2 Korinterbrev 3:8
hvor mye mer skal ikke Åndens tjeneste være herlig?
hvor mye mer skal ikke Åndens tjeneste være herlig?
hvor mye mer skal ikke Åndens tjeneste være i herlighet?
hvor mye mer skal ikke Åndens tjeneste være i herlighet?
hvor mye mer skal ikke da Åndens tjeneste være i herlighet?
hvordan skal da ikke tjenesten for Ånden være enda mer herlig?
Hvor mye mer skal ikke Åndens tjeneste være i overveldende ære!
Hvordan skal ikke tjenesten for Ånden da være enda mer herlig?
hvordan skal da ikke Åndens tjeneste være enda mer i herlighet?
hvordan skal ikke da Åndens tjeneste være mye herligere?
hvordan skal da ikke Åndens tjeneste være i enda større herlighet?
hvordan skal da ikke Åndens tjeneste være enda mer herlig?
Hvorfor skulle da ikke tjenesten med Ånden være enda mer herlig?
hvor mye herligere skal ikke da Åndens tjeneste være?
hvor mye herligere skal ikke da Åndens tjeneste være?
hvordan kan da ikke tjenesten som tilhører Ånden ha enda større herlighet?
will not the ministry of the Spirit be even more glorious?
hvor mye mer skal ikke da Åndens tjeneste være i herlighet?
hvi skulde da ikke Aandens Tjeneste end mere være i Herlighed?
How shall not the ministration of the spirit be rather glorious?
hvor mye mer skal da ikke Åndens tjeneste være herlig?
How shall not the ministry of the Spirit be rather glorious?
hvordan skal da ikke Åndens tjeneste ha enda mer herlighet?
hvordan skal ikke Åndens tjeneste da være i større herlighet?
hvordan skulle ikke da Åndens tjeneste være med herlighet?
Vil ikke tjenesten av Ånden ha en mye større herlighet?
why shall not the ministracion of the sprete be moche more glorious?
how shal not ye mynistracion of ye sprete be moch more glorious?
Howe shall not the ministration of the Spirite be more glorious?
Howe shall not the ministration of the spirite be much more in glorie?
How shall not the ministration of the spirit be rather glorious?
won't service of the Spirit be with much more glory?
how shall the ministration of the Spirit not be more in glory?
how shall not rather the ministration of the spirit be with glory?
how shall not rather the ministration of the spirit be with glory?
Will not the operation of the Spirit have a much greater glory?
won't service of the Spirit be with much more glory?
how much more glorious will the ministry of the Spirit be?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For hvis fordømmelsens tjeneste var herlig, hvor mye mer overgår ikke rettferdighetens tjeneste i herlighet.
10For det som ble herlig, hadde i denne sammenhengen ingen herlighet, på grunn av den herligheten som overgår den.
11For hvis det som skulle ta slutt var herlig, hvor mye mer er ikke det som består, herlig.
12Derfor, siden vi har et slikt håp, taler vi med stor frimodighet.
13Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, for at Israels barn ikke skulle kunne se enden på det som skulle ta slutt.
6Han har også gjort oss dugelige til å være tjenere for den nye pakt – ikke bokstavens, men Åndens; for bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.
7Men om dødens tjeneste, skrevet og inngravert på steintavler, kom med herlighet, så Israels barn ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans – den glansen som skulle forsvinne:
16Men når de vender seg til Herren, blir sløret tatt bort.
17Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er det frihet.
18Og vi alle, som med utildekket ansikt skuer Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, ved Herrens Ånd.
2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
3For det er åpenbart at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på steintavler, men på hjertets tavler.
6For Gud, som sa: 'Lys skal stråle fram fra mørket', han lot det skinne i våre hjerter for å gi oss kunnskapens lys om Guds herlighet, som stråler fram i Jesu Kristi ansikt.
7Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss.
5Han som gir dere Ånden og gjør mirakler blant dere—gjør han det ved lovgjerninger eller ved å høre i tro?
11Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
12For forvaltningen av denne tjenesten dekker ikke bare de helliges behov, men fører også til rikelig takk til Gud fra mange.
13Når de ser beviset som denne tjenesten gir, priser de Gud for den lydighet dere bekjenner mot Kristi evangelium, og for deres gavmilde utdeling til dem og til alle.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares i oss.
15Derfor er det ikke noe stort om også hans tjenere forkler seg som rettferdighetens tjenere. Deres endelikt skal være etter deres gjerninger.
3Vi gir ikke anstøt i noe, for at tjenesten ikke skal bli vanæret.
6Men nå er vi løst fra loven, idet vi er døde bort fra det som holdt oss bundet, så vi tjener i Åndens nye liv og ikke etter bokstavens gamle måte.
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
6Men nå har han fått en langt bedre tjeneste, ettersom han også er mellommann for en bedre pakt, som er grunnlagt på bedre løfter.
6På ingen måte! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
7For dersom Guds sannhet trer desto klarere fram til hans ære ved min løgn, hvorfor blir jeg da likevel dømt som en synder?
8For selv om jeg skulle rose meg mer av den myndigheten som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, ville jeg ikke bli til skamme.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten ved den barmhjertighet vi har fått, mister vi ikke motet.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer en kort stund, virker for oss en overmåte stor og evig tyngde av herlighet.
19og ikke bare det: han er også valgt av menighetene til å reise med oss med denne nådegaven, som vi forvalter til ære for den samme Herren og for å gjøre kjent deres villighet.
20Vi gjør dette for å unngå at noen skal klandre oss for håndteringen av denne store gaven som er betrodd oss.
2en prestetjener i helligdommen og i det sanne tabernaklet, som Herren har reist og ikke et menneske.
7som jeg ble gjort til en tjener for, etter Guds nådes gave som ble gitt meg ved virksomheten av hans kraft.
16at jeg skal være Kristi Jesu tjener for hedningene og utføre prestetjeneste i Guds evangelium, for at hedningenes offer skal være velbehagelig, helliget ved Den Hellige Ånd.
17Derfor har jeg noe å rose meg av i Kristus Jesus når det gjelder det som hører Gud til.
17Men den som roser seg, skal rose seg i Herren.
14Slik at prestene ikke kunne stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet hadde fylt Guds hus.
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere; det er til deres ære.
31for at, som det står skrevet: Den som roser seg, skal rose seg i Herren.
11Den som taler, skal tale som ord fra Gud; den som tjener, skal gjøre det med den kraft Gud gir, for at Gud i alt skal bli æret ved Jesus Kristus. Ham tilhører pris og herredømme i all evighet. Amen.
12Så virker døden i oss, men livet i dere.
9Men dere er ikke i kjøttet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Om noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Kristus til.
10Men dersom Kristus bor i dere, er kroppen død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
11fylt med rettferdighetens frukt, som kommer ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris.
14Er de ikke alle tjenende ånder, sendt ut for å tjene dem som skal arve frelse?
12For dette er vår stolthet: vitnesbyrdet fra vår samvittighet om at vi har ferdes i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og gudfryktig oppriktighet – ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde.
7Men vi taler Guds visdom som en hemmelighet, den skjulte visdommen, som Gud før verden begynte bestemte til vår herlighet.
11de undersøkte hvilken og hva slags tid Kristi Ånd i dem pekte på, da den på forhånd vitnet om Kristi lidelser og den herlighet som skulle følge.
8Slik viste Den hellige Ånd at veien inn i det aller helligste ennå ikke var blitt åpenbart, så lenge det første tabernaklet sto.
1Det gagner meg ikke å rose meg. Likevel vil jeg komme inn på Herrens syner og åpenbaringer.