1 Mosebok 31:44
Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
Så kom nå, la oss slutte en pakt, jeg og du, og la den være et vitne mellom meg og deg.
Så la oss nå slutte en pakt, du og jeg, og det skal være et vitne mellom oss.
Kom nå la oss inngå en pakt, jeg og du, så det kan være et vitne mellom meg og deg.
La oss derfor inngå en pakt, jeg og du; og la det være et vitne mellom meg og deg.
La oss derfor inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom oss.»
Kom, la oss inngå en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss."
Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg; og la den være et vitne mellom meg og deg.'
«Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, så den kan være et vitnesbyrd mellom oss.»
Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg; og la den være et vitne mellom meg og deg.'
Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom oss.'
Come now, let us make a covenant, you and I, and let it serve as a witness between us.'
Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.'
Saa kom nu, lad os gjøre en Pagt, jeg og du, og det skal være til et Vidne imellem mig og imellem dig.
Now therefore come thou, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Kom nå, la oss lage en pakt, jeg og du; og la den være et vitne mellom meg og deg.
Now therefore come, let us make a covenant, you and I; and let it be for a witness between me and you.
Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom meg og deg."
Kom nå, la oss gjøre en avtale, du og jeg, og det skal være et vitne mellom oss.'
Kom nå, la oss inngå en pakt, jeg og du; og la den være et vitne mellom meg og deg.
Kom, la oss lage en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss.
And now come, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Now therefore come thou, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Now therfore come on let us make a bonde I and thou together and let it be a wytnesse betwene the and me.
Now therfore come on, let vs make a couenaunt (I & thou) which maye be a wytnesse betwene me and the.
Nowe therefore come and let vs make a couenant, I and thou, which may be a witnes betweene me and thee.
Nowe therfore come on, and let vs make a league I and thou, which may be a wytnesse betwene me and thee.
Now therefore come thou, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Now come, let us make a covenant, you and I; and let it be for a witness between me and you."
and now, come, let us make a covenant, I and thou, and it hath been for a witness between me and thee.'
And now come, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
And now come, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Come, let us make an agreement, you and I; and let it be for a witness between us.
Now come, let us make a covenant, you and I; and let it be for a witness between me and you."
So now, come, let’s make a formal agreement, you and I, and it will be proof that we have made peace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galeed.
48Da sa Laban: «Denne røysen skal i dag være et vitne mellom meg og deg.» Derfor ble den kalt Galeed,
49og Mispa, for han sa: «Herren våke mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.»
50Hvis du gjør døtrene mine noe vondt, eller hvis du tar andre koner ved siden av døtrene mine – selv om ingen andre er her – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»
51Laban sa til Jakob: «Se denne røysen og se denne støtten som jeg har satt mellom meg og deg.
52Denne røysen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne: Jeg skal ikke gå forbi denne røysen til deg, og du skal ikke gå forbi denne røysen og denne støtten til meg for å gjøre skade.
53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, få dømme mellom oss.» Jakob svor ved han som Isak fryktet.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg,
45Da tok Jakob en stein og satte den opp som en støtte.
19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.
34Laban sa: Ja, la det bli som du sier.
13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sønnen til hans søster, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
14Da sa Laban til ham: Du er virkelig mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
15Laban sa til Jakob: Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg for ingenting? Si meg, hva vil du ha i lønn?
27Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
28Og han sa: Bestem selv hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det hos meg.
30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:
12Da sa han: «Løft nå blikket og se: Alle hanndyrene som springer på buskapen, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»
13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»
14Da svarte Rakel og Lea ham: «Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?
25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp teltet i fjellet, og Laban og hans brødre slo leir i Gilead-fjellet.
26Og Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har stjålet deg bort fra meg og ført bort døtrene mine som fanger tatt med sverd!
2Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.
3Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.
4Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til buskapen sin,
21Og Jakob sa til Laban: Gi meg min kone; tiden jeg skulle tjene, er fullført, så jeg kan gå inn til henne.
22Da samlet Laban alle mennene på stedet og holdt et gjestebud.
36Da ble Jakob vred og tok Laban hardt i rette. Han sa til Laban: «Hva er min skyld? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg så heftig?
37Når du nå har gjennomsøkt alle mine eiendeler, hva av husets eiendeler har du funnet? Sett det her fram for mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
31Jakob svarte Laban: «Fordi jeg var redd. Jeg tenkte at du kanskje ville ta døtrene dine fra meg med makt.
32Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Foran våre brødre, undersøk nøye hva som er ditt hos meg, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
16For all den rikdom Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
41Da skal du være løst fra eden min når du kommer til min slekt. Og hvis de ikke vil gi deg en, skal du være løst fra eden min.
12for at dere skal tre inn i pakten med Herren deres Gud, og i eden som Herren deres Gud avlegger med dere i dag,
30Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, og hans liv er knyttet til guttens liv,