2 Samuelsbok 2:9

Norsk KJV Aug 2025

og han gjorde ham til konge over Gilead, over asjurittene, over Jisre’el, over Efraim, over Benjamin og over hele Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 30:13 : 13 Da sa Lea: Lykkelig er jeg, for kvinnene vil kalle meg salig. Og hun kalte ham Aser.
  • 4 Mos 1:40 : 40 Av Asjers sønner, etter sine slektsledd, etter familier, etter sine fedres hus, etter navnelistene, fra tjue år og oppover, alle som kunne gå ut i krig:
  • 4 Mos 32:1-9 : 1 Rubenittene og gadittene hadde en meget stor buskap. Da de så landet Jaeser og landet Gilead, la de merke til at stedet var beiteland for buskap. 2 Gadittene og rubenittene kom og talte til Moses og til presten Eleasar og til menighetens høvdinger og sa: 3 Atarot, Dibon, Jaeser, Nimra, Hesjbon, Elale, Sjebam, Nebo og Beon, 4 landet som Herren slo for øynene på Israels menighet, er beiteland for buskap, og dine tjenere har buskap. 5 Derfor, sa de, hvis vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom, og la oss ikke gå over Jordan. 6 Da sa Moses til gadittene og rubenittene: Skal deres brødre dra i krig mens dere blir sittende her? 7 Hvorfor gjør dere israelittene motløse så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem? 8 Slik gjorde også fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet. 9 For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem. 10 Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa: 11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt. 12 Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har fullt og helt fulgt Herren. 13 Herren ble vred på Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele den slekten som hadde gjort det onde i Herrens øyne, var gått til grunne. 14 Og se, nå har dere trådt i fedrenes sted, en ny generasjon syndige menn, for å øke Herrens brennende vrede mot Israel. 15 Hvis dere vender dere bort fra å følge ham, vil han enda en gang la dem bli i ørkenen, og dere vil bringe hele dette folket til undergang. 16 Da trådte de nærmere og sa: Vi vil bygge innhegninger for buskapen vår her og byer for småbarna våre. 17 Men vi selv vil dra bevæpnet i spissen foran israelittene, til vi har brakt dem til deres sted. Og småbarna våre skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere. 18 Vi vil ikke vende tilbake til husene våre før israelittene har fått hver sin arvelodd. 19 For vi vil ikke få arvelodd sammen med dem på den andre siden av Jordan eller lenger framme, for vårt arvelodd har falt oss til på denne siden av Jordan, mot øst. 20 Da sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere drar bevæpnet for Herren til krig, 21 og alle sammen går bevæpnet over Jordan for Herren, til han har drevet sine fiender bort for sitt ansikt, 22 og landet er lagt under for Herren, da kan dere siden vende tilbake og være uten skyld for Herren og for Israel. Og dette landet skal være deres eiendom for Herrens åsyn. 23 Men hvis dere ikke gjør dette, se, da synder dere mot Herren. Vær sikre på at deres synd vil innhente dere. 24 Bygg byer for småbarna deres og innhegninger for småfe, og gjør det dere har sagt. 25 Da sa gadittene og rubenittene til Moses: Dine tjenere vil gjøre som min herre befaler. 26 Småbarna våre, kvinnene våre, småfeet vårt og all buskapen vår skal bli i byene i Gilead. 27 Men dine tjenere vil gå over, hver mann bevæpnet til strid, for Herren, til kamp, slik min herre sier. 28 Om dem ga Moses befaling til presten Eleasar, til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for Israels stammer. 29 Og Moses sa til dem: Hvis gadittene og rubenittene går over Jordan sammen med dere, hver mann bevæpnet til kamp for Herren, og landet blir lagt under for dere, da skal dere gi dem Gilead som eiendom. 30 Men hvis de ikke går over bevæpnet sammen med dere, skal de få eiendom blant dere i Kanaans land. 31 Da svarte gadittene og rubenittene: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre. 32 Vi vil gå over bevæpnet for Herren inn i Kanaans land, slik at arven vår på denne siden av Jordan blir vår. 33 Så ga Moses dem – gadittene, rubenittene og halve Manasses stamme, Josefs sønn – kongeriket til Sihon, amorittenes konge, og kongeriket til Og, kongen i Basan, landet med byene og deres omland, byene i landet rundt omkring. 34 Gadittene bygde Dibon, Atarot og Aroer, 35 Atarot, Sjofan, Jaeser og Jogbeha, 36 Bet-Nimra og Bet-Haran, befestede byer, og innhegninger for småfe. 37 Rubenittene bygde Hesjbon, Elale og Kirjatajim, 38 Nebo og Baal-Meon (de skiftet navn på dem) og Sibma, og de ga andre navn til byene de bygde. 39 Etterkommerne etter Makir, sønn av Manasse, dro til Gilead, tok det og drev ut amoritten som bodde der. 40 Moses ga Gilead til Makir, sønn av Manasse, og han bosatte seg der. 41 Jair, sønn av Manasse, dro og tok småbyene der og kalte dem Havvot-Jair. 42 Noba dro og tok Kenat og landsbyene der og kalte den Noba etter sitt eget navn.
  • Jos 13:8-9 : 8 sammen med hvem også rubenittene og gadittene fikk sin arvelodd, den Moses ga dem, bortenfor Jordan mot øst, slik Herrens tjener Moses ga dem, 9 fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-elven, og byen som ligger midt i elven, og hele sletten ved Medeba, like til Dibon; 10 og alle byene til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, helt til ammonittenes grense; 11 og Gilead, og grensen mot gesjurittene og ma’akatittene, og hele Hermon, og hele Basan helt til Salka;
  • Jos 19:18 : 18 Deres område var Jisreel, Kesullot og Sjunem,
  • Dom 1:32 : 32 Så bodde asjerittene blant kanaaneerne, landets innbyggere; de drev dem ikke ut.
  • Sal 108:8 : 8 Gilead er mitt, Manasse er mitt; Efraim er hjelmen på mitt hode, Juda er min herskerstav.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    7Vær derfor sterke og tapre, for deres herre Saul er død, og dessuten har Judas hus salvet meg til konge over dem.

    8Men Abner, Ners sønn, hærføreren for Sauls hær, tok Isjbosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanaim;

  • 77%

    10Isjbosjet, Sauls sønn, var førti år gammel da han begynte å regjere over Israel, og han regjerte i to år. Men Judas hus fulgte David.

    11Den tiden David var konge i Hebron over Judas hus, var sju år og seks måneder.

    12Abner, Ners sønn, og tjenerne til Isjbosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.

  • 26Slik regjerte David, Isais sønn, over hele Israel.

  • 74%

    9Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,

    10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.

  • 72%

    2Også før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.

    3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel.

  • 71%

    1Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.

    2Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.

    3Da kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, etter Herrens ord ved Samuel.

  • 15Da reiste det seg tolv menn av Benjamin, som hørte til Isjbosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere, og de gikk fram.

  • 6Jehu reiste seg og gikk inn i huset. Han helte oljen over hodet hans og sa til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.

  • 37Deg vil jeg ta, og du skal herske slik ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.

  • 8De kom med Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: "Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende som sto deg etter livet! I dag har Herren hevnet min herre, kongen, på Saul og hans ætt."

  • 21Abner sa til David: Jeg vil stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de slutter pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. David sendte Abner av sted, og han dro i fred.

  • 1Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.

  • 6Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling til fordel for Sauls hus.

  • 19Abner talte også til Benjamin. Deretter gikk Abner for å legge fram for David i Hebron alt som syntes godt for Israel, og som syntes godt for hele Benjamins hus.

  • 30sammen med hele hans regjeringstid og hans kraft, og de tider som kom over ham og over Israel og over alle rikene i landene.

  • 17Abner talte med de eldste i Israel og sa: Dere ønsket tidligere å få David til konge over dere.

  • 29Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanaim.

  • 7sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, dere Benjaminitter! Vil Isais sønn gi hver og en av dere åkrer og vingårder og gjøre dere alle til førere over tusen og førere over hundre?

  • 12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og samle hele Israel til deg.

  • 4Så kom mennene fra Juda, og der salvet de David til konge over Judas hus. De fortalte også David at det var mennene fra Jabesj i Gilead som hadde begravd Saul.

  • 9Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Jeg har gitt din herres sønn alt som tilhørte Saul og hele hans hus.

  • 69%

    1Saul regjerte i ett år; og da han hadde regjert to år over Israel,

    2valgte Saul seg tre tusen menn av Israel; to tusen var hos Saul i Mikmas og ved fjellet Betel, og tusen var hos Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hver mann til sitt telt.

  • 1Og da Sauls sønn fikk høre at Abner var død i Hebron, ble hendene hans slappe, og alle israelittene ble urolige.

  • 4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg ut framfor hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. For han har valgt Juda til herskerstamme, og av Judas hus min fars hus, og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.

  • 35Deretter skal dere følge etter ham, og han skal komme og sette seg på tronen min. For han skal være konge i mitt sted; jeg har satt ham til fyrste over Israel og over Juda.

  • 2Han samlet alle Israels fyrster sammen med prestene og levittene.

  • 5han regjerte på fjellet Hermon, i Salka og i hele Basan, til grensen mot gesjurittene og maakatittene, og over halve Gilead, fram til grensen mot Sihon, kongen i Hesjbon.

  • 25Da samlet benjaminittene seg rundt Abner, dannet én tropp og stilte seg på toppen av en høyde.

  • 37For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens råd å drepe Abner, Ners sønn.

  • 12I hver by plasserte han skjold og spyd og gjorde dem svært sterke. Juda og Benjamin var på hans side.

  • 14Slik regjerte David over hele Israel og holdt rett og rettferd blant hele folket.

  • 20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus, bare Judas stamme.

  • 26Israel og Absalom slo leir i Gileads land.

  • 15David regjerte over hele Israel, og han sørget for rett og rettferd for hele folket sitt.

  • 17Og tusen mann av Benjamin var med ham, og Siba, tjeneren i Sauls hus, med sine femten sønner og sine tjue tjenere sammen med ham; de gikk over Jordan foran kongen.

  • 39Ner fikk sønnen Kis; og Kis fikk sønnen Saul; og Saul fikk sønnene Jonatan, Malkisjua, Abinadab og Esjba’al.

  • 2Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, for hans kongedømme var blitt opphøyet for Israels folks skyld.

  • 30Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel,

  • 16I morgen på denne tiden sender jeg deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd, for jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er kommet opp til meg.

  • 1Det var en mann av Benjamins stamme som het Kis, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiah, en velstående benjaminit.

  • 21Siden ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i omkring førti år.