gjort urett, og det ikke var svik i hans munn.
10 Men det behaget Herren å knuse ham, han lot ham lide. Når han gjør sitt liv til et skyldoffer, skal han se avkom og leve lenge, og Herrens hensikt skal lykkes ved hans hånd.
11 Etter å ha gjennomlevd nød ser han det som metter hans sjel. Min rettferdige tjener skal rettferdiggjøre mange ved sin kunnskap, han skal bære deres misgjerninger.
12 Derfor vil jeg gi ham del med de mange, og med de mektige skal han dele bytte. Fordi han utga sitt liv til døden og ble regnet blant overtredere, han som bar manges synd og ba for overtrederne.
1 Hvem har trodd det budskapet vi har hørt? For hvem er Herrens arm blitt åpenbart?
2 Han vokste opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet eller prakt, vi så på ham, men uten en ytre herlighet som kunne behage oss.
3 Han var foraktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi aktet ham for intet.
17 for at ordet gjennom profeten Jesaja skulle bli oppfylt: 'Han tok våre plager og bar våre sykdommer.'
23 Han ble utskjelt uten å svare igjen, led uten å true, men overga seg selv til ham som dømmer rettferdig.
24 Han bar selv våre synder i sitt legeme på korset, for at vi, døde fra syndene, skal leve for rettferdigheten; ved hans sår ble dere helbredet.
19 Har du helt forkastet Juda? Er din sjel trette av Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi håpet på fred, men det finnes ingen godt, og på en tid for helbredelse, men se, det er terror.
13 Se, min tjener skal handle med visdom, han skal bli opphøyd og hevet, og være meget høy.
14 Som mange ble forbløffet over deg, så ødelagt var hans utseende av mennesker, og hans form av menneskesønner.
19 Ve meg for min skade, min smerte er stor. Jeg sier: Dette er bare min lidelse, og jeg må bære den.
12 Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.
14 Åket av mine overtredelser er bundet ved hans hånd. De er sammenflettet, de har gått opp på min nakke, han har fått min styrke til å vakle. Herren har gitt meg i hendene til dem jeg ikke kan reise meg fra.
9 I all deres nød var han ikke en motstander, men hans nærværs engel frelste dem. I sin kjærlighet og barmhjertighet gjenløste han dem, løftet dem opp og bar dem alle de gamle dagene.
12 For våre overtredelser er blitt mange for Deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
24 For han har ikke foraktet eller avskydd den nødstedtes lidelse, han har ikke skjult sitt ansikt for ham, men når han ropte til ham, hørte han.
33 I hans ydmykelse ble hans dom tatt bort, og hvem skal beskrive hans slekt? For hans liv ble tatt bort fra jorden.'
18 Hans veier har jeg sett, og jeg vil helbrede ham. Ja, jeg vil lede ham og gi ham trøst og hans sørgende.
28 Skriften ble oppfylt som sier: 'Han ble regnet blant lovløse.'
4 For mine synder har tynget meg ned, som en tung byrde for tung for meg.
17 Og han bar sitt kors og gikk ut til stedet som kalles Hodeskalleplassen, som på hebraisk kalles Golgata.
6 Og en skal spørre ham: 'Hva er disse sårene i hendene dine?' Og han skal svare: 'Jeg ble slått hjemme hos dem jeg elsker.'
3 Han helbreder dem som har et knust hjerte, og legger deres sår.
26 For de har forfulgt ham du slo, og snakker om smerten til dine sårpregede.
35 'De slo meg, men jeg kjente ingen smerte. De slo meg, men jeg la ikke merke til det. Når jeg våkner, vil jeg søke det igjen!'
14 Herren har voktet over ulykken og brakt den over oss, for han er rettferdig, Herren vår Gud, i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
32 Han skal overgis til hedningene og bli hånet, mishandlet og spyttet på.
1 Jeg er mannen som har sett lidelse ved hans vredes stav.
3 Over min rygg har de pløyd, De har laget lange furer.
22 Bare — hans kropp har smerte, Og hans sjel sørger for ham.
19 Han blir tuktet med smerter på sengen, og kjerubenes strid er utholdende.
43 Du har dekket deg med vrede, og forfulgt oss; du har drept — du har ikke syntes synd.
20 Skam har brutt mitt hjerte, og jeg er syk, jeg ser etter noen å sørge med, men det finnes ingen, og etter trøstere, men finner ingen.
32 For selv om han har plaget, viser han medynk, i henhold til overfloden av hans nåde.
21 For ham som ikke visste av synd, gjorde han til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.
3 for selv Kristus levde ikke for å behage seg selv, men som det står skrevet: 'De som håner deg, hånet meg.'
25 For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår kropp klynger seg til jorden.
1 Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet oss, men han vil helbrede oss. Han slo, men han vil forbinde oss.
6 Jeg ga min rygg til dem som slo, og mine kinn til dem som rykket ut håret. Jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
28 Han sitter alene og er stille, for Gud har lagt det på ham.
35 Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans ved å kaste lodd, for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten, 'De delte mine klær mellom seg, og kastet lodd om min kappe.'
4 Han har slitt ut mitt kjøtt og min hud, han har knust mine bein.