1 Mosebok 31:44

Norsk KJV Aug 2025

Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 15:18 : 18 Den samme dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypterelven til den store elven, Eufrat:
  • 1 Mos 21:22-32 : 22 På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren for hæren hans, til Abraham: Gud er med deg i alt du gjør. 23 Så sverg meg her ved Gud at du ikke vil fare med falskhet mot meg, eller mot min sønn eller min sønnesønn, men at du vil vise meg og landet der du har bodd som fremmed, den samme godhet som jeg har vist deg. 24 Abraham sa: Jeg vil sverge. 25 Og Abraham førte klage mot Abimelek på grunn av en brønn med vann som Abimeleks tjenere med makt hadde tatt. 26 Abimelek sa: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har heller ikke fortalt meg det, og jeg har ikke hørt om det før i dag. 27 Da tok Abraham småfe og storfe og ga det til Abimelek, og de to sluttet en pakt. 28 Abraham satte sju hunnlam fra flokken til side. 29 Da sa Abimelek til Abraham: Hva betyr disse sju hunnlammene som du har satt til side? 30 Han svarte: Disse sju hunnlammene skal du ta av min hånd, så de kan være et vitnesbyrd for meg på at det er jeg som har gravd denne brønnen. 31 Derfor kalte han stedet Be’er-Sjeba, for der svor de begge en ed. 32 Slik sluttet de en pakt ved Be’er-Sjeba. Deretter brøt Abimelek og Pikol, hærføreren for hæren hans, opp og vendte tilbake til filisternes land.
  • 1 Mos 26:28-31 : 28 De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg, 29 om at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har rørt deg, men bare har gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Nå er du Herrens velsignede. 30 Så laget han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk. 31 Tidlig neste morgen sto de opp og svor hverandre en ed. Deretter lot Isak dem dra, og de dro fra ham i fred.
  • 1 Mos 31:48 : 48 Da sa Laban: «Denne røysen skal i dag være et vitne mellom meg og deg.» Derfor ble den kalt Galeed,
  • 1 Mos 31:52 : 52 Denne røysen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne: Jeg skal ikke gå forbi denne røysen til deg, og du skal ikke gå forbi denne røysen og denne støtten til meg for å gjøre skade.
  • 5 Mos 31:19 : 19 Skriv nå denne sangen, og lær den til Israels barn. Legg den i deres munn, så denne sangen kan være et vitne for meg mot Israels barn.
  • 5 Mos 31:21 : 21 Når mange onder og trengsler har rammet dem, skal denne sangen vitne mot dem som et vitne; for den skal ikke bli glemt i deres ætts munn. For jeg kjenner hva de tenker og planlegger, allerede nå, før jeg har ført dem inn i landet som jeg med ed lovte.
  • 5 Mos 31:26 : 26 Ta denne lovboken og legg den ved siden av HERREN deres Guds paktkiste, så den kan være der som et vitne mot dere.
  • Jos 22:27 : 27 men for at det skal være et vitne mellom oss og dere og våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre HERRENS tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer og våre slaktoffer og våre fredsoffer, så ikke deres barn i kommende tider skal si til våre barn: Dere har ingen del i HERREN.
  • Jos 24:25-27 : 25 Slik sluttet Josva den dagen en pakt med folket, og han fastsatte en lov og en forskrift for dem i Sikem. 26 Josva skrev disse ordene i Guds lovbok. Han tok en stor stein og reiste den der under en eik ved HERRENS helligdom. 27 Og Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt alle HERRENS ord som han har talt til oss. Derfor skal den være et vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.
  • 1 Sam 20:14-17 : 14 Og mens jeg ennå lever, skal du vise meg Herrens miskunn, så jeg ikke dør. 15 Ja, du skal ikke ta din miskunn bort fra mitt hus for evig, ikke engang når Herren utrydder hver eneste av Davids fiender fra jordens overflate. 16 Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må Herren kreve det av Davids fiender. 17 Og Jonatan lot David sverge igjen, fordi han elsket ham; for han elsket ham som sitt eget liv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galeed.

    48Da sa Laban: «Denne røysen skal i dag være et vitne mellom meg og deg.» Derfor ble den kalt Galeed,

    49og Mispa, for han sa: «Herren våke mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.»

    50Hvis du gjør døtrene mine noe vondt, eller hvis du tar andre koner ved siden av døtrene mine – selv om ingen andre er her – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»

    51Laban sa til Jakob: «Se denne røysen og se denne støtten som jeg har satt mellom meg og deg.

    52Denne røysen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne: Jeg skal ikke gå forbi denne røysen til deg, og du skal ikke gå forbi denne røysen og denne støtten til meg for å gjøre skade.

    53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, få dømme mellom oss.» Jakob svor ved han som Isak fryktet.

  • 78%

    42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.

    43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?

  • 28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg,

  • 45Da tok Jakob en stein og satte den opp som en støtte.

  • 19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.

  • 34Laban sa: Ja, la det bli som du sier.

  • 74%

    13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sønnen til hans søster, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.

    14Da sa Laban til ham: Du er virkelig mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.

    15Laban sa til Jakob: Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg for ingenting? Si meg, hva vil du ha i lønn?

  • 73%

    27Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.

    28Og han sa: Bestem selv hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det.

    29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det hos meg.

    30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?

    31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:

  • 73%

    12Da sa han: «Løft nå blikket og se: Alle hanndyrene som springer på buskapen, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»

    13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»

    14Da svarte Rakel og Lea ham: «Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?

  • 73%

    25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp teltet i fjellet, og Laban og hans brødre slo leir i Gilead-fjellet.

    26Og Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har stjålet deg bort fra meg og ført bort døtrene mine som fanger tatt med sverd!

  • 73%

    2Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.

    3Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.

    4Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til buskapen sin,

  • 72%

    21Og Jakob sa til Laban: Gi meg min kone; tiden jeg skulle tjene, er fullført, så jeg kan gå inn til henne.

    22Da samlet Laban alle mennene på stedet og holdt et gjestebud.

  • 72%

    36Da ble Jakob vred og tok Laban hardt i rette. Han sa til Laban: «Hva er min skyld? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg så heftig?

    37Når du nå har gjennomsøkt alle mine eiendeler, hva av husets eiendeler har du funnet? Sett det her fram for mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.

  • 71%

    31Jakob svarte Laban: «Fordi jeg var redd. Jeg tenkte at du kanskje ville ta døtrene dine fra meg med makt.

    32Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Foran våre brødre, undersøk nøye hva som er ditt hos meg, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

  • 16For all den rikdom Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»

  • 41Da skal du være løst fra eden min når du kommer til min slekt. Og hvis de ikke vil gi deg en, skal du være løst fra eden min.

  • 12for at dere skal tre inn i pakten med Herren deres Gud, og i eden som Herren deres Gud avlegger med dere i dag,

  • 30Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, og hans liv er knyttet til guttens liv,