Jesaja 45:23
Jeg har sverget ved meg selv, rettferdighet har gått ut av min munn, et ord som ikke skal bli tatt tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, hver tunge sverge til.
Jeg har sverget ved meg selv, rettferdighet har gått ut av min munn, et ord som ikke skal bli tatt tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, hver tunge sverge til.
Jeg har svoret ved meg selv; ordet har gått ut av min munn i rettferd og skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg sverget; et rett ord har gått ut av min munn og skal ikke kalles tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg har jeg svoret: Fra min munn er det gått ut et rettferdig ord, det skal ikke tas tilbake. For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg har jeg sverget; et sant ord har gått ut av min munn, det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; ordet har gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke vendes tilbake: at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; mitt ord har utgått fra min munn i rettferdighet, og skal ikke vende tilbake; at til meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv, ordene fra min munn er sanne og vil ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge ed.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn, og det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, og hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; mitt ord, uttalt i rettferdighet, skal aldri vende tilbake: for hvert kne skal bøye seg for meg, og hver tunge skal bekjenne.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn, og det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, og hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv, rettferdighet har gått ut fra min munn, et ord som ikke skal tas tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, hver tunge sverger.
By myself I have sworn; my mouth has uttered in all integrity a word that will not be revoked: Before me every knee will bow, by me every tongue will swear.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn som ikke skal falle bort. For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge troskap.
Jeg haver svoret ved mig, Retfærdighedens Ord udgik af min Mund, og det skal ikke vende tilbage, at for mig skal bøies hvert Knæ, (ja) hver Tunge skal sværge.
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth in righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
Jeg har sverget ved meg selv, ordet har gått ut av min munn i rettferdighet, og det skal ikke bli ugjort; for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
I have sworn by Myself, the word has gone out of My mouth in righteousness, and shall not return, that to Me every knee shall bow, every tongue shall swear.
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth in righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
Ved meg selv har jeg sverget, ordet er gått ut fra min munn i rettferdighet, og skal ikke vende tilbake, at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg sverget, et ord har gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge sverge.
Ved meg selv har jeg sverget, et ord er gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke komme tilbake, at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg tatt en ed, et sant ord er gått ut fra min munn, og vil ikke bli endret, at for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge gi ære.
I sweare by myself: out of my mouth cometh ye worde of rightuousnesse, and that maye no man turne: but all knees shal bowe vnto me, and all tunges shal sweare by me,
I haue sworne by my selfe: the worde is gone out of my mouth in righteousnesse, and shall not returne, That euery knee shall bowe vnto me, and euery tongue shall sweare by me.
I sweare by my self, out of my mouth commeth the worde of righteousnesse, and that may no man turne: but all knees shall bowe vnto me, and all tongues shall sweare by my name,
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth [in] righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I sworn, the word is gone forth from my mouth [in] righteousness, and shall not return, that to me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By Myself I have sworn, Gone out from my mouth in righteousness hath a word, And it turneth not back, That to Me, bow doth every knee, every tongue swear.
By myself have I sworn, the word is gone forth from my mouth `in' righteousness, and shall not return, that unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I sworn, the word is gone forth from my mouth [in] righteousness, and shall not return, that unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I taken an oath, a true word has gone from my mouth, and will not be changed, that to me every knee will be bent, and every tongue will give honour.
I have sworn by myself, the word has gone out of my mouth in righteousness, and will not return, that to me every knee shall bow, every tongue shall take an oath.
I solemnly make this oath– what I say is true and reliable:‘Surely every knee will bow to me, every tongue will solemnly affirm;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24I Herren, skal de si, er det rettskaffenhet og styrke. Og de skal komme til ham, og alle de som er sinte på ham skal bli til skamme.
25I Herren skal hele Israels ætt bli rettferdiggjort og de skal rose seg.
34Men min kjærlighet vil jeg ikke ta bort fra ham; jeg vil ikke svikte min trofasthet.
35Jeg vil ikke bryte min pakt eller endre det som har gått ut av mine lepper.
21Fortell og kom nær, rådslå sammen. Hvem har latt dette høres fra gammel tid og forutsagt det fra fortiden? Er det ikke jeg, Herren? Og utenom meg er det ingen Gud, en rettferdig Gud og frelser; det finnes ingen annen enn meg.
22Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender. For jeg er Gud, og ingen annen finnes.
16og sa: 'Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, at fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste,
2Om du sverger: 'Så sant Herren lever', med sannhet, rett og rettferdighet, vil folkene velsigne seg ved ham, og de vil rose seg av ham.
16Den som velsigner seg på jorden, skal velsigne seg ved den trofaste Gud, og den som sverger på jorden, skal sverge ved den trofaste Gud, for de tidligere trengsler er glemt og skjult for mine øyne.
3For jeg har sagt: «Kjærlighet vil bli bygget opp for alltid. I himmelen har du grunnlagt din trofasthet.»
13For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren, at Botsra skal bli til en ørken, en hån, en ruin og en forbannelse. Alle dens byer skal bli til evige ruiner.
24Herren over hærskarene har sverget: 'Sannelig, som jeg har tenkt, slik skal det bli, og som jeg har bestemt, så skal det stå seg.'
5Jeg er Herren, og det finnes ingen annen. Utenom meg er det ingen Gud. Jeg vil gi deg styrke, enda du ikke kjenner meg.
5Da sa jeg: Å, Herre Gud, de sier om meg: 'Forteller han ikke bare lignelser?'.
5Min rettferdighet er nær, min frelse er utgått, og min arm skal dømme folkene. Øyene venter på meg, på min arm stoler de.
14Jeg, Herren, har talt. Det skal komme, og jeg vil gjøre det. Jeg opphever det ikke, vil ikke skåne, vil ikke angre. Etter dine gjerninger og dine handlinger skal de dømme deg, sier Herren Gud.
11Herren har sverget sannhet til David, han vil ikke vende tilbake fra det: Av din livsfrukt vil jeg sette på din trone.
11Jeg, jeg er Herren, og utenom meg er det ingen frelser.
12Jeg har forkynt, frelst og latt høre, og det er ingen fremmed gud blant dere. Dere er mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.
13Også fra dagens begynnelse er jeg den, og ingen kan redde fra min hånd. Jeg handler, og hvem kan hindre det?
9For meg er dette som Noahs vannmasser: Akkurat som jeg sverget at Noahs vannmasser aldri mer skulle oversvømme jorden, har jeg nå sverget at jeg ikke skal bli vred på deg eller true deg.
5Men hvis dere ikke hører disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli til ruiner.
21Og dette er min pakt med dem, sier Herren: Min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn, eller fra dine barns munn, eller fra dine barnebarns munn, sier Herren, fra nå og til evig tid. ס
45Fremmede underdanet seg for meg, da de hørte om meg, lød de meg.
26Derfor hør Herrens ord, hele Juda som bor i Egypt: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn ikke mer skal kalles i munnen på noen av Juda menn i hele Egypt, idet de sier: Så sant Herren lever.
29Kongen sverget og sa: "Så sant Herren lever, som har løst meg ut av all nød,
30som jeg har sverget til deg ved Herren, Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone, slik skal jeg gjøre i dag."
15Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og hans vei skal lykkes.
11For min skyld, for min egen skyld gjør jeg dette, for hvordan skulle jeg kunne la mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
40For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: 'Som jeg lever for alltid,
12Jeg har laget jorden og skapt mennesket på den. Jeg, med mine egne hender, har spent ut himlene, og alle deres skarer har jeg befalt.
13Jeg har vekket ham i rettferdighet, og jeg vil jevne alle hans veier. Han skal bygge min by og slippe mine fanger fri, ikke for løsepenger og ikke for bestikkelser, sier Herren over hærskarene.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn, derfor skal de den dagen forstå at jeg er den som taler - jeg er her.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, som jeg skal prise meg av.
7Herren har sverget ved Jakobs stolthet: «Jeg vil aldri glemme noen av deres gjerninger.»
24Abraham sa: Jeg vil love det.
23Jeg vil vise Meg stor og helliggjøre Meg, og la Meg kjenne blant mange folkeslag, og de skal vite at Jeg er Herren.
2Han som sverget en ed til Herren og lovet til Jakobs Mektige.
17Rop og klag, menneskesønn, for det er rettet mot mitt folk, det er mot Israels ledere. De skal falle med sverdet, derfor slå din hånd mot hoften.
3De første ting har jeg forkynt fra begynnelsen, de gikk ut av min munn, og jeg forkynte dem. Brått handlet jeg, og de skjedde.
27De ydmyke skal spise og bli mette; de som søker Herren, skal prise ham! Deres hjerte skal leve for alltid.
5En skal si: 'Jeg tilhører Herren', en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, og en tredje skal skrive på hånden: 'Til Herren', og anta navnet Israel.
17Ingenting som er smidd mot deg, skal vinne. Og hver tunge som reiser seg mot deg i dom, skal du felle; dette er Herrens tjeneres arv, og deres rettferdighet er fra meg, sier Herren.
13Ja, min hånd har grunnlagt jorden, og min høyre hånd har utspent himmelen. Når jeg roper til dem, står de der sammen.
19Jeg har ikke talt i det skjulte, på et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg for tomhet. Jeg, Herren, taler rettferdighet, forteller det som er rett.
2Herrens ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.