Habakkuk 2:4
Se, den som er oppblåst, har ikke en rett sjel i seg; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, den som er oppblåst, har ikke en rett sjel i seg; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, den som er oppblåst – hans sjel er ikke rett i ham. Men den rettferdige skal leve ved sin trofasthet.
Se, den hovmodige — rett er ikke hans sjel i ham; men den rettferdige skal leve ved sin trofasthet.
Se, den oppblåeste - hans sjel er ikke rettskaffen i ham. Men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, han er hovmodig; hans sjel er ikke rettferdig; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, hans sjel som er stolt, er ikke oppriktig i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, hans sjel er ikke i orden; men den rettferdige skal leve av sin tro.
Se, hans sjel er oppblåst, den er ikke rett i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, hans sjel er oppblåst, den er ikke rett i ham. Men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, hans sjel er oppblåst, den er ikke rett i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, den som er oppblåst, er ikke rettferdig i seg selv; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, hans sjel er oppblåst, den er ikke rett i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, den som er hovmodig, hans sjel er ikke oppriktig i ham, men den rettferdige skal leve ved sin trofasthet.
Look! The proud person—his soul is not upright within him, but the righteous one will live by his faith.
Se, den hovmodiges sjel er ikke rett innenfor ham, men den rettferdige skal leve ved sin trofasthet.
See, hans Sjæl formaster sig, den er ikke ret i ham; men en Retfærdig ved sin Tro skal leve.
Behold, his soul which is lifted up is not upright in him: but the just shall live by his faith.
Se, hans sjel er opphøyet, men ikke rettskaffen i ham: men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Behold, his soul which is lifted up is not upright in him, but the just shall live by his faith.
Se, hans sjel er oppblåst, den er ikke rett i ham. Men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Se, den overmodige, hans sjel er ikke oppriktig i ham, men den rettferdige lever ved sin trofasthet.
Se, hans sjel er oppblåst, det er ikke rett i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Når det gjelder den stolte mannen, har min sjel ingen glede i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Beholde, who so wil not beleue, his soule shal not prospere: but the iust shal lyue by his faith.
Beholde, he that lifteth vp himselfe, his minde is not vpright in him, but the iust shal liue by his fayth,
Behold, he that lifteth vp him selfe, his minde is not vpright in him: but the iust shall liue by his fayth.
Behold, his soul [which] is lifted up is not upright in him: but the just shall live by his faith.
Behold, his soul is puffed up. It is not upright in him, but the righteous will live by his faith.
Lo, a presumptuous one! Not upright is his soul within him, And the righteous by his stedfastness liveth.
Behold, his soul is puffed up, it is not upright in him; but the righteous shall live by his faith.
Behold, his soul is puffed up, it is not upright in him; but the righteous shall live by his faith.
As for the man of pride, my soul has no pleasure in him; but the upright man will have life through his good faith.
Behold, his soul is puffed up. It is not upright in him, but the righteous will live by his faith.
Look, the one whose desires are not upright will faint from exhaustion, but the person of integrity will live because of his faithfulness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Men den rettferdige skal leve ved tro; og om noen trekker seg tilbake, har min sjel ikke behag i ham.
11Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er klart, for: Den rettferdige skal leve ved tro.
12Men loven bygger ikke på tro; derimot: Den som gjør disse ting, skal leve ved dem.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
5Ja, også: Vin gjør ham troløs; han er en hovmodig mann som ikke holder seg hjemme. Han utvider sitt begjær som dødsriket, han er som døden og blir aldri tilfreds; han samler alle nasjoner til seg og hoper alle folk sammen.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham blir troen regnet til rettferdighet.
6Slik beskriver også David saligheten til det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
12Og du, menneskesønn, si til dine landsmenn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke berge ham den dagen han synder. Og den ugudeliges ondskap skal ikke felle ham den dagen han vender om fra sin ondskap. Heller ikke skal den rettferdige kunne leve ved sin rettferdighet den dagen han synder.
13Når jeg sier til den rettferdige at han sannelig skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; for den urett han har gjort, skal han dø.
6De rettferdige skal også se det og frykte, og de skal le av ham:
7Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke, men stolte på overfloden av sin rikdom og satte sin styrke i sin ondskap.
4Salig er den som setter sin lit til Herren, som ikke ser opp til de hovmodige eller til dem som vender seg til løgn.
24Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett og handler etter alle de styggedommene som den ugudelige gjør, skal han da leve? All den rettferdigheten han har gjort, skal ikke bli husket. For den troløsheten han har vist, og for den synd han har gjort, i dem skal han dø.
3For synet gjelder ennå en fastsatt tid, men ved enden skal det tale og ikke lyve. Om det drøyer, så vent på det; for det kommer sikkert, det skal ikke utebli.
22Alle overtredelsene han har gjort, skal ikke bli husket mot ham; for den rettferdigheten han har gjort, skal han leve.
15Da blir den ringe bøyd, den mektige ydmyket, og de stoltes øyne blir senket.
4I sin stolthet vil den ugudelige ikke søke Gud; Gud er ikke i hans tanker.
5Hans veier er alltid fordervede; dine dommer er høyt over, utenfor hans syn; alle hans fiender fnyser han av.
2For i egne øyne smigrer han seg, så hans misgjerning ikke blir oppdaget og hatet.
8Rettvise menn skal bli forferdet over dette, og den uskyldige skal reise seg mot hykleren.
9har levd etter mine forskrifter og holdt mine lover og handlet trofast. Han er rettferdig; han skal sannelig leve, sier Herren Gud.
23En manns stolthet fører ham ned, men ære støtter den som er ydmyk i ånden.
25Den som er hovmodig i hjertet, egger til strid, men den som setter sin lit til Herren, får overflod.
11Menneskenes stolte blikk skal ydmykes, og mennenes hovmod bøyes ned; og Herren alene skal være opphøyd den dagen.
6Men den rettferdighet som er av tro, sier slik: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal stige opp til himmelen? (det vil si, for å hente Kristus ned)
18Den som vandrer rettskaffent, blir frelst, men den som er forvridd i sine veier, faller brått.
28Fordi han har tenkt seg om og vendt om fra alle sine overtredelser som han har gjort, skal han sannelig leve; han skal ikke dø.
3De rettskafnes redelighet leder dem, men overtredernes vranghet ødelegger dem.
15Se, han stoler ikke på sine hellige; ja, himlene er ikke rene i hans øyne.
5Den ulasteliges rettferd gjør veien rett for ham, men den onde faller ved sin egen ondskap.
6De rettskafnes rettferd redder dem, men overtredere fanges i sin egen ondskap.
28Den som stoler på sin rikdom, skal falle, men de rettferdige skal blomstre som en grønn kvist.
24Dere ser altså at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger og ikke av tro alene.
15Den som vandrer rettferdig og taler rett; som forakter vinning ved undertrykkelse, som rister hendene så han ikke tar imot bestikkelser, som stopper ørene for blodsutgytelse og lukker øynene for å se det onde;
21Men dersom du advarer den rettferdige, for at den rettferdige ikke skal synde, og han ikke synder, skal han helt sikkert leve fordi han er advart; og du har berget din sjel.
2Den som lever rettskaffent, handler rettferdig og taler sannhet i sitt hjerte.
15Nå kaller vi de stolte lykkelige. Ja, de som gjør ondt, blir satt høyt; ja, de som frister Gud, går til og med fri.
32De ydmyke skal se det og glede seg; dere som søker Gud, deres hjerte skal leve.
20Men vil du forstå, du uforstandige menneske, at tro uten gjerninger er død?
6Han trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
5Men hvis en mann er rettferdig og gjør det som er rett og rettferdig,
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
22Han drar også de mektige bort med sin kraft; han reiser seg, og ingen er sikker på livet.
16Ingen av de syndene han har gjort, skal bli husket mot ham. Han har gjort det som er lovlig og rett; han skal sannelig leve.
2Gå ikke inn i dom med din tjener, for ingen som lever er rettferdig for ditt ansikt.
9Den som vandrer rettskaffent, vandrer trygt, men den som forvrenger sine veier, blir avslørt.
29Den ugudelige gjør ansiktet hardt, men den rettsindige legger sin vei rett.
17Kan et dødelig menneske være mer rettferdig enn Gud? Kan en mann være renere enn sin skaper?
6Rettferd bevarer den som er oppriktig på sin vei, men ondskap styrter synderen.
3Herren lar ikke den rettferdige sulte, men han støter de ugudeliges rikdom bort.