Job 19:10

GT, oversatt fra Hebraisk

Han omringer meg fra alle kanter, og river bort håpet mitt som om det var et beskytter.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 24:20 : 20 Morslivet glemmer ham, og jorden sørger over tapet av hans liv; han blir ikke lenger husket. Urettferdigheten knuses som et tre.
  • Sal 37:35-36 : 35 Jeg har sett en ond og tyrannisk mann, som blomstret som et frodig tre i sitt hjemland. 36 Men han gikk bort, og se, han er ikke lenger. Jeg lette etter ham, men han kunne ikke finnes.
  • Job 12:14 : 14 Se, han ødelegger, og ingen kan gjenoppbygge. Han binder en mann, og ingen kan åpne døren.
  • Job 17:11 : 11 Mine dager er over; lengselen min er knust, jeg har mistet mine dyrebare visjoner.
  • Job 17:15 : 15 Hvor er håpet mitt nå? Hvem kan gjenopprette det håpet?
  • Sal 88:13-18 : 13 Skal dine under bli kjent i mørket, din rettferd i glemselens land? 14 Men jeg, Herre, jeg roper til deg, om morgenen kommer min bønn foran deg. 15 Herre, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg? 16 Jeg er plaget og nær ved å dø, helt fra jeg var ung; jeg har båret dine redsler og er motløs. 17 Din vrede har gått over meg, dine skrekkelser har ødelagt meg. 18 De omgir meg daglig som vann; de omslutter meg sammen.
  • Sal 102:11 : 11 På grunn av Din vrede og harme, løftet Du meg opp og kastet meg vekk.
  • Klag 2:5-6 : 5 Herren var som en fiende; han utslettet Israel. Han ødela alle hennes palasser, knuste hennes festninger og forårsaket stor klage og sorg i Judas datter. Sela. 6 Han rev ned sitt telt som en hage, ødela sine samlingssteder. Herren lot folket glemme møtene og sabbaten i Sion, og i sin rasende vrede foraktet han konge og prest. Sela.
  • Job 1:13-19 : 13 En dag holdt Jobs sønner og døtre fest og drakk vin i huset til sin eldste bror. 14 En budbringer kom til Job og sa: 'Oksene pløyde, og eselhoppene beitet ved siden av dem,' 15 da kom sabéerne og tok dem. De drepte tjenesteguttene med sverd. Jeg alene har sluppet unna for å fortelle deg dette.' 16 Mens han fortsatt talte, kom en annen og sa: 'Guds ild falt fra himmelen og brente opp sauene og tjenesteguttene og fortærte dem. Jeg alene har sluppet unna for å fortelle deg dette.' 17 Mens han fortsatt talte, kom en annen og sa: 'Kaldene dannet tre grupper, angrep kamelene og tok dem. De drepte tjenesteguttene med sverd. Jeg alene har sluppet unna for å fortelle deg dette.' 18 Mens han fortsatt talte, kom en annen og sa: 'Dine sønner og døtre spiste og drakk vin i huset til sin eldste bror,' 19 da kom det en voldsom vind fra ørkenen, og den traff de fire hjørnene av huset, så det falt over de unge, og de døde. Jeg alene har sluppet unna for å fortelle deg dette.'
  • Job 2:7 : 7 Da gikk Satan bort fra Herrens åsyn og angrep Job med vonde sår fra hode til fot.
  • Job 6:11 : 11 Hva er min styrke, at jeg skulle ha håp? Hva er min bestemmelse, at jeg skulle forlenge mitt liv?
  • Job 7:6 : 6 Mine dager går raskere enn en vevers skyttel, og ender uten håp.
  • Job 8:13-18 : 13 Slik er skjebnen for alle som glemmer Gud; håpet hos den gudløse vil gå tapt. 14 Han har sitt håp bundet til noe like usikkert som et edderkoppnett. 15 Han lener seg mot sitt hus, men det står ikke fast; han holder fast ved det, men det holder ikke. 16 Han er grønn i solskinnet, og hans skudd sprer seg ut over hagen. 17 Røttene hans omfavner steinhaugen, og han søker et hus av stein. 18 Men når han blir revet bort fra sitt sted, vil stedet si om ham: 'Jeg har aldri sett deg.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    8 Han hindrer meg fra å gå fremover; på stiene mine har han lagt ned mørke.

    9 Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra hodet mitt.

  • 11 Han har tatt meg bort fra mine veier og gjort meg til et spott.

  • 11 Hans vrede har blitt sterkere mot meg, og han betrakter meg som sin fiende.

  • 79%

    16 Han har knust tennene mine med grus; han kastet meg ned i støvet, som om jeg ikke betyr noe.

    17 Min sjel er berøvet fred; du har tatt min gode ånd bort fra meg.

    18 Jeg sa: Jeg har mistet all min kraft, og håpet mitt er borte fra Herren.

  • 7 De har ødelagt min vinranke og brutt mine fikentrær. De har strippet barken og kastet den bort; deres grener står hvite.

  • 19 Men jeg var som et tamt lam som blir ført til slakteren. Jeg visste ikke at de planla onde handlinger mot meg og sa: 'La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss kutte ham av fra de levendes land, så hans navn ikke huskes mer.'

  • 76%

    19 Ve meg for mitt sår! Såret mitt er uhelbredelig. Men jeg sier: 'Dette er virkelig min nød, som jeg må bære.'

    20 Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er revet av; mine barn har gått bort fra meg og finnes ikke mer. Ingen er igjen som kan reise mitt telt og sette opp mine teltduker.

  • 76%

    12 Jeg var i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og knuste meg; han har gjort meg til sitt mål.

    13 Hans bueskyttere omringer meg; de rammer mine nyrer uten medfølelse; de heller min galle ut på jorden.

    14 Han knuser meg uten opphold; han stormer mot meg som en kriger.

  • 15 Hvor er håpet mitt nå? Hvem kan gjenopprette det håpet?

  • 6 Vit at Gud har påført meg urett og har lagt et nett rundt meg.

  • 13 Mine brødre har sviktet meg; mine nærmeste venner har vendt meg ryggen.

  • 19 Han kaster meg i gjørma; jeg er blitt som støv og aske.

  • 13 Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.

  • 16 Deres røtter vil tørke under jorden, og grenene deres vil visne.

  • 12 Hjemmet mitt er blitt revet bort som et telt; jeg har vevd livets tråd, men nå klipper han meg fra veven. Fra dag til natt fører du meg til min ende.

  • 74%

    11 derfor vil jeg gi deg i hendene på en mektig hersker over nasjonene. Han skal handle med deg i samsvar med din ondskap, og jeg har drevet deg bort.

    12 Brutale fremmede fra nasjonene hogde den ned og lot den falme. Dens grener falt på fjellene og i alle dalene, og dens kvister ble brutt i elvene som rant gjennom landet. Alle folk på jorden forlot dens skygge og etterlot den.

  • 11 Mine dager er over; lengselen min er knust, jeg har mistet mine dyrebare visjoner.

  • 4 Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.

  • 9 Han har hindret mine veier med steiner, mine stier er blitt vanskelige å gå.

  • 6 Mine dager går raskere enn en vevers skyttel, og ender uten håp.

  • 9 Å, hvis Gud ville knuse meg og trekke sin hånd bort fra meg!

  • 11 På grunn av Din vrede og harme, løftet Du meg opp og kastet meg vekk.

  • 7 Men nå har Gud overveldet meg; han har ødelagt livet mitt.

  • 73%

    3 Men han vender alltid sin hånd mot meg.

    4 Han har knust kroppen min og huden min; han har brutt benene mine og fylt meg med fortvilelse.

    5 Han har reist en mur av smerte rundt meg og viklet meg inn i angst.

    6 Han har plassert meg i mørket som en død.

    7 Han har innesperret meg, så jeg ikke kan komme ut; han har tynget meg med jern.

  • 9 De henger sammen, de er tette, og kan ikke skilles fra hverandre.

  • 10 Jeg er stum; jeg åpner ikke munnen min, for du har grepet inn.

  • 19 Vann sliter steinene i stykker; flodbølgene tar bort jorden; slik ødelegger du menneskets håp.

  • 23 For frykten for Gud skremte meg, og jeg kunne ikke motstå hans storhet.

  • 40 Du har brutt din pakt med din tjener, og kastet hans krone til jorden.

  • 12 Jeg er blitt til forakt for alle mine fiender; for mine naboer, en skrekk for mine bekjente. De som ser meg ute, flykter fra meg.

  • 23 Jeg forsvinner som en skygge når den forlenges, jeg blir kastet bort som en gresshoppe.

  • 13 Finnes det virkelig ingen hjelp i meg; er all styrke virkelig borte?

  • 72%

    19 Jeg skulle ha vært som om jeg aldri hadde vært til, ført direkte fra mors liv til graven.

    20 Har ikke mine dager vært få? La meg få hvile, så jeg kan oppleve litt fred.

  • 10 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød! Mine øyne er sliten av sorg, ja, også min sjel og min kropp.

  • 9 Hans vrede har revet meg i stykker; han har gnisset tenner mot meg, og min fiende stirrer skarpt på meg.

  • 19 Alle mine nærmeste venner avskyr meg; de jeg elsket, har snudd ryggen til meg.

  • 7 For det finnes håp for et tre: Om det blir felt, kan det spire på nytt, og dets grener vil ikke slutte å vokse.

  • 17 Han knuser meg med storm og påfører meg sår uten grunn.