Jobs bok 30:4
De plukker bitter urt mellom buskene; ginstbuskernes røtter er deres eneste føde i nød.
De plukker bitter urt mellom buskene; ginstbuskernes røtter er deres eneste føde i nød.
De plukket urter blant buskene og åt gyvelrøtter som mat.
De plukker salturt mellom buskene; røtter av gyvel er deres mat.
De plukker salturt ved buskene, og røttene av gyvel er deres mat.
Der plukket de malurt ved buskene, og røttene av gyvel var deres mat.
De plukket malva fra buskene og kuttet einerøtter til sine måltider.
de som river opp urter ved en busk, og røttene fra enertrær er deres mat,
De plukker maltetkraft på buskene, og rødder av gyvel er deres mat.
De plukket ville planter ved buskene og spiste røttene fra einerbusken.
De sanket malver ved buskene og einerøtter til føde.
De plukket ville planter ved buskene og spiste røttene fra einerbusken.
De plukker mallow blant busker, og røttene av bramser er deres mat.
They pluck salt herbs from the bush, and the roots of broom trees are their food.
De plukker salturt ved buskene, og røttene av gyvel er deres mat.
de, som oprykkede Katoste ved en Busk, og Enebærtræers Rødder var deres Brød,
Who cut up mallows by the bushes, and juniper roots for their meat.
De plukket ville planter blant buskene og røtter av enertrær for å ha noe å spise.
Who cut up mallows by the bushes, and juniper roots for their food.
Who cut up mallows by the bushes, and juniper roots for their meat.
De plukker salturter ved buskene, og røttene til gyvel er deres mat.
De plukker mallow blant busker, og røtter av gyvel er deres mat.
De plukker salturt blant buskene; og gyvelens røtter er deres mat.
De plukker saltblader fra kratt og lager mat av røtter.
pluckynge vp herbes from amonge the bu?shes, & the Iunipers rote was their meate.
They cut vp nettels by the bushes, & the iuniper rootes was their meate.
Plucking vp nettles among the busshes, and the iuniper rootes for their meate.
Who cut up mallows by the bushes, and juniper roots [for] their meat.
They pluck salt herbs by the bushes. The roots of the broom are their food.
Those cropping mallows near a shrub, And broom-roots `is' their food.
They pluck salt-wort by the bushes; And the roots of the broom are their food.
They pluck salt-wort by the bushes; And the roots of the broom are their food.
They are pulling off the salt leaves from the brushwood, and making a meal of roots.
They pluck salt herbs by the bushes. The roots of the broom are their food.
By the brush they would gather herbs from the salt marshes, and the root of the broom tree was their food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3De strever i trengsel og sult; de lider om natten, forlatt og utmattet i mørket.
5De blir avvist av samfunnet; folk roper etter dem, som om de var samfunnets avskum.
6De bor i dype daler, i huler i fjellene, isolert mellom bratte klipper.
7Mellom buskene hyler de, sammenkrøkt i nød.
35De åt opp alt grønt i deres land, og de åt opp frukten på deres jord.
5Som ville esler i ørkenen drar de ut for å lete etter mat; de søker desperat etter føde.
6På markene høster de av havet; i de urettferdige vingårdene tar de det de kan forsyne seg av.
39En av dem gikk ut på marken for å samle urter. Han fant en vill vinranke og plukket dens ville gresskar i kappen sin, så mange han kunne. Han kom tilbake og skar dem opp i gryten uten å vite hva det var.
5Hungrige ødelegger hans korn og tar det fra tornene, og de tørste sluker hans rikdom.
10De går nakne omkring, uten klær, og de sultne bærer med seg det lille de har.
11I vingårdene lager de olje, de tramper vinpressene, men de tørster fortsatt.
29De brakte honning, smør, sauekjøtt og melkeflasker til David og folket som var med ham, for de sa: 'Folket er sultne, utmattet og tørste i ørkenen.'
30Men før de hadde stillet sin hunger, mens maten ennå var i deres munn,
4De flakket omkring i ørkenen, i ødslige ødemarker, de fant ingen vei til en by der de kunne bo.
5De var sultne og tørste; sjelen deres var fylt med fortvilelse.
6Men nå er vi helt utsultet. Det finnes ingenting annet enn denne manaen foran øynene våre.»
18De avskydde all mat og kom nær dødens porter.
7Derfor samler de sine verdier og tar dem med seg til Bekkedalen, drevet av en dyp frykt for hva som vil komme.
9Vi skaffer vårt brød på livsfare; vi frykter sverdene i ørkenen.
19De skal komme og bosette seg i de bratte dalene, i fjellkløftene, på alle tornekrattene og i alle vanngropene.
14Før ditt folk som en flokk, de sauene som er din arv, som lever alene i en skog midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i eldgamle dager.
5Selv dåhjorten fødte i marken, men forlot sitt avkom, for det fantes ikke gress.
6Villdyr står med tomme øyne og gisper etter luft som sjakaler; deres øyne svikter av hungersnød, for det er ikke noe gress.
5De som tidligere nøt delikatesser, ligger nå på gaten; de som vokste opp i storhet, klamrer seg til søppelhaugene.
3Dere spiser kjøttet av folket mitt, flår huden av dem og knuser benene deres. Dere kutter dem opp som kjøtt i gryten, som kjøtt i kjelen.
4De slo leir og ødela landets avlinger helt til Gaza, og lot ikke noe være igjen å leve av i Israel: hverken sauer, okser eller esler.
18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin sult.
17Slik skal de oppleve å mangle brød og vann, og være i dyp fortvilelse, den ene og den andre, og de skal råtne bort i sin synd.
6Men da de fant beite og ble mette, ble de overmodige og glemte meg; deres stolthet fikk dem til å glemme meg.
4Skarpe piler, som krigerskudd, med glødene kull fra buskene.
9De som dør av sverd, har det bedre enn de som dør av sult, for de gråter under den tørsten de føler.
10Ømme kvinner har kokt sine egne barn; de ble føde for dem under mitt folks undergang.
17Frøene råtner under jordskorpen; matlagrene er ødelagt, låvene er brutt ned, for kornet har sviktet.
4Hele folket som var blant dem, ble revet med av lengsel, og selv israelittene begynte å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?»
24De vil lide hungersnød og bli rammet av pest og bitre plager; jeg vil sende ville dyr mot dem og giftslanger som kryper i støvet.
27Deres innbyggere ble maktesløse, de ble slaget av skrekk og forlydelse. De var som markens gress og som grønne planter, som gress på hustak og åkrer som er brent før de vokser opp.'
7Min sjel nekter å berøre dem; de er som uspiselig mat for meg.
15De kommer tilbake om kvelden; de hyler som hunder og ferdes rundt i byen.
13Så sa Herren: «Slik skal Israels barn spise sitt brød, urent, blant folkene jeg vil drive dem bort til.»
2Folk krenker andres eiendom, stjeler fra de svake og tar det som ikke tilhører dem.
12Men den ble revet opp i sinne og kastet til jorden; vinden fra øst tørket ut dens frukt; den sterke grenen brakk og ble visnet, og ilden fortærte den.
5For før høsten, når blomstene visner og druene er nesten modne, vil han skjære av de unge skuddene med beskjæringsverktøy og fjerne rankene.
21Den ligger under lotusplanter, beskyttet av siv og sump.
19Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner; de forfulgte oss på fjellene og lå i bakhold for oss i ørkenen.
10Den forlatte byen vil ligge øde, som en uttørket ørken. Kalven vil beite der, ligge der og spise av greinene.
13Hvorfor har du revet ned dens gjerder, så alle som går forbi fritt kan plukke frukt av den?
29For dere skal virkelig skamme dere over de eikene dere hadde lyst på, og rødme på grunn av hagene dere hadde valgt.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har svidd alle trærne i marken.