Jesaja 51:12
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skulle være redd for et menneske som må dø, for et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skulle være redd for et menneske som må dø, for et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du, at du frykter et menneske som dør, og et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter et menneske som skal dø, et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du at du frykter dødelige mennesker, menneskebarn som blir til gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du, at du frykter mennesker som dør, for menneskesønnen som snart visner?
Jeg, ja, jeg, er han som trøster dere: hvem er du at du frykter et menneske, som skal dø, og et menneskesønn som skal bli som gress?
Jeg er den som trøster dere; hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal bli som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere; hvem er du at du frykter for et menneske, som skal dø, og for et menneskebarn, som skal bli som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du da som frykter et dødelig menneske, en menneskesønn, som bare er gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere: hvem er du at du skal være redd for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal gjøres som gress;
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skal frykte en mann som skal dø, og et menneskebarn som skal bli like flyktig som gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere: hvem er du at du skal være redd for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal gjøres som gress;
Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du at du frykter mennesker som skal dø, og menneskebarn som blir som gress?
I, I am the One who comforts you. Who are you that you should fear mortals who die, or humans who are like grass?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du at du frykter for dødelige mennesker, for et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den, som trøster eder; hvo er du da, at du vil frygte for et Menneske, som skal døe, og for et Menneskes Barn, som skal blive som Hø?
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou shouldest be afraid of a man that shall die, and of the son of man which shall be made as grass;
Jeg, ja, jeg er den som trøster deg: hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskesønnen som skal bli som gress?
I, even I, am he who comforts you: who are you, that you should be afraid of a man who will die, and of the son of man who will be made like grass;
Jeg, ja jeg, er den som trøster deg: hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, og for et menneskes sønn, som skal bli som gress?
Jeg, ja jeg er den som trøster dere. Hvem er du, og hvorfor frykter du mennesker som dør, og mennesker som er som gress?
Jeg, ja, jeg er den som trøster dere: Hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskets sønn som er som gress;
Jeg, ja, jeg er din trøster: Er du så svak til sinns at du frykter for mennesket som vil ende, og sønnen av mennesket som vil bli som gress?
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou shouldest be afraid of a man that shall die, and of the son of man which shall be made as grass;
Yee I, I am eue he, that in all thiges geueth you consolacion. What art thou then, that fearest a mortall ma, ye childe of man, which goeth awaye as doeth the floure?
I, euen I am he, that comfort you. Who art thou, that thou shouldest feare a mortall man, and the sonne of man, which shalbe made as grasse?
Yea I, euen I am he that in all thynges geueth you consolation: What art thou then that fearest a mortall man & the childe of man, which goeth away as doth the floure?
I, [even] I, [am] he that comforteth you: who [art] thou, that thou shouldest be afraid of a man [that] shall die, and of the son of man [which] shall be made [as] grass;
I, even I, am he who comforts you: who are you, that you are afraid of man who shall die, and of the son of man who shall be made as grass;
I -- I `am' He -- your comforter, Who `art' thou -- and thou art afraid of man? he dieth! And of the son of man -- grass he is made!
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am your comforter: are you so poor in heart as to be in fear of man who will come to an end, and of the son of man who will be like grass?
"I, even I, am he who comforts you: who are you, that you are afraid of man who shall die, and of the son of man who shall be made as grass;
“I, I am the one who consoles you. Why are you afraid of mortal men, of mere human beings who are as short-lived as grass?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og du glemmer Herren, din skaper, han som spente ut himmelen og la jordens grunnvoller, og du har hver dag, hele tiden, fryktet undertrykkerens vrede, som om han sto klar til å ødelegge. Men hvor er nå undertrykkerens vrede?
13For jeg, Herren din Gud, holder din høyre hånd og sier til deg: Frykt ikke, jeg hjelper deg.
14Frykt ikke, du mark, Jakob, og dere Israels menn! Jeg hjelper deg, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
15Se, jeg gjør deg til en ny, skarp treskeslede med tenner; du skal treske fjell og knuse dem, og gjøre haugene til agner.
13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; dere skal bli trøstet i Jerusalem.
11Hvem var det du fryktet og gruet for, siden du løy og ikke husket meg, ikke tok det til hjertet? Har jeg ikke lenge tiet stille, og derfor frykter du meg ikke?
10Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke motløs, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja, jeg hjelper deg, ja, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
7Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folk som har min lov i hjertet: Frykt ikke menneskers spott, vær ikke redde for deres hån.
6En røst sier: Rop! Jeg sa: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og all deres prakt er som markens blomst.
7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.
1Den dagen skal du si: Herre, jeg vil prise deg. Om du enn var vred på meg, er din vrede vendt bort, og du har trøstet meg.
2Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke være redd. For Herren Herren er min styrke og min sang; han er også blitt min frelse.
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
22Slutt å stole på mennesker, som bare har pust i neseborene! Hva er de å regne for?
4Helt til deres alderdom er jeg den samme; helt til grå hår vil jeg bære dere. Jeg har skapt, og jeg skal bære; ja, jeg vil bære og jeg vil frelse dere.
5Hvem vil dere ligne meg med, gjøre meg lik og sammenligne meg med, så vi skulle være like?
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
11Vær ikke redde for Babels konge, som dere frykter; vær ikke redde for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og rive dere ut av hans hånd.
12Så sier Herren: Selv om de sitter trygt og også er mange, skal de likevel bli felt når han går fram. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
18Når jeg vil trøste meg mot sorgen, blir hjertet mitt kraftløst i meg.
3For Herren skal trøste Sion; han vil trøste alle hennes øde steder. Han vil gjøre ørkenen hennes lik Eden og ødemarken hennes som Herrens hage. Glede og fryd skal finnes der, takk og lovsangens røst.
18Jeg har sett hans veier og vil lege ham; jeg vil lede ham og gi trøst tilbake til ham og til dem som sørger over ham.
3Herre, hva er mennesket, at du bryr deg om det, eller menneskesønnen, at du akter på ham?
15Menneskets dager er som gress; han blomstrer som markens blomst.
9Se, Herren Gud vil hjelpe meg; hvem er den som vil dømme meg skyldig? Se, de skal alle eldes som et klesplagg; møll skal ete dem opp.
10Hvem blant dere frykter Herren og hører på hans tjeners røst, som vandrer i mørke og ikke har lys? Han skal stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.
6Derfor kan vi frimodig si: Herren er min hjelper; jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre mot meg?
11Mine dager er som en skygge som svinner, og jeg er visnet som gress.
4Selv om jeg går gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt; for du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd, for å plante himmelen og legge jordens grunnvoller, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
21Du vil øke min storhet og trøste meg på alle kanter.
13Jubl, dere himler; fryd deg, jord! Bryt ut i sang, dere fjell! For HERREN har trøstet sitt folk og forbarmer seg over sine lidende.
11I Gud har jeg satt min lit; jeg vil ikke frykte hva et menneske kan gjøre meg.
17Hva er et menneske, at du gjør så mye av ham, og at du retter ditt hjerte mot ham?
9Hvorfor er du som en mann ute av stand til å hjelpe, en helt som ikke kan frelse? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn. Forlat oss ikke!
6Hvor mye mindre da mennesket, som er en makk, og menneskebarnet, som er en makk?
23Og de skal trøste dere når dere ser deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere forstå at jeg ikke har gjort alt det jeg har gjort i det uten grunn, sier Herren Gud.
11Er Guds trøst lite verdt for deg? Er det noen hemmelig sak hos deg?
17Men den dagen vil jeg redde deg, sier Herren; du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du er redd for.
3Styrk de slappe hender, og gjør de skjelvende knærne faste.
9Vil du fortsatt si til ham som dreper deg: Jeg er en gud? Men du skal være et menneske og ikke Gud i hånden på ham som dreper deg.
10Alle tar til orde og sier til deg: Er også du blitt svak som vi? Er du blitt lik oss?
15For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved å vende om og være rolige skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
25Hvem vil dere da likne meg med, eller hvem er min like? sier Den Hellige.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,
27Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.
24For alle mennesker er som gress, og all menneskelig herlighet som gressets blomst. Gresset visner, og blomsten faller,
5Der ble de grepet av stor frykt, der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til ham som slår leir mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.
22Han troner over jordens krets, og de som bor der er som gresshopper; han spenner himmelen ut som en duk og brer den ut som et telt å bo i.