og sa: Min Gud, langt derifra at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet til disse mennene som har satt livet sitt på spill? For med fare for sitt liv brakte de det. Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde disse tre mektigste.
Han sa: «Langt fra meg, min Gud, å gjøre dette! Skulle jeg drikke disse mennenes blod? For med livet som innsats har de brakt det hit.» Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
Han sa: Langt ifra! Måtte min Gud bevare meg fra å gjøre dette. Skulle jeg drikke disse mennenes blod? Med livet som innsats brakte de det. Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
Han sa: Gud bevare meg fra å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet til disse mennene som har satt livet på spill? For de brakte det hit med fare for sitt eget liv. Og han ville ikke drikke det. Dette var det de tre heltene gjorde.
Han sa: «Min Gud fri meg fra dette! Skulle jeg drikke blodet av disse menn som risikerte sine liv? For de har brakt det med sitt livs risiko.» Og han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige mennene.
Og sa: Min Gud forby meg det, at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte sitt liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde disse tre mektige menn.
Og han sa: Gud forby at jeg gjør dette: Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som har risikert livene sine? For med faren for sine liv bragte de det. Derfor ville han ikke drikke av det. Dette gjorde de tre mektigste.
Han sa: Det være langt fra meg, min Gud, å gjøre dette. Skal jeg drikke blodet til disse mennene som satte livet på spill? De hentet det med fare for sitt liv. Så han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige.
Han sa: «Måtte Gud bevare meg fra å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet fra disse mennene, som har risikert sine liv? For med fare for sine liv hentet de det.» Og han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre mektige krigerne.
Han sa: Må Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet fra disse menn som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige.
Han sa: «Min Gud, la det ikke være for meg å gjøre dette: Skal jeg drikke blodet til disse mennene, som har satt sine liv på spill for å hente det?» Derfor drakk han det ikke. Dette var de tre mektigstes gjerning.
Han sa: Må Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet fra disse menn som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige.
Han sa: "Måtte Gud forby at jeg gjør dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det." Derfor ville han ikke drikke det. Slikt gjorde disse tre mektige krigerne.
He said, "Far be it from me, O my God, to do this! Should I drink the blood of these men who risked their lives? Because they risked their lives to bring it, I would not drink it." Such were the exploits of the three mighty warriors.
Han sa: «Min Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke disse mennens blod, når det er deres liv de har satt på spill? For med fare for sitt liv har de brakt det.» Og han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre mektige mennene.
Og han sagde: Det lade min Gud være langt fra mig at gjøre dette; skulde jeg drikke disse Mænds Blod, (som de have hentet) med deres Livs (Fare)? thi de have ført det (hid) med deres Livs (Fare); og han vilde ikke drikke det; dette gjorde de tre Vældige.
And said, My God forbid it me, that I should do this thing: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with the jeopardy of their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did these three mightiest.
Han sa: Min Gud gi meg å ikke gjøre dette! Skal jeg drikke blodet av disse mennene som har satt sitt liv i fare? For med livet som innsats bragte de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektigste.
And said, My God forbid that I should do this thing: shall I drink the blood of these men who have risked their lives? For they risked their lives to bring it. Therefore, he would not drink it. These things were done by these three mighty men.
og sa: Min Gud, la det være fjernt fra meg å gjøre dette: Skal jeg drikke blodet av disse mennene som har satt sine liv i fare? For med fare for sine liv brakte de det. Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige mennene.
Han sa: «Det være langt fra meg, ved min Gud, å gjøre dette; skal jeg drikke blodet av disse mennene som har satt sine liv i fare? For med sine liv har de brakt det.» Og han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige mennene.
og sa: Min Gud forby at jeg skulle gjøre dette. Skulle jeg drikke blodet til disse mennene som har satt sine liv i fare? For med fare for sine liv brakte de det. Derfor ville han ikke drikke det. Disse ting gjorde de tre mektige menn.
og sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Hvordan kan jeg drikke blodet av disse menn som har satt livet på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde de tre store krigerne.
and said, My God forbid it me, that I should do this: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with [the jeopardy of] their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
And said, My God forbid it me, that I should do this thing: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with the jeopardy of their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did these three mightiest.
and sayde: God let this be farre fro me, yt I shulde do it, and drynke the bloude of these men in ye parell of their life: for with the parell of their life haue they broughte it: therfore wolde he not drynke it. This dyd the thre Worthies.
And said, Let not my God suffer me to do this: should I drinke the blood of these mens liues? for they haue brought it with the ieopardie of their liues: therefore he would not drinke it: these things did these three mightie men.
And sayd: my God forbyd it me that I shoulde do this thing: Shall I drinke the blood of these men, that haue put their liues in ieoperdie? for with the ieoperdie of their liues they brought it: therefore he would not drinke it. And this did these three mightiest.
And said, My God forbid it me, that I should do this thing: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with [the jeopardy of] their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did these three mightiest.
and said, My God forbid it me, that I should do this: shall I drink the blood of these men who have put their lives in jeopardy? for with [the jeopardy of] their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
and saith, `Far be it from me, by my God, to do this; the blood of these men do I drink with their lives? for with their lives they have brought it;' and he was not willing to drink it; these `things' did the three mighty ones.
and said, My God forbid it me, that I should do this: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with `the jeopardy of' their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
and said, My God forbid it me, that I should do this: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with [the jeopardy of] their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
Saying, By my God, far be it from me to do this! How may I take as drink the life-blood of these men who have put their lives in danger? so he did not take it. These things did the three great men of war.
and said, "My God forbid it me, that I should do this! Shall I drink the blood of these men who have put their lives in jeopardy?" For they risked their lives to bring it. Therefore he would not drink it. The three mighty men did these things.
and said,“God forbid that I should do this! Should I drink the blood of these men who risked their lives?” Because they risked their lives to bring it to him, he refused to drink it. Such were the exploits of the three elite warriors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke vann fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten!
16Da brøt de tre mektige mennene gjennom filisternes leir, dro vann fra brønnen i Betlehem som er ved porten, tok det og bar det til David. Men han ville ikke drikke det; han helte det ut for HERREN.
17Han sa: Det være langt fra meg, HERRE, at jeg skulle gjøre dette! Er ikke dette mennenes blod – de som satte livet sitt på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde disse tre mektige mennene.
18Abisjai, bror til Joab, sønn av Seruja, var høvding blant de tre. Han løftet spydet sitt mot tre hundre og felte dem, og han fikk et navn blant de tre.
19Var han ikke den mest ærede av de tre? Derfor ble han deres høvding. Likevel nådde han ikke opp til de første tre.
17David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den ved porten!
18Da brøt de tre gjennom filisternes leir, øste vann av brønnen i Betlehem ved porten, tok det med og brakte det til David. Men David ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren
20Abisjaj, Joabs bror, var høvding for de tre. Han svingte spydet sitt mot tre hundre og drepte dem; han fikk et navn blant de tre.
9Men David sa til Abisjai: Ta ham ikke av dage! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?
10David sa videre: Så sant Herren lever: Herren skal slå ham; eller dagen hans kommer da han dør; eller han går i strid og går under.
11Herren forbyr at jeg skulle rekke ut hånden mot Herrens salvede. Men ta nå spydet ved hodet hans og vannkrukken, så går vi.
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
6Han sa til mennene sine: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er jo Herrens salvede.
11Dette er tallet på de mektige menn David hadde: Josjabeam, en hakmonitt, øverste blant høvdingene. Han svingte spydet sitt mot tre hundre, som han drepte på én gang.
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren i hjel, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
35Da alt folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, sverget David: Gud gjøre slik med meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
20Joab svarte: Langt derifra, langt derifra! Det ligger meg fjernt å utslette eller ødelegge.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
15Da sa David til ham: Kan du føre meg ned til denne skaren? Han svarte: Sverg ved Gud at du verken vil drepe meg eller utlevere meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne skaren.
26Da sa David til mennene som sto ved ham: Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?
11Hvor mye mer nå, når onde menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på hans seng! Skulle jeg ikke kreve hans blod av deres hånd og rydde dere bort fra jorden?"
39Og de var der hos David i tre dager og spiste og drakk, for deres brødre hadde forberedt for dem.
24Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn, og han fikk et navn blant de tre mektige.
22Dette gjorde Benaja, sønn av Jojada, og han fikk et navn blant de tre mektige mennene.
18Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store utfrielsen. Og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hånd?
11Skulle jeg da ta mitt brød og mitt vann og kjøttet som jeg har slaktet for klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
12Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.
3Så sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere vil velsigne Herrens arv?
17Men Abisjai, Serujas sønn, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du skal ikke lenger gå ut med oss i strid, for at du ikke skal slokke Israels lampe.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv i fare ved å handle troløst; for ingenting er skjult for kongen, og du selv ville ha vendt deg mot meg.
14Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her og kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom hjertet på Absalom, mens han ennå var i live der inne i eiken.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
22Men David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være motstandere for meg? Skal noen bli dømt til døden i dag i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?
6Tallet på dem som lappet ved å føre hånden til munnen, var tre hundre menn. Alle de andre knelte ned på knærne for å drikke vann.
9Han sa igjen: Stå over meg, jeg ber deg, og slå meg i hjel, for dødsangsten har grepet meg, for livet er ennå i meg.
10Da stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
11De fant en egypter ute på marken og tok ham med til David. De ga ham brød, og han spiste, og de lot ham drikke vann.
9Men David svarte Rekab og broren hans Baana, Rimmons sønner fra Be'erot: "Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,
32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.
9Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,
15Tre av de tretti høvdingene dro ned til klippeborgen hos David, til hulen Adullam, mens filisternes hær hadde slått leir i Refaimdalen.
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.
17Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
13Han var med David ved Pas-Dammim. Der hadde filisterne samlet seg til kamp, og der var et jordstykke fullt av bygg; folket flyktet bort for filisterne.
19Da sa han: Det var mine brødre, min egen mors sønner. Så sant Herren lever, hadde dere spart dem, ville jeg ikke drepe dere.
19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
21Da David kom til de to hundre mennene som var så utmattet at de ikke hadde kunnet følge ham, og som han også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
13Tre av de tretti hovedmennene dro ned og kom til David i høsttiden, til hulen i Adullam, mens en tropp av filisterne lå i leir i Refa'im-dalen.