Daniel 10:17
Hvordan kan min herres tjener tale med min herre nå? For ingen styrke er tilbake i meg, og ingen ånd er igjen i meg.'
Hvordan kan min herres tjener tale med min herre nå? For ingen styrke er tilbake i meg, og ingen ånd er igjen i meg.'
Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For jeg hadde straks ingen styrke igjen, og det er ikke pust igjen i meg.
Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For nå har jeg ingen kraft igjen, og det er ikke pust igjen i meg.
Hvordan kan din tjener tale med min herre? For nå er det ingen styrke i meg, og pusten er borte fra meg.
Hvordan kan din tjener tale med slike ord som disse? For nå er ingen styrke blitt igjen i meg, og jeg er utmattet.
Hvordan kan min herres tjener snakke med denne min herre? For nå er det ingen styrke igjen i meg, heller ikke er det ånd tilbake i meg."
For hvordan kan jeg som tjeneren din tale med deg? For jeg har ikke mer styrke igjen, og jeg klarer knapt å puste.
Hvordan kan denne tjener tale med min Herre? For ingen styrke er blitt værende i meg, og ånden er borte fra meg.
Hvordan kan min herres tjener tale med min herre? For ingen styrke er igjen i meg, og pusten har forlatt meg.
Hvordan kan da denne min herres tjener tale med denne min herre? For hos meg er det ingen styrke igjen, og ikke engang pust er det igjen i meg.»
For hvordan kan tjeneren til denne min herre tale med ham, når jeg straks var helt kraftløs og ikke hadde en dråpe pust igjen?
Hvordan kan da denne min herres tjener tale med denne min herre? For hos meg er det ingen styrke igjen, og ikke engang pust er det igjen i meg.»
Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For fra nå av er ingen styrke igjen i meg, og ånden er borte fra meg.'
How can I, your servant, speak with you, my lord? My strength is gone, and I can hardly breathe.
Og hvorledes kan denne min Herres Tjener tale med denne min Herre? thi (hvad) mig (angaaer), fra nu af bestaaer ingen Kraft i mig, og (min) Aande er ikke bleven tilovers i mig.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, straightway there remained no strength in me, neither is there breath left in me.
Hvordan kan denne herrens tjener tale med denne herre? For meg er det ingen styrke igjen, heller ikke noen pust i meg.
For how can the servant of this my lord speak with this my lord? For as for me, immediately there remained no strength in me, nor is there breath left in me.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, straightway there remained no strength in me, neither is there breath left in me.
For hvordan kan denne min herres tjener tale med denne min herre? for min del var det ingen styrke igjen i meg, heller ingen pust ble igjen i meg.
Hvordan kan en tjener av min herre tale med en som min herre? Jeg har ingen styrke igjen, ja, ånde er ikke blitt i meg.
Hvordan kan jeg, din herres tjener, tale med min herre? For så snart denne styrken forlot meg, var det ingen pust tilbake i meg.»
Hvordan kan denne din tjener snakke med min herre? For min styrke forlot meg straks, og det var ikke pust i kroppen.
How maye my lordes seruaunt then talke with my lorde? seinge there is no strength in me, so that I can not take my breth?
For howe can the seruant of this my Lorde talke with my Lord being such one? for as for me, straight way there remained no strength in me, neither is there breath left in me.
For howe can the seruaunt of this my Lorde, talke with my Lorde being such a one? And as for me, straight way there remayned no strength in me, neither is there breath left in me.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, straightway there remained no strength in me, neither is there breath left in me.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, immediately there remained no strength in me, neither was there breath left in me.
And how is the servant of this my lord able to speak with this my lord? as for me, henceforth there remaineth in me no power, yea, breath hath not been left in me.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, straightway there remained no strength in me, neither was there breath left in me.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, straightway there remained no strength in me, neither was there breath left in me.
For how may this servant of my lord have talk with my lord? for, as for me, straight away my strength went from me and there was no breath in my body.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, immediately there remained no strength in me, neither was there breath left in me.
How, sir, am I able to speak with you? My strength is gone, and I am breathless.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet er også for de kommende dager.
15Mens han talte disse ord til meg, vendte jeg mitt ansikt mot jorden og var stum.
16Se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: 'Herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.
18Igjen rørte han som så ut som et menneske ved meg og styrket meg.
19Han sa: 'Frykt ikke, du høyt elskede, fred være med deg. Vær sterk, ja, vær sterk!' Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: 'Talen, herre, for du har styrket meg.'
20Da sa han: 'Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Når jeg går, skal fyrsten over Hellas komme.
7Jeg, Daniel, så synet alene, mens de mennene som var med meg ikke så synet. En stor skrekk falt over dem, så de flyktet og gjemte seg.
8Så jeg ble alene igjen og så denne store visjon. Ingen styrke var tilbake i meg, min farge vendte seg til en dødens blekhet, og jeg hadde ingen kraft igjen.
9Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Se, en hånd rørte ved meg og gjorde at jeg skalv på mine hender og knær.
11Han sa til meg: 'Daniel, du høyt elskede mann, gi akt på de ord jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg opp skjelvende.
12Da sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du gav ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, har dine ord blitt hørt. Jeg er kommet på grunn av dine ord.
22Og Herrens hånd var over meg om kvelden før han som var flyktet kom, og han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke stum lenger.
23Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
17Han kom da bort til der jeg sto, og da han kom, ble jeg så redd at jeg falt med ansiktet mot jorden. Han sa til meg: 'Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endetiden.'
18Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han rørte borti meg og reiste meg opp til der jeg sto.
15En ånd gikk forbi mitt ansikt; hårene på min kropp reiste seg.
16Den sto stille, men jeg kjente ikke dens vesen; en skikkelse var foran mine øyne, det var stillhet, og så hørte jeg en stemme:
10Herre, all min lengsel ligger foran deg, mine sukk er ikke skjult for deg.
6Da sa jeg: «Å, Allmektige Herre Gud, jeg vet ikke hvordan jeg skal tale, for jeg er bare en gutt.»
15Jeg, Daniel, ble opprørt i ånden innenfor meg, og synene i hodet skremte meg.
1Min ånd er knust, mine dager er slukket, gravene venter på meg.
19Hvem er den som vil krangle med meg? For hvis jeg nå tier stille, vil jeg dø.
3så lenge min ånde er i meg og Guds livspust er i mine nesebor,
15Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skremt meg. Din tjenerinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen, kanskje vil kongen gjøre etter sin tjeners bønn.
13Han svarte meg og sa: «Vet du ikke hva dette er?» Og jeg sa: «Nei, min herre.»
27Jeg, Daniel, ble helt utmattet og lå syk i flere dager. Deretter sto jeg opp og gjorde min tjeneste for kongen. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.
4Og jeg tok til orde og sa til engelen som talte med meg: «Hva er dette, min herre?»
5Da svarte engelen som talte med meg og sa til meg: «Vet du ikke hva dette er?» Og jeg sa: «Nei, min herre.»
9Han sa til meg: ‘Kom over og drep meg; jeg er fanget i dødsangst, men livet er fortsatt i meg.’
18Hva mer kan David si til deg for den ære du har gitt din tjener? Du kjenner din tjener.
1Da sa han til meg: «Menneskesønn, stå opp på føttene dine, så skal jeg tale til deg.»
2Da kom Ånden inn i meg da han talte til meg, og den reiste meg opp på føttene mine. Jeg hørte ham som talte til meg.
13Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop. Vær ikke taus ved mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, som en gjest, som alle mine fedre.
22Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: «Reis deg, gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg.»
15Jeg er rent utgytt som vann, og alle mine ben er rykket ut av ledd. Mitt hjerte er som voks, det smelter inni meg.
16Jeg kaller på min tjener, men han svarer ikke; jeg må trygle ham med min munn.
8Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg sa: Min herre, hva skal slutten på dette være?
6Da endret kongen sin ansiktsfarge, og hans tanker skremte ham. Båndene i hans hofter løstes, og knærne hans skalv.
4Guds ånd har skapt meg, og Den Allmektiges pust gir meg liv.
10Jeg er stum, jeg åpner ikke munnen, for det er du som har gjort det.
10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel; mitt øye, min sjel og mitt legeme er svekket av sorg.
14Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk i bitterhet, i min ånds harme, og Herrens hånd var sterkt på meg.
35Da ville jeg tale og ikke frykte Ham; men som det er nå, er jeg ikke slik i det minste.
18Han lar meg ikke få puste, men fyller meg med bitterhet.
19Hvis det er et spørsmål om styrke - Han er mektig! Og hvis det er et spørsmål om rett - hvem kan stevne meg for retten?
10Hans nys får lyset til å stråle og hans øyne er som morgenens øyelokk.
5Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk som har urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarenes Gud.
11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land. Jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som bor i verden.
16Jeg har ikke skyndt meg bort fra å være en gjeter etter deg, og på den ulykksalige dagen har jeg ikke ønsket det. Du vet hva som kom fra mine lepper, det var foran ditt ansikt.