Hosea 6:4
Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For trofastheten deres er som en morgensky, som morgenduggen som snart forsvinner.
Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For trofastheten deres er som en morgensky, som morgenduggen som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som morgentåken, som dugg som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Kjærligheten deres er som en morgentåke, som doggen som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres troskap er som en morgensky, som daggen som tidlig forsvinner.
Hva kan jeg gjøre med deg, Efraim? Hva kan jeg gjøre med deg, Juda? Kjærligheten deres er som morgenens tåke; den forsvinner raskt, som dugg på jorden.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenky, som dugg som snart forsvinner.
Å, Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Å, Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For din godhet er som en morgenrøyk, som duggen som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er lik en morgentåke, som dugg som forsvinner tidlig.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres kjærlighet er som morgentåken, som duggen som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenkylling, som dugg som snart forsvinner.
Ø, Efraim, hva skal jeg gjøre mot deg? Ø, Juda, hva skal jeg gjøre mot deg? For deres godhet er som en morgen tåke, og den tidlige dugg forsvinner raskt.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenkylling, som dugg som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som en morgen-sky, som dugg som tidlig forsvinner.
What shall I do with you, Ephraim? What shall I do with you, Judah? Your love is like the morning cloud, like the dew that disappears early.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som morgentåken, som dugg som snart forsvinner.
Hvad skal jeg gjøre ved dig, Ephraim? hvad skal jeg gjøre ved dig, Juda? thi eders Miskundhed er som en Sky om Morgenen, og som Duggen, der kommer aarle, som (snart gaaer) bort.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the early dew it goeth away.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er som en morgenens tåke, som duggen som tidlig forsvinner.
O Ephraim, what shall I do to you? O Judah, what shall I do to you? for your goodness is like a morning cloud, and as the early dew it vanishes.
«Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For deres kjærlighet er som en morgenføre sky, som doggen som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres trofasthet er som morgentåken, som dugg som forsvinner tidlig.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenrøyk, som dugg som svinner bort tidlig.
Å Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Å Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For deres kjærlighet er som en morgen-sky, som duggen som tidlig forsvinner.
O Ephraim, what shal I do vnto the? O Iuda, how shal I intreate the? seynge youre loue is like a mornynge cloude, & like a dew yt goeth early awaye.
O Ephraim, what shall I doe vnto thee? O Iudah, how shall I intreate thee? for your goodnesse is as a morning cloude, and as the morning dewe it goeth away.
O Ephraim, what shall I do vnto thee? O Iuda, howe shall I intreate thee? for your goodnesse is lyke a morning cloude, & like a deawe that goeth early away.
¶ O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness [is] as a morning cloud, and as the early dew it goeth away.
"Ephraim, what shall I do to you? Judah, what shall I do to you? For your love is like a morning cloud, And like the dew that disappears early.
What do I do to thee, O Ephraim? What do I do to thee, O Judah? Your goodness `is' as a cloud of the morning, And as dew rising early -- going.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the dew that goeth early away.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the dew that goeth early away.
O Ephraim, what am I to do to you? O Judah, what am I to do to you? For your love is like a morning cloud, and like the dew which goes early away.
"Ephraim, what shall I do to you? Judah, what shall I do to you? For your love is like a morning cloud, and like the dew that disappears early.
Transitory Faithfulness and Imminent Judgment What am I going to do with you, O Ephraim? What am I going to do with you, O Judah? For your faithfulness is as fleeting as the morning mist; it disappears as quickly as dawn’s dew!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Derfor har jeg hugget dem ned ved profetene; jeg har drept dem med ordene fra min munn, og dommen over deg går fram som lyset.
3Da skal vi få kjenne ham, om vi jager etter å kjenne Herren. Hans komme er like sikkert som morgenen. Han kommer til oss som regnet, som senregnet og tidligregnet over jorden.
3Derfor skal de bli som morgentåken og som den tidlige duggen som forsvinner, som agnen som virvelvinden blåser bort fra treskeplassen, og som røyken ut av skorsteinen.
8Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg lik Adma? Hvordan kan jeg sette deg lik Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min barmhjertighet flammer opp.
11Efraim er undertrykt, knust ved dom, fordi han villig fulgte påbudet.
12Derfor vil jeg være som en møll for Efraim og som råte for Judas hus.
11Efraim er som en opplært kvige som elsker å treske korn; men jeg la et åk over den vakre nakken hennes. Jeg vil la Efraim trekke; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp jorden.
12Så for dere selv med rettferd, høst med miskunn; bryt opp nyland! For det er tid for å søke Herren, til han kommer og lar rettferd regne over dere.
4Han skal være som morgenlyset når solen går opp, en morgen uten skyer, som det spede gresset som spirer opp av jorden når det skinner klart etter regn.
4For slik sa Herren til meg: Jeg vil holde meg i ro og se fra min bolig, som klar varme over vekstene, som en duggsky i heten ved innhøstingen.
6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden blir det skåret av og visner.
12Derfor skal jeg gjøre dette mot deg, Israel; og fordi jeg vil gjøre dette mot deg, gjør deg rede til å møte din Gud, Israel.
3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå driver du hor, Efraim, og Israel er blitt uren.
5Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som trærne i Libanon.
10Derfor har himmelen over dere holdt tilbake duggen, og jorden har holdt tilbake sin grøde.
8Han har kunngjort deg, menneske, hva som er godt. Og hva krever Herren av deg annet enn å gjøre rett, elske miskunn og vandre ydmykt med din Gud?
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han velbehag; eller: Hvor er dommens Gud?
2Min lære skal falle som regn, min tale skal dryppe som dugg, som småregn på den spede vekst og som regnskurer på gresset.
12Davids hus, så sier Herren: Før retten fram om morgenen, og redd den som er plyndret, ut av undertrykkerens hånd, så ikke min vrede bryter ut som ild og brenner, uten at noen kan slokke den, på grunn av ondskapen i deres gjerninger.
1Be Herren om regn i senregnets tid! Herren skaper tordenskyer og gir dem regnskurer, så hver og en får gress på marken.
20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg trettet deg? Vitn mot meg!
9Efraim skal legges øde på refselsens dag; blant Israels stammer har jeg kunngjort det som visselig skal skje.
7Dessuten har jeg holdt regnet tilbake fra dere da det ennå var tre måneder til innhøstingen; jeg lot det regne over én by og lot det ikke regne over en annen; ett jordstykke fikk regn, og stykket som ikke fikk regn, tørket bort.
6De skal gå med småfeet og storfeet for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Når jeg hadde mettet dem, drev de hor; de flokket seg i hop i horehusene.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.
1Hør HERRENs ord, Israels barn! For HERREN har en sak mot landets innbyggere, fordi det ikke finnes sannhet, ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet.
19Din egen ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå derfor og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
2Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, brudekjærligheten i din forlovelsestid, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
1O Israel, vend om til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din skyld.
6Da sa Herren til meg: Forkynn alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater og si: Hør ordene i denne pakten og gjør etter dem.
6Vend derfor tilbake til din Gud; hold fast ved miskunn og rett, og vent alltid på din Gud.
5Så sier Herren: Hvilken urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk langt bort fra meg, fulgte etter tomhet og ble selv tomme?
2Herren har også en sak mot Juda; han vil straffe Jakob etter hans veier, etter hans gjerninger vil han gjengjelde ham.
3Derfor er regnskyllene holdt tilbake, og senregnet har ikke kommet; men du hadde en skjøges panne, du nektet å skamme deg.
20Er Efraim min kjære sønn, er han et barn jeg har glede i? For siden jeg talte mot ham, minnes jeg ham inderlig. Derfor skjelver mitt indre for ham; jeg vil visselig vise barmhjertighet mot ham, sier Herren.
7Dere som gjør retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden:
16Efraim er slått, roten deres er tørket inn, de skal ikke bære frukt. Ja, om de enn føder, skal jeg drepe selv den kjære frukten av morslivet deres.
15Selv om han er fruktbar blant brødrene sine, skal en østenvind komme, HERRENs vind skal stige opp fra ørkenen; kilden hans skal bli tørr, og brønnen hans skal tørke ut. Han skal plyndre skatten av alle kostelige kar.
15Slik skal Betel gjøre mot dere på grunn av deres store ondskap: Ved morgengry skal Israels konge bli fullstendig utryddet.
14da vil jeg gi landet deres regn i rett tid, tidligregn og senregn, så du kan samle inn ditt korn, din vin og din olje.
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett blir forbigått av min Gud?
16Og jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskap – at de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt sine egne henders verk.
4Så sier Herren: For tre overtredelser av Juda, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi de har foraktet Herrens lov og ikke holdt hans bud; løgnene deres har ført dem vill, dem deres fedre fulgte.
11Også for deg, Juda, er det fastsatt en høst, når jeg fører mitt folk tilbake fra fangenskap.
23Jubler, Sions barn, og gled dere i Herren deres Gud! For han gir dere tidligregnet i rette mengde og lar regnet falle over dere, både tidligregn og senregn, i den første måneden.
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
14For jeg vil være som en løve for Efraim, som en ung løve for Judas hus. Jeg, ja jeg, vil rive i stykker og gå min vei; jeg vil ta bort, og ingen skal berge ham.