Jesaja 51:12

Norsk KJV Aug 2025

Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skulle være redd for et menneske som må dø, for et menneskebarn som blir som gress?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 118:6 : 6 Herren er med meg; jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?
  • 1 Pet 1:24 : 24 For alle mennesker er som gress, og all menneskelig herlighet som gressets blomst. Gresset visner, og blomsten faller,
  • Jes 2:22 : 22 Slutt å stole på mennesker, som bare har pust i neseborene! Hva er de å regne for?
  • Jes 51:3 : 3 For Herren skal trøste Sion; han vil trøste alle hennes øde steder. Han vil gjøre ørkenen hennes lik Eden og ødemarken hennes som Herrens hage. Glede og fryd skal finnes der, takk og lovsangens røst.
  • Joh 14:26-27 : 26 Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som min Far skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt jeg har sagt dere. 27 Fred etterlater jeg dere; min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet deres bli grepet av uro, og vær ikke redde.
  • Joh 14:18 : 18 Jeg vil ikke etterlate dere som foreldreløse; jeg kommer til dere.
  • Jes 66:13 : 13 Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; dere skal bli trøstet i Jerusalem.
  • Sal 103:15-16 : 15 Menneskets dager er som gress; han blomstrer som markens blomst. 16 Når vinden farer over den, er den borte, og stedet der den sto, kjenner den ikke lenger.
  • Jes 51:7-8 : 7 Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folk som har min lov i hjertet: Frykt ikke menneskers spott, vær ikke redde for deres hån. 8 For møllen skal ete dem som et klesplagg, og marken skal ete dem som ull. Men min rettferdighet skal være for evig, og min frelse fra slekt til slekt.
  • Jes 40:6-7 : 6 En røst sier: Rop! Jeg sa: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og all deres prakt er som markens blomst. 7 Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.
  • Jes 43:25 : 25 Jeg, ja jeg, er han som utsletter dine overtredelser for min egen skyld, og jeg vil ikke minnes dine synder.
  • Sal 90:5-6 : 5 Du skyller dem bort som en flom; de er som en søvn. Om morgenen er de som gress som spirer opp. 6 Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden blir det skåret av og visner.
  • 2 Kor 1:3-5 : 3 Velsignet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud; 4 han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøsten som Gud trøster oss med. 5 For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus.
  • 2 Kor 7:5-6 : 5 For da vi kom til Makedonia, fant vårt legeme ingen ro; på alle kanter ble vi trengt: utenfra var det strider, innenfra frykt. 6 Men Gud, som trøster dem som er nedbøyet, trøstet oss ved at Titus kom.
  • Jak 1:10-11 : 10 men den rike over at han blir gjort lav; for som gressets blomst skal han forsvinne. 11 For solen står opp med brennende hete og svir gresset; blomsten faller av, og dens skjønnhet forgår. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.
  • Sal 92:7 : 7 Når de onde skyter opp som gress, og når alle urettens arbeidere blomstrer, så er det for at de skal utryddes for alltid.
  • Sal 146:4 : 4 Når ånden forlater ham, vender han tilbake til støvet; den samme dagen går planene hans til grunne.
  • Ordsp 29:26 : 26 Mange søker fyrstens gunst, men enhver får sin dom fra HERREN.
  • Jes 57:15-18 : 15 For så sier Den Høye og Opphøyde, han som bor i evighet, hvis navn er Hellig: Jeg bor i det høye og hellige, og hos den som er sønderbrutt og ydmyk i ånden, for å gi liv til de ydmykes ånd og vekke de sønderbruttes hjerte til liv. 16 For jeg vil ikke føre sak for alltid, og jeg vil ikke være vred i evighet; da ville ånden svinne bort for mitt ansikt, og sjelene som jeg har skapt. 17 For hans grådighets urett var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk trassig videre på sitt hjertes vei. 18 Jeg har sett hans veier og vil lege ham; jeg vil lede ham og gi trøst tilbake til ham og til dem som sørger over ham.
  • Apg 9:31 : 31 Da hadde menighetene fred i hele Judea, Galilea og Samaria og ble bygd opp. De vandret i Herrens frykt og i Den hellige Ånds trøst og økte i antall.
  • Dan 3:16-18 : 16 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg på dette. 17 Om så er, kan vår Gud som vi tjener, frelse oss fra den brennende ildovnen, og han vil frelse oss fra din hånd, konge. 18 Men om ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder og ikke tilbe gullstatuen som du har satt opp.
  • Matt 10:28 : 28 Frykt ikke dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen; frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
  • Luk 12:4-5 : 4 Jeg sier dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som dreper kroppen og deretter ikke kan gjøre mer. 5 Men jeg vil gjøre dere oppmerksomme på hvem dere skal frykte: Frykt ham som, etter at han har tatt livet, har makt til å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Frykt ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 13Og du glemmer Herren, din skaper, han som spente ut himmelen og la jordens grunnvoller, og du har hver dag, hele tiden, fryktet undertrykkerens vrede, som om han sto klar til å ødelegge. Men hvor er nå undertrykkerens vrede?

  • 73%

    13For jeg, Herren din Gud, holder din høyre hånd og sier til deg: Frykt ikke, jeg hjelper deg.

    14Frykt ikke, du mark, Jakob, og dere Israels menn! Jeg hjelper deg, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.

    15Se, jeg gjør deg til en ny, skarp treskeslede med tenner; du skal treske fjell og knuse dem, og gjøre haugene til agner.

  • 13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; dere skal bli trøstet i Jerusalem.

  • 11Hvem var det du fryktet og gruet for, siden du løy og ikke husket meg, ikke tok det til hjertet? Har jeg ikke lenge tiet stille, og derfor frykter du meg ikke?

  • 10Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke motløs, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja, jeg hjelper deg, ja, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.

  • 7Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folk som har min lov i hjertet: Frykt ikke menneskers spott, vær ikke redde for deres hån.

  • 70%

    6En røst sier: Rop! Jeg sa: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og all deres prakt er som markens blomst.

    7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.

  • 70%

    1Den dagen skal du si: Herre, jeg vil prise deg. Om du enn var vred på meg, er din vrede vendt bort, og du har trøstet meg.

    2Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke være redd. For Herren Herren er min styrke og min sang; han er også blitt min frelse.

  • 1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.

  • 22Slutt å stole på mennesker, som bare har pust i neseborene! Hva er de å regne for?

  • 70%

    4Helt til deres alderdom er jeg den samme; helt til grå hår vil jeg bære dere. Jeg har skapt, og jeg skal bære; ja, jeg vil bære og jeg vil frelse dere.

    5Hvem vil dere ligne meg med, gjøre meg lik og sammenligne meg med, så vi skulle være like?

  • 1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn; du er min.

  • 11Vær ikke redde for Babels konge, som dere frykter; vær ikke redde for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og rive dere ut av hans hånd.

  • 12Så sier Herren: Selv om de sitter trygt og også er mange, skal de likevel bli felt når han går fram. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.

  • 19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?

  • 18Når jeg vil trøste meg mot sorgen, blir hjertet mitt kraftløst i meg.

  • 3For Herren skal trøste Sion; han vil trøste alle hennes øde steder. Han vil gjøre ørkenen hennes lik Eden og ødemarken hennes som Herrens hage. Glede og fryd skal finnes der, takk og lovsangens røst.

  • 18Jeg har sett hans veier og vil lege ham; jeg vil lede ham og gi trøst tilbake til ham og til dem som sørger over ham.

  • 3Herre, hva er mennesket, at du bryr deg om det, eller menneskesønnen, at du akter på ham?

  • 15Menneskets dager er som gress; han blomstrer som markens blomst.

  • 68%

    9Se, Herren Gud vil hjelpe meg; hvem er den som vil dømme meg skyldig? Se, de skal alle eldes som et klesplagg; møll skal ete dem opp.

    10Hvem blant dere frykter Herren og hører på hans tjeners røst, som vandrer i mørke og ikke har lys? Han skal stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.

  • 6Derfor kan vi frimodig si: Herren er min hjelper; jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre mot meg?

  • 11Mine dager er som en skygge som svinner, og jeg er visnet som gress.

  • 4Selv om jeg går gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt; for du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.

  • 16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd, for å plante himmelen og legge jordens grunnvoller, og for å si til Sion: Du er mitt folk.

  • 21Du vil øke min storhet og trøste meg på alle kanter.

  • 13Jubl, dere himler; fryd deg, jord! Bryt ut i sang, dere fjell! For HERREN har trøstet sitt folk og forbarmer seg over sine lidende.

  • 11I Gud har jeg satt min lit; jeg vil ikke frykte hva et menneske kan gjøre meg.

  • 17Hva er et menneske, at du gjør så mye av ham, og at du retter ditt hjerte mot ham?

  • 9Hvorfor er du som en mann ute av stand til å hjelpe, en helt som ikke kan frelse? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn. Forlat oss ikke!

  • 6Hvor mye mindre da mennesket, som er en makk, og menneskebarnet, som er en makk?

  • 23Og de skal trøste dere når dere ser deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere forstå at jeg ikke har gjort alt det jeg har gjort i det uten grunn, sier Herren Gud.

  • 11Er Guds trøst lite verdt for deg? Er det noen hemmelig sak hos deg?

  • 17Men den dagen vil jeg redde deg, sier Herren; du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du er redd for.

  • 3Styrk de slappe hender, og gjør de skjelvende knærne faste.

  • 9Vil du fortsatt si til ham som dreper deg: Jeg er en gud? Men du skal være et menneske og ikke Gud i hånden på ham som dreper deg.

  • 10Alle tar til orde og sier til deg: Er også du blitt svak som vi? Er du blitt lik oss?

  • 15For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved å vende om og være rolige skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.

  • 25Hvem vil dere da likne meg med, eller hvem er min like? sier Den Hellige.

  • 3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,

  • 27Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.

  • 24For alle mennesker er som gress, og all menneskelig herlighet som gressets blomst. Gresset visner, og blomsten faller,

  • 5Der ble de grepet av stor frykt, der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til ham som slår leir mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.

  • 22Han troner over jordens krets, og de som bor der er som gresshopper; han spenner himmelen ut som en duk og brer den ut som et telt å bo i.