Romerbrevet 8:20
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
For skaperverket ble lagt under forgjengeligheten, ikke frivillig, men på grunn av ham som la det under, i håp
For skapningen ble jo underlagt tomheten, ikke frivillig, men ved ham som la den under — i håp,
For skapningen ble underlagt tomhet, ikke frivillig, men på grunn av ham som la den under, i håp,
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp,
For skapelsen er underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under,
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skapningen ble underlagt undergang, ikke frivillig, men på grunn av ham som underla den med håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp.
For the creation was subjected to futility—not willingly, but because of Him who subjected it—in hope
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av den som underkastet den, i håp om noe bedre.
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som underla den, i håp om.
For skaperverket ble underlagt tomheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla det, i håp.
thi Skabningen er Forfængeligheden underlagt, — ikke med sin Villie, men ved ham, som lagde den derunder; —
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected the same in hope,
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den dette, i håp om
For the creation was subjected to futility, not willingly, but because of Him who subjected it in hope.
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected the same in hope,
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
Skapningen ble jo underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under den, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av sin egen vilje, men på grunn av ham som la den under det, i håp
For{G1063} the creation{G2937} was subjected{G5293} to vanity,{G3153} not{G3756} of{G1223} its own will, but{G235} by reason of{G1223} him who subjected{G5293} it, in{G1909} hope{G1680}
For{G1063} the creature{G2937} was made subject{G5293}{(G5648)} to vanity{G3153}, not{G3756} willingly{G1635}, but{G235} by reason{G1223} of him who hath subjected{G5293}{(G5660)} the same in{G1909} hope{G1680},
because the creatures are subdued to vanyte agaynst their will: but for his will which subdueth them in hope.
because the creature is subdued vnto vanyte agaynst hir will, but for his wyll that hath subdued her vpon hope.
Because the creature is subiect to vanitie, not of it owne will, but by reason of him, which hath subdued it vnder hope,
Because the creature is subiect to vanitie, not wyllyng, but for hym which hath subdued the same in hope.
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected [the same] in hope,
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but because of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but by reason of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but by reason of him who subjected it, in hope
For every living thing was put under the power of change, not by its desire, but by him who made it so, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but because of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to futility– not willingly but because of God who subjected it– in hope
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 om at også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens slaveri til Guds barns frihet og herlighet.
22 For vi vet at hele skapningen sukker sammen og stønner sammen i fødselsveer helt til nå.
23 Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, sukker i forventning om barnekår, vår kropps forløsning.
24 For i håpet ble vi frelst, men et håp som ses er ikke håp, for det man ser, hvorfor skulle man håpe på det?
25 Men hvis vi håper på det vi ikke ser, forventer vi det med tålmodighet.
17 Og er vi barn, så er vi også arvinger, arvinger av Gud og medarvinger med Kristus, hvis vi da lider med ham, så vi også kan opphøyes med ham.
18 For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er verd å sammenlignes med den herlighet som skal åpenbares i oss.
19 For skapningen venter ivrig på Guds barns åpenbarelse.
23 og byttet ut den udødelige Guds herlighet med likheten av et bilde av dødelig menneske, fugler, firbente dyr og krypdyr.
24 Derfor gav Gud dem over til urenhet, etter deres hjertes begjær, til å vannære sine kropper innbyrdes,
25 de som byttet ut Guds sannhet med løgnen, og tilbad og tjente det skapte framfor Skaperen, som er velsignet i evighet. Amen.
26 Derfor gav Gud dem over til vanærefulle lidenskaper, for til og med deres kvinner byttet ut den naturlige bruk med den som er mot naturen,
19 For det som kan vites om Gud, er åpenbart blant dem, for Gud har åpenbart det for dem,
20 for det usynlige ved Ham, Hans evige kraft og guddom, blir tydelig sett fra skapelsen av verden, forstått ved det skapte, så de er uten unnskyldning,
21 fordi, selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud, heller ikke takket de Ham, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket,
21 som skal forvandle vår ydmyke kropp så den blir lik hans herlighets kropp, ved den kraft han har til å legge alt under seg.
5 For det var ikke til engler han la den kommende verden under, som vi taler om.
7 Du gjorde ham en liten stund lavere enn engler, med herlighet og ære kronet du ham, og satte ham over dine henders gjerninger.
8 Du la alt under hans føtter.' For i det han la alt under ham, etterlot han ingenting som ikke var underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke at alt er underlagt ham.
5 Du lot ham mangle lite i forhold til Gud, og har kronet ham med ære og herlighet.
6 Du lot ham herske over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter.
7 Får og storfe, alle sammen, og også dyrene på marken.
18 Med sin vilje fødte han oss ved sannhetens ord, så vi skulle være en slags førstegrøde av hans skapninger.
19 De lover frihet, men er selv tjenere av fordervelse; for den man blir overvunnet av, blir man til slave.
27 For alt har han lagt under hans føtter. Men når det sies at alt er underlagt, er det klart at han som underla alt, er unntatt.
28 Og når alt er blitt underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegges ham som har underlagt alt, for at Gud skal være alt i alle.
22 Og hvis Gud, i ønsket om å vise vrede og gjøre sin kraft kjent, har utholdt med stor tålmodighet vredeskåler klargjort for ødeleggelse,
23 og for at Han kunne gjøre rikdommene av sin herlighet kjent på barmhjertighetskåler, som Han før forberedte til herlighet, som Han også kalte—oss—
4 Alt som ble skrevet før, ble skrevet til vår lærdom, for at vi gjennom utholdenhet og trøst fra skriftene kan ha håp.
5 For vi ved Ånden, ved tro, venter på rettferdighetens håp.
10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud i forveien har lagt ferdige, for at vi skulle vandre i dem.
4 For vi som fortsatt er i dette teltet sukker og føler oss tynget, fordi vi ikke ønsker å bli avkledd, men å bli påkledd, slik at det dødelige blir oppslukt av livet.
5 Og Gud har skapt oss til akkurat dette, han som også har gitt oss Ånden som en garantist.
29 For dem som han på forhånd kjente, dem forutbestemte han også til å bli likedannet med sin Sønns bilde, slik at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
3 Slik var det også med oss da vi var barn, under verdens grunnkrefter som vi var treller under.
12 Disse er som tankeløse naturdyr, født til å fanges og ødelegges. De taler onde ord mot det de ikke forstår, og de skal bli ødelagt i sin egen ødeleggelse.
20 Men, hvem er du, o menneske, som svarer Gud? Vil det som er formet si til Ham som formet det, Hvorfor gjorde du meg slik?
19 Derfor skal de som lider etter Guds vilje, overgi sine sjeler til en trofast Skaper, samtidig som de gjør det gode.
2 For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3 For det som loven ikke kunne gjøre, fordi den var kraftløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds liknelse og for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,
7 For enhver art, både av dyr og fugler, krypdyr og sjødyr, blir temmet og har blitt temmet av menneskenaturen.
16 fordi i ham ble alt skapt, både i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner, herredømmer, makter og myndigheter; alt er skapt ved ham og for ham,
20 For da dere var syndens tjenere, var dere fri fra rettferdigheten.
8 De som lever i kjødet kan ikke behage Gud.
5 Og ikke slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og deretter til oss, etter Guds vilje.
10 Jeg har sett den møye Gud har gitt menneskenes barn for at de skal ydmykes av den.
4 Og utholdenhet gir karakter, og karakter gir håp.
20 Han var kjent før verdens grunnvoll ble lagt, men ble åpenbart i de siste tider for dere skyld.
2 For i denne kroppen sukker vi, fordi vi intenst ønsker å bli ikledd vår himmelske bolig.
9 Mannen ble ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.