Jeremia 20:7
Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn jeg, og du vant. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn jeg, og du vant. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du er sterkere enn jeg og har fått overtaket. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg.
Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke; du var sterkere enn jeg og vant. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle håner meg.
Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke; du var sterkere enn jeg og vant. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle håner meg.
Herre, du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn meg og har seiret. Jeg har blitt til latter hele dagen; alle spotter meg.
Herre, du har narret meg, og jeg ble narret. Du er sterkere enn jeg og har overvunnet meg. Jeg er til latter hele dagen, alle håner meg.
Å Herre, du har lurt meg, og jeg ble lurt; du er sterkere enn meg og har seiret; jeg er til spott daglig, de håner meg.
Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn meg og vant over meg. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg.
Å, Herre, du har bedratt meg, og jeg lot meg bedra; du er sterkere enn jeg, og du har overvunnet meg. Jeg er blitt til latter hver dag, alle spotter meg.
Herre, du har narret meg, og jeg har blitt bedratt; du er mektigere enn jeg og har seiret. Hver dag blir jeg utsatt for forakt, og alle håner meg.
Å, Herre, du har bedratt meg, og jeg lot meg bedra; du er sterkere enn jeg, og du har overvunnet meg. Jeg er blitt til latter hver dag, alle spotter meg.
Herre, du overtalte meg, og jeg lot meg overtale; du var sterkere enn jeg, og du vant. Jeg er blitt til latter dagen lang, alle håner meg.
LORD, you deceived me, and I was deceived. You overpowered me and prevailed. I am ridiculed all day long; everyone mocks me.
Herre, du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn meg og vant. Jeg ble til latter dagen lang, alle spotter meg.
Herre! du haver overtalet mig, og jeg lod mig overtale, du haver været mig (for) stærk og haver faaet Overhaand; jeg er den ganske Dag til Latter, hver af dem spotter mig.
O LORD, thou hast deceived me, and I was deceived: thou art stronger than I, and hast prevailed: I am in derision daily, every one mocketh me.
Å Herre, du har bedratt meg, og jeg lot meg bedra. Du er sterkere enn jeg, og du har vunnet. Jeg er til latter daglig, alle spotter meg.
O LORD, you have deceived me, and I was deceived: you are stronger than I, and have prevailed: I am in derision daily, everyone mocks me.
O LORD, thou hast deceived me, and I was deceived: thou art stronger than I, and hast prevailed: I am in derision daily, every one mocketh me.
Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale; du er sterkere enn jeg, og du har seiret. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
Du har overtalt meg, Herre, og jeg lot meg overtale. Du har gjort meg sterkere, og du har seiret. Jeg har blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
Å, Herre, du har overtalt meg, og jeg ble overtalt; du er sterkere enn jeg og har fått overtaket: jeg er blitt til en latter hele dagen, alle spotter meg.
Å, Herre, du har bedratt meg, og jeg ble lurt; du er sterkere enn jeg, og du har vunnet over meg. Jeg har blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
O Jehovah, thou hast persuaded me, and I was persuaded; thou art stronger than I, and hast prevailed: I am become a laughing-stock all the day, every one mocketh me.
O LORDE, thou makest me weake, but thou refreshest me, & makest me stronge agayne. All the daye longe am I despysed, and laughed to scorne of euery man:
O Lorde, thou hast deceiued me, and I am deceiued: thou art stronger then I, and hast preuailed: I am in derision daily: euery one mocketh me.
O Lord, if I am deceaued, then hast thou deceaued me, thou enforcedst me, and hast preuayled: dayly am I despised and laughed to scorne of euery man.
¶ O LORD, thou hast deceived me, and I was deceived: thou art stronger than I, and hast prevailed: I am in derision daily, every one mocketh me.
Yahweh, you have persuaded me, and I was persuaded; you are stronger than I, and have prevailed: I am become a laughing-stock all the day, every one mocks me.
Thou hast persuaded me, O Jehovah, and I am persuaded; Thou hast hardened me, and dost prevail, I have been for a laughter all the day, Every one is mocking at me,
O Jehovah, thou hast persuaded me, and I was persuaded; thou art stronger than I, and hast prevailed: I am become a laughing-stock all the day, every one mocketh me.
O Jehovah, thou hast persuaded me, and I was persuaded; thou art stronger than I, and hast prevailed: I am become a laughing-stock all the day, every one mocketh me.
O Lord, you have been false to me, and I was tricked; you are stronger than I, and have overcome me: I have become a thing to be laughed at all the day, everyone makes sport of me.
Yahweh, you have persuaded me, and I was persuaded; you are stronger than I, and have prevailed: I am become a laughing-stock all the day, every one mocks me.
Jeremiah Complains about the Reaction to His Ministry LORD, you coerced me into being a prophet, and I allowed you to do it. You overcame my resistance and prevailed over me. Now I have become a constant laughingstock. Everyone ridicules me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8For hver gang jeg taler, må jeg rope, må jeg rope ut vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg hele dagen.
14Jeg er blitt til latter for hele mitt folk, deres sang dagen lang.
10For jeg har hørt mange snakke ondt om meg, om frykt fra alle kanter: «Anklag ham! Vi skal anklage ham!» Alle som er i fred med meg, venter på at jeg skal falle. «Kanskje han vil la seg forføre, så vi kan overvinne ham og ta vår hevn over ham.»
11Men Herren er med meg som en mektig kriger; derfor skal de som forfølger meg, snuble og ikke vinne. De skal bli svært skamfulle, for de har ikke hatt fremgang. Evig vanære som aldri vil bli glemt.
10Da skal jeg si: 'Å, Herre Gud, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si:
6De ropte til deg og ble frelst; de stolte på deg og ble ikke gjort til skamme.
7Men jeg er en orm og ikke et menneske, spottet av mennesker og foraktet av folket.
6Og du, Pashhur, og alle som bor i ditt hus, skal bli ført i fangenskap. Du skal komme til Babel, dø der og bli begravet der, både du og alle dine venner som du har profetert løgn for.»
13Fra det høye sendte han ild dypt i knoklene mine; han satte en snare for føttene mine, vendte meg tilbake, lot meg ligge forlatt, syk hele dagen.
14Han bandt et åk av mine synder; de vevet seg sammen og kom over nakken min. Han brøt min styrke; Herren overga meg i hendene på dem jeg ikke kan stå imot.
6Han har satt meg til et eksempel blant folkeslagene, jeg er blitt en spott for folk.
17Jeg har ikke sittet i lag med de som ler og jubler. På grunn av din hånd har jeg sittet alene, for du har fylt meg med vrede.
18Hvorfor er smerten min evig og såret mitt uhelbredelig, uten villighet til å leges? Vil du være som en bedragersk bekk for meg, som vann som svikter?
3Dette har skjedd ti ganger; dere gjør meg til skamme uten å skamme dere.
11Mine veier har han avvist og revet sund, han har latt meg stå alene.
19Ve meg for min skade, mitt sår er ulegelig. Jeg har sagt: 'Sannelig, dette er min lidelse, og jeg må bære den.'
19Men jeg var som et tamt lam som ble ført til slakting, og jeg visste ikke at de tenkte onde tanker mot meg: «La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss avskjære det fra de levendes land så navnet ikke lenger blir husket.»
20Men Herren, hærskarenes Gud, dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte. Jeg vil se hevn over dem, for til deg har jeg kunngjort min sak.
21Du har forvandlet deg til å være grusom mot meg, med styrken av din hånd forfølger du meg.
19Herre, min styrke og min festning, min tilflukt på trengselens dag, til deg skal folkene komme fra jordens ender og si: Våre fedre arvet bare løgn, tomhet og verdiløse ting.
15Herre, du vet, husk meg og ta hånd om meg, hevn meg på mine motstandere. Ta meg ikke bort i din langmodighet. Vit at jeg for din skyld lider hån.
20Se, Herre, hvor trengt jeg er. Mine innvoller verker, hjertet vrenger seg i meg, for jeg har vært opprørsk. Utenfor har sverdet fratatt meg barn, og i huset er det som døden.
21De har hørt mine sukk, ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt min motgang, de er glade fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen som du annonserte, og de ble som jeg.
6vit da at Gud har vanskjøttet meg og omringet meg med sitt nett.
8Se, de spyr ut ord fra sine munner; sverd er på deres lepper. For hvem, spør de, vil høre dem?
4Jeg er blitt til latter for min venn, jeg som roper til Gud og han svarer meg; rettferdige og fromme blir til latter.
7Men nå har Gud utmattet meg; han har gjort hele min krets øde.
2Er ikke spotterne med meg, og mine øyne hviler i deres fornærmelser?
10De har gapet mot meg med munnen, med hån slår de meg på kinnet; de samler seg mot meg.
11Gud har overgitt meg til urettferdighetene og kastet meg i de ondes hender.
12Jeg var i fred, men han har sønderrevet meg; han grep meg i nakken og knuste meg, han satte meg opp som et mål for seg.
2For du er min Gud, mitt tilfluktssted, hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre i sorg under fiendens undertrykkelse?
15Du gjør oss til ordspråk blant folkeslagene og til et hoderystende syn blant folkene.
27Var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du taler om ham, rister du på hodet?
3Ja, mot meg vender han sin hånd, alltid om igjen, hele dagen.
24Jeg la en felle for deg, og du ble fanget, Babel, fordi du har utfordret Herren.
61Du hørte deres hån, Herre, alle deres tanker mot meg.
14For hele dagen er jeg plaget, og min tukt begynner om morgenen.
15Se, de sier til meg: «Hvor er Herrens ord? La det nå komme!»
18Jeg sa: Min styrke og mitt håp til Herren er gått tapt.
18La mine forfølgere bli til skamme, men la ikke meg bli til skamme; la dem bli forferdet, men ikke meg. La ulykkens dag komme over dem, og knus dem dobbelt.
15Men når jeg snublet, gledet de seg og samlet seg; mot meg samlet de seg i skulthet, jeg visste det ikke; de rev og slet uten stans.
4For så sier Herren: «Se, jeg gjør deg til en skrekk for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sine fienders sverd, mens du ser på. Jeg skal gi hele Juda i Babels konges hånd. Han skal føre dem bort til Babel og slå dem med sverd.»
22er dette ordet som Herren har talt mot ham: 'Jomfru, datter av Sion, forakter og spotter deg. Datteren av Jerusalem rister på hodet etter deg.
15Jeg renner ut som vann, alle mine bein løsner, hjertet mitt er som voks, det smelter inni meg.
19Han har kastet meg ned i leire, jeg har blitt lik støv og aske.
29Hvorfor vil dere strid med meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg til dem og mishandle meg.»
9Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra hodet mitt.